Enighet om forhandlingstekst på CO2-håndtering:

ingressimage_FredCCS.jpg Photo: Foto: Christoffer Hauge Rørtveit

– Svært mange utviklingsland har en eksisterende infrastruktur der de brenner kull til kraftproduksjon, og der få andre alternativer eksisterer for å sikre landene økonomisk vekst, sier Frederic Hauge, som peker på at noen av utviklingslandene slipper ut mer CO2 enn OECD-landene, nettopp grunnet utstrakt bruk av kull, sier Bellonaleder Frederic Hauge.

CCS er jokeren

På sikt må disse landene fange og lagre CO2 fra sin kraftproduksjon dersom det skal være håp for å nå FNs klimamålsetninger. FNs organisasjon for industritutvikling UNIDO og Det internasjonale energibyrået (IEA) viser i sitt veikart fra september til behovet for CCS også i en rekke industrisektorer. Her er kostnadene i mange tilfeller lavere enn for kraftproduksjon, og CDM kan dermed drive teknologien frem på et tidligere tidspunkt. Avtalen skal endelig vedtas av alle partene i FNs klimaforhandlinger.

Veikartet viser at 75 % av disse prosjektene vil måtte komme i u-land innen 2050, da det er der industrien vokser raskest.

Enighet rundt lekkasjespørsmålet

Et av de vanskeligste punktene i forhandlingene har vært usikkerhet rundt ansvaret for eventuelle lekkasjer fra lagringsdepotene. Nå er partene blitt enige om at vertslandet for lagring av CO2 kan velge om det selv vil ta ansvaret for eventuelle CO2-lekkasjer, eller om kjøperne av kvoter skal ta det ansvaret. Videre er det opp til vertslandet hvor mange kvoter som skal settes av til dette formålet. 

– Bekymringen for lekkasje er overdrevet, sier Hauge:

– Dessuten er lekkasjen til atmosfæren 100 prosent uten karbonfangs- og lagring.

Karbonnegative løsninger

Et spesielt viktig bidrag til klimakampen kan CCS levere i de industrisektorer som konverterer biomasse til drivstoff-, energi- eller annen produksjon. I denne sektoren kan man nemlig oppnå såkalte karbonnegative løsninger: når CO2 fra bærekraftig biomasse lagres permanent fjernes CO2 fra atmosfæren. FNs klimapanel m.fl. peker på nettopp denne typen løsninger som nødvendige midler for å stoppe klimaforandringene. Under CDM vil man kunne få kreditert slike negative utslipp, noe som gir et veldig positivt signal.

– Enigheten i dag er et vesentlig bidrag for å finansiere CCS-prosjekter i utviklingsland, sier Frederic Hauge.

Les også Aftenpostens artikkel Jubler over karbonfangst-gjennombrudd.

Kontaktinformasjon:

Kommunikasjonssjef Magnus Borgen (i Durban): magnus@bellona.no, +47 977 28 476

Magnus Borgen

magnus@bellona.no