Dette har antakelig vært historiens lengste klimatoppmøte. Det skulle vært satt strek kl. 18 fredag 9. desember, men først kl. 05 søndag 11. var det gjort. Her følger en kort oppsummering av vedtakene.

Kyotoavtalen

• Kyotoavtalen fra 1997, som trådte i kraft i 2005, blir forlenget med åtte år frem til 2020. Avtalen gjaldt før COP17 fram til og med 2012.

– Kyotoavtalen er ikke er helt død! Det er et viktig signal og en seier som først og fremst Eus klimakommisær Connie Hedegaard kan ta æren for, sier Johas Helseth fra Bellonas Europakontor.  Helseth fulgte forhandlingene i Durban fra første til siste stund.

Det grønne klimafondet

• Det grønne klimafondet (GCF) som skal bidra med $100 mrd årlig fra senest 2020 er vedtatt. Pengene skal gå til å hjelpe u-land med klimatiltak.

– Det viktigste på kort sikt er at det grønne fondet er vedtatt, sier Frederic Hauge.

– Dette er positivt fordi det sikrer investeringer i klimateknologier. Samtidig vil det gi støtte til fattige land som rammes hardest og i mange tilfeller først, av klimaendringene vi har i vente.

Veikart for ny avtale

• Et veikart for en ny avtale som skal gjelde for alle lands utslipp er vedtatt å munne ut i en protokoll, et juridisk instrument eller et «resultat med juridisk kraft» innen 2015.  Indias forslag, som truet med å blokkere forhandlingene, om at den siste muligheten skulle være et «juridisk resultat» (som kunne bety alt og ingenting) ble altså endret.

• En kommisjon skal nedsettes for å utarbeide detaljene i veikartet tidlig neste år. Det skal være ferdig i 2015. Veikartet vil imidlertid ikke tre i kraft før 2020, og da overta for Kyoto-avtalen. USA, Kina, India og andre land med sterk vekst har dermed fått en lite ønsket utsettelse.

– De kjøper seg tid, mens EU svetter, er Jonas Helseths kommentar.

• Inndelingen mellom annex1-land og utviklingslandene som ikke har uttslippstak viskes nå ut. Det betyr at mellomøkonomiene går med på utslippstak, og at for eksempel Saudi Arabia ikke lenger kan påberope seg status som utviklingsland.

Veikartet som ble vedtatt skal munne ut i en juridisk bindende avtale i 2015. Det vil for alle være et viktig signal, både politisk og økonomisk (i forhold til investeringer i klimateknologier i det kommende tiåret).  Her vil det bli rom for tolkninger, men det er ingen tvil om at vedtaket gir føringer for land som USA , Kina og India om at en bindende avtale skal være på plass i 2015 som skal gjelde fra 2020.

Norges rolle

Frederic Hauge er tydelig på at han mener Norges miljløvernminister Erik Solheim spilte en viktig rolle i arbeidet med å sikre et rammeverk for videre forhandlinger.

– Det var en reell fare for fullstendig kollaps. Solheim fortjener ros for den jobben han har gjort her nede, sier Hauge.

– Han holdt en veldig bra tale, og sa ellers lite, sier  Jonas Helseth. – Solheim unnlot dermed å dra ut tiden. Han var nok med på å bygge bro mellom EU og India.

Norges forhandlingsleder Helge Harboe er fornøyd etter toppmøtet og gir i en oppsummerende sms Sør Afrikas utenriksminister Maite Emily Nkoana-Mashabane mye av æren for å skjære i gjennom:

«Durban slutter som en suksess halvannet døgn på overtid med vedtak om veikart mot bred juridisk avtale som inkluderer alle land, opprettelse av det grønne fondet og en ny forpliktelsesperiode for Kyoto. LCA-tekst (Redd-programmet. Bellona anm.) vedtatt uten endringer. Anspent stemning de to siste døgnene med betydelig usikkerhet om man ville komme i mål. Utenriksminister Mashabane tok etterhvert den styringen vi hadde etterlyst og la til slutt fram Durban-pakken som ”take it or leave it” pakkeløsning. Noen småprotester, men så gikk alt igjennom og ble vedtatt. Forhandlingsmandatet er historisk siden det omfatter alle land inkl. USA, Kina og India, og er mer juridisk bindende enn noe vi har sett før. Erik Solheim bidro som brobygger for å løse siste uenighet om juridisk form i forhandlingsmandatet. Kjempeinnsats av forhandlingsteamet to uker til ende! Og Norge markerte seg på flere områder.»

Forhandlingene

Det har vært lange og harde forhandlinger. Det er kanskje ikke så rart når 194 lands delegater skal diskutere i plenumsmøter hvordan det som til nå har skapt mesteparten av den økonomiske veksten, nemlig bruk av fossil energi, skal reduseres eller renses – uten at det går utover den økonomiske veksten.

–  Sett i forhold til kaoset som har vært i forhandlingene, så er det gledelig at man i det hele tatt har kommet fram til noe, sier Frederic Hauge.

– Nå er et viktig at vi i de rike landene får fortgang i å ta i bruk teknologiene som kan bidra til å redusere klimagassutslippene – og ved hjelp av fotosyntesen; som kan fjerne CO₂ fra atmosfæren.

– Bruk i stor skala vil få ned prisen og gjøre teknologiene enda mer tilgjengelig.