– Erna Solberg må brette opp ermene

Erna og Frederic Statsminister Erna Solberg intervjues på Bellonas stand under klimatoppmøtet i Paris. Frederic Hauge i bakgrunnen.

Dette vil særlig kreve enorme kutt i transportsektoren, sier Hauge.

– Nå er det bare for Erna Solberg å brette opp ermene, sier Bellona-lederen.

Europakommisjonen la i dag fram sitt forslag over hvordan utslippskuttene i EU skal fordeles mellom landene. De legger opp til at Norge får det strengeste kravet: 40 prosent.

– Det er helt som forventet. Fordelingen skjer etter landenes økonomi, så det er rett og riktig at Norge får det strengeste kravet, mener Hauge.

 

Dette må Norge gjøre

Miljødirektoratet lagde i fjor en rapport som viser hvordan Norge kan nå forskjellige klimamål. For å oppnå 40 prosent kutt må alle tiltakene på listen gjennomføres. Den omfatter blant annet:

  • Alle nye biler og bybusser må være utslippsfrie fra 2025. Lastebiler og langdistansebusser må bli elektriske eller gå på hydrogen
  • Ferger og båter må få batteri. Store skip må få landstrøm og gå på hydrogen eller gass (LNG)
  • Alle dieseltog må fjernes (Rørosbanen, Nordlandsbanen og Raumabanen).
  • Kjøttforbruket må ned og folk må spise mer mat fra havet. Matsvinnet må ned.
  • Vi må lage mer biogass fra avfall og fra landbruk.
  • Avfallsanlegget på Klemetsrud må få CO2-fangst.
  • Olje- og gasskjeler i bygg må bort.

 

Stor mulighet for Norge

Det høye kravet viser at EU anser Norge til å ha god omstillingsevne, på grunn av god økonomi og en høyt utdannet befolkning.

– Vi har gode forutsetninger og dette kan også bli en stor mulighet for Norge. Dersom politikerne nå er raske, kan ny klimateknologi gi arbeidsplasser og eksportmuligheter for norsk næringsliv, sier Hauge.

Han ser særlig muligheter innen maritim sektor, der Norge ligger langt framme.

– Men skal vi lykkes må politikerne godta at tiltakskostnaden blir høy i starten. Å nå EUs mål vil ikke bli gratis, men den som lykkes vil få et stort marked og spennende muligheter. Med et såpass strengt krav har Norge muligheten til å sette seg i førersetet, sier Hauge.

 

Kravet kan bli enda strengere

Han holder også muligheten åpen for at kravet fra EU blir enda strengere.

– Kommisjonen har basert seg på analyser fra før Brexit og før Paris-avtalen. Derfor forventes det at det kommer en justering senere, hvor særlig mellomøkonomi-land som Spania og Italia må kutte mer. Men dette åpner også for at Norge må ta større kutt, sier Hauge.

Men den virkelig store forskjellen fra Norges tidligere klimamål, er at EU kommer til å holde øye med oss. Land som ikke greier sine mål vil få 8 prosent høyere krav året etter.

– Denne gangen får det konsekvenser om vi feiler. Regjeringen greier trolig ikke 2020-målene i Stortingets klimaforlik. Det har ikke andre konsekvenser enn at politikerne ser på skotuppene sine. Men det holder ikke for EU. Nå må det bli andre boller, sier Hauge.

 

Klima inn i EØS-avtalen

Selv om han er fornøyd, er han ikke med på Vidar Helgesens påstand om at dette er historisk.

– Å kalle dette historisk er å dra det ut av proporsjoner. Nå er det slik det bør være i henhold til EØS-avtalen. Norge kommer ikke slengende lenge etter de andre EU-landene, slik som sist. Men dette er ikke en bilateral avtale, slik regjeringen skryter av, sier Hauge.

Kommisjonens forslag skal nå behandles av Europaparlamentet. Et av de store diskusjonstemaene vil bli muligheten til å kjøpe kvoter. EU har allerede et kvotesystem for industrien, men Kommisjonen vil trolig foreslå at landene også skal kunne kjøpe kvoter til transport, landbruk, bygg og avfall én eller flere ganger.

– Dette vil møte stor motstand i Parlamentet. Bellonas Brussel-kontor skal i alle fall gjøre sitt for at kravene blir så strenge som overhodet mulig, sier Hauge.

 

 

Ellen Viseth

ellen@bellona.no