Tirsdag 12.august, den største miljø- og klimadagen under arrangementet, begynte med at Kirkens Nødhjelp fremla en ny rapport og konkluderte: Norges historiske klimaansvar er langt større enn det dagens klimaforlik tar høyde for. For å ta sin rettferdige del av verdens utslippskutt har Norge ansvar for å kutte utslippene med nesten 300 % innen 2020, sammenlignet med 1990-nivået. Det betyr at Norge, i tillegg til 100 % nasjonale kutt, må bruke betydelige ressurser til å finansiere utslippskutt i andre land.

– Det som ikke ble nevnt i rapporten, men som Bellona mener at nettopp er nødvendig for å nå disse målene, er satsning på karbonnegative løsninger som for eksempel CCS og bio-CCS, sier Silje Lundberg.

Neste klimapost på agendaen: «The Road to Paris», med lederen av FNs klimapanel (IPCC) Rajendra Pachauri i spissen. Pachauris viste stor optimisme i sitt innlegg og oppfordret ved å sitere sin landsmann Ghandi til å ”be the change you want to see in the world” – gå fra ord til handling.

Klimagrilling

Bellona rundet av dagen sammen med Zero, Natur og Ungdom og Energi Norge. – De unge stortingspolitikerne i panelet klarte å løfte debatten og snakke om de faktiske utfordringene vi står overfor i møtet mellom vår oljevirksomhet og vårt klimaansvar, sier Lundberg, ordstyrer under debatten. Hun utfordret panelet på at ikke bare må vi la våre oljeressurser forbli i bakken, men vi må innse at utvinning i Barentshavet ikke er lønnsomt:

– Skattebetalerne dekker i dag milliarder av kroner i underskuddsprosjekter på sokkelen. Et konkret eksempel er Goliat-feltet, som hadde en kostnadssprekk på 7,6 milliarder, noe som dekker lønn for 12.000 lærere eller alternativt 34.000 nye studentboliger, fastslo Lundberg i sitt innspill.

Gode samtaler

I tillegg til en sammensatt politisk agenda er Arendalsuka et sosialt møtepunkt for mange. – Det jeg satte størst pris på var samtalen jeg hadde med Pachauri hvor vi hadde en god gjennomgang av Bellonas to prosjekter, Sahara Forest Project og Ocean Forest, forteller Bellona-leder Frederic Hauge, som også har vært i Arendal de siste dagene. – Vi hadde også en god diskusjon om manglende vitenskapelig forskning på flere felter, fortsetter Hauge:

– For det første er det et stort potensial i å benytte havet til produksjon av biomasse. For det andre er det behov for mer kunnskap om den thermosaline dynamikken i havet, og hvordan denne kan forstyrres som et resultat av økt ferskvannstilførsel ved issmelting. I ytterste konsekvens kan en slik forstyrrelse føre til at Golfstrømmen stopper opp, noe som er svært dramatisk for Norge og andre nord-europeiske land. Begge disse temaene utgjør forskningshull som det er viktig at tettes igjen innen neste IPCC-rapport, konkluderer Hauge, som legger til:

– En virkelig oppsiktsvekkende nyhet fra Pachauri var avslaget IPCC fikk fra de nordiske landene om støtte til å markedsføre og promotere synteserapporten som kommer i oktober.

Synteserapporten skal sammenfatte hovedfunnene fra de tre tidligere rapportene, altså om klimavitenskapelig grunnlag, tilpasningsstrategier og utslippsreduserende tiltak.

Stille før stormen

Det meldes om få nye bidrag i miljø- og klimapolitikken under årets Arendalsuke. – Miljøvernminister Tine Sundtoft har fortsatt et forbedringspotensial når det gjelder å løfte klimadebatten til å forklare alvoret i situasjonen og hva omstillingen i Norge skal bestå av, sier Silje Lundberg.

– Bellona har til nå vært tilbakeholden i å kommentere regjeringens miljøpolitikk ut i fra forståelsen for at det er mye å rydde opp i etter forrige regjering. Vi håper fortsatt at denne regjeringen bedre ser behovet for insentivordninger og rammeverk som skaper forutsigbarhet for næringslivet generelt, men spesielt for fornybarsektoren, fortsetter Lundberg.

– Men Sundtofts ilddåp, statsbudsjettet, nærmer seg og hennes politiske troverdighet er helt avhengig av at hun nå får betydelig politisk gjennomslag der. – Det er greit at hun snakker om subsidiering av fossilindustrien i andre land, men hva med de norske ordningene? etterlyser Lundberg.