Regjeringen presenterte sitt statsbudsjett for 2019 på mandag. Samme dag kom også FNs klimapanels spesialrapport om 1,5°C-målet. En av konklusjonene til klimapanelet er at innsatsen for å kutte klimagassutslipp må skaleres opp raskt – et helt fraværende perspektiv i budsjettet.

– Regjeringen nekter å ta inn over seg realitetene. De ser ikke ut til å forstå den største utfordringen vi står overfor i vår tid, og Erna forbereder ikke Norge på den fremtiden vi kommer til å møte, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Bellona-leder, Frederic Hauge Credit: Pål Laukli

Svikter omstillingen av norsk industri

Regjeringen har forpliktet Norge til EUs 2030-mål, som innebærer å redusere utslipp med 40 prosent innen 2030, eller drøyt 20 millioner tonn medregnet kvotepliktig sektor. I statsbudsjettet for 2019 skriver regjeringen at en videreføring av dagens politikk vil føre til utslippskutt på fattige sju millioner tonn CO₂ innen 2030.

– Budsjettet henger verken sammen med eksisterende ambisjoner eller ny kunnskap. Det grønne skiftet er offisielt blitt et grønt ordskifte – også med Venstre i regjering, sier Hauge.
Hvis 2030-målet skal nås, må differansen mellom politikk og mål dekkes gjennom kjøp av klimakvoter. Det innebærer at regjeringen vil betale for omstillingen andre steder. Dette er kortsiktig og lite gjennomtenkt politikk, mener Hauge.

– FNs klimapanel er klare på én ting: Alle utslipp må bort. Det gir ikke lenger mening å betale for de «mest kostnadseffektive» kuttene utenlands – vi må kutte våre egne utslipp likevel.

Norge trenger et klimabudsjett

Bellona har lenge jobbet for en tydeligere klimapolitikk. Ett konkret tiltak er behovet for klargjøring av mål og tiltak, i et landskap tåkelagt av prosenter og intensiteter, ulike referanseår, kvoteplikt og ikke.

– Norge trenger et klimabudsjett. Vi må være tydelige på hva vi skal og hvordan vi skal gjøre det. Noen løsninger kan iverksettes raskt, mens andre må utvikles og kommersialiseres, og dette må det planlegges for, sier Hauge.