– En avgift på 15 kroner vil ikke føre til at vi oppfyller Gøteborgprotokollen, sier Marius Holm, nestleder i Bellona.

Regjeringen foreslår at avgiftssatsen settes til 15 kroner pr. kg NOx-utslipp fra 1. januar 2007. SFTs analyse av utslippsreduserende tiltak indikerer at en avgiftssats på dette nivået kan føre til utslippsreduksjoner opp mot 25 000 tonn.

– For det første vet alle at kostnadstallene i tiltaksanalysen er for lave. Dermed vil avgiften garantert ikke redusere Nox- utslippene med 25000 tonn, slik Regjeringen tror. For det andre er 25 000 tonn bare halvparten det vi tenger for å oppfylle våre folkerettslige forpliktelser, sier Holm.

Regjeringen vil i senere budsjetter vurdere utvidelse av avgiftsområdet og behov for satsendringer for å sikre best mulig oppnåelse av Norges forpliktelse. Regjeringen sier den også vil følge utviklingen nøye for å sikre at avgiften og kompensasjonstiltakene bidrar til tilstrekkelig måloppnåelse og overgang til ny teknologi innenfor de berørte næringene.

– Dette blir jo helt uforutsigbart for næringslivet. Først skal avgiften være 15 kroner, og så blir den kanskje 40 kroner, og hvem vet hva den blir i 2009. Det er umulig for næringslivet å investere når betingelsene er så uforutsigbare, sier Holm.

– Med dette utgangspunktet står vi egentlig fortsatt på bar bakke i NOx-politikken. Vi er bare et museskritt nærmere målsettingene. Den forrige Regjeringen gjorde ingenting gjennom fire år, så jobben er ikke lett. Men Regjeringen må bestemme seg. Skal man bruke avgift, må den være så høy at det ikke lønner seg å forurense, og samtidig må man finne ordninger som gjør at norsk konkurranseevne ikke svekkes. Med dette forslaget oppnår man lite miljømessig, men skaper kostnader for mange bedrifter, og masse byråkrati.

Avgift offshore og fond på land
Offshore-sektoren står for en tredjedel av NOx-utslippene, og har store muligheter for utslippsreduksjoner, dersom det settes en høy avgift på NOx. – Ved å erstatte ineffektive gassturbiner på plattformene med energieffektive, store gasskraftverk med CO₂-håndtering på land, og bringe strømmen til plattformen gjennom kabler, kan man både redusere NOx-utslippene og CO₂-utslippene offshore.

– Offshore-sektoren har høy betalingsevne, og avgiften må settes høyere enn i andre sektorer, akkurat som at CO₂-avgiften også er høyere offshore. Med en NOx-avgift på for eksempel 40 kroner per kg, vil store utslippsreduksjoner kunne utløses. I fiskerinæringen, industrien og transportnæringen kan vi finne andre virkemidler, mener Holm.

– Siden Regjeringen åpenbart ikke har kommet i mål med NOx-politikken kan vil like godt sette oss ned ved bordet og finne en alternativ løsning på NOx-problemet. Næringslivsorganisasjoner har i tolvte time fremmet et forslag om et NOx-fond, der bedriftene betaler 10 kroner inn i fondet, og der pengene på fondet bevilges tilbake til NOx-reduserende tiltak. Dette forslaget kom veldig sent, men med Regjeringens forslag er vi uansett så vidt langt bakpå, at vi like godt kan tenke alternativt, mener Holm.

Gøteborgprotokollen av 1999 trådte i kraft 17. mai 2005. Norge har ved ratifikasjon av protokollen blant annet forpliktet seg til å redusere de årlige utslippene av NOx til 156 000 tonn innen 2010. Det må gjennomføres vesentlige nye tiltak innenfor flere sektorer for at Norge skal overholde denne forpliktelsen. Det er viktig å legge rammebetingelsene for nye tiltak nå, slik at de kan gjennomføres i tide til å ha effekt fra 2010.