- I den norske oljedebatten fremstilles petroleumsvirksomhet som omtrent ufarlig. Dette samsvarer ikke med de store miljøkatastrofene vi nå ser på Filippinene og i Libanon og Nigeria, sier Bellonas Kristin Jørgensen. - De fleste ulykker skjer i dag i utviklingsland, men det er viktig å ikke glemme at det stort sett er de samme vestlige aktørene som opererer på verdensbasis, og dermed også står for utslippene, minner hun om.

Alvorlige utslipp som følge av krig i Libanon og en ulykke på Filippinene, føyer seg inn i den endeløse rekken av ødeleggende oljeutslipp verden over. Og i skyggen av kidnappingsdramaet i Nigeria utvikler det seg en økologisk katastrofe som følge av lave miljøkrav fra den korrupte nigerianske regjeringen, og uansvarlig oppførsel fra de store oljeselskapene.
- Vi har ingen garanti for at ikke lignende katastrofer kan skje i våre nærområder, økt aktivitet vil alltid bety økt risiko for ulykker, sier Jørgensen til Bellona Web.

Filippinene
- Dette er en stor katastrofe, sier Geariy Barias, politimester i regionen Visayas, vest på Filippinene til nyhetsbyrået Reuters.- Naturreservatet er ødelagt, og turismen er sterkt berørt, kan han fortelle.
Den filippinske kystvakten sier det kan ta opp til to år å rense opp kysten etter at et tankskip med over 2 millioner liter olje ombord sank i forrige uke. Skipet gikk ned i Panay-golfen mellom øyene Panay og Guimaras, 460 kilometer sør for hovedstaden Manila. Utslippet er det største i landets historie og i tillegg til å ha forurenset et stort verneområde, truer det nå levebrødet til tusenvis av fiskere. Naturreservatet inneholder blant annet 144 forskjellige fiskesorter og 29 forskjellige koraller. Innbyggerne forsøker nå å samle opp oljesølet, som strekker seg ut over nesten 20 nautiske mil, med bildekk, bambus og andre hjemmesnekrede løsninger. Filippinenes regjering har bedt japanske og indonesiske myndigheter om utstyr og hjelp til å begrense spredningen av oljen, og til å stanse lekkasjen fra skipet, som nå ligger på 900 meters dyp. Hittil er 24 kvadratkilometer tilgriset av olje, og 1100 hektar mangroveskog er ødelagt, men så langt har bare 200 av skipets 2350 tonn bunkersolje lekket ut.

Libanon
- Våre kolleger i middelhavsområdet sier at dette kan bli den verste miljøkatastrofen i dette området noensinne, sier fagsjef i WWF, Andreas Tveteraas til Bellona Web
Som følge av de israelske bombetoktene mot Libanon er landets kyst fullstendig tilgriset med olje. Den massive oljeforurensingen skyldes bombingen av kraftverket Jiyeh. En 35.000 liters oljetank ble sprengt i lufta, og størrelsen på utslippet anslås å være mellom 10.000 og 35.000 tonn.

Kristin Jørgensen

Nigeria
- Den store taperen i Nigerias oljeeventyr er miljøet, skrev Dagsavisens Heidi Taksdahl Skjeseth i sin kronikk ”Nigerias dystre oljeeventyr”, forrige onsdag. Afrikas mest folkerike land har hatt oljeutvinning siden 1958, men lokalbefolkningen har sett lite til inntektene. Miljøproblemene knyttet til oljeutvinning er enorme, da de store selskapene kun må betale småpenger i erstatning for miljøødeleggelser. De store menn har lagt sammen tallene og kommet fram til at det er god butikk å gjøre livet surt for den jevne nigerianer.

- Oljeselskapene har en ”tøm og røm-holdning” i Nigeria. De kjører utstyret til det ryker, og så prøver de å lappe det sammen, sier Mekonnen Germiso i Framtiden i Våre Hender (FiVH). – Men det er ikke alltid de tør å prøve å lappe sammen utstyret heller. Når for eksempel en oljeledning ryker blir ofte folk som bor der så ekstremt sinte at oljeselskapene ikke tør å dra inn dit uten væpnet eskorte, sier han til Bellona Web. Sammen med Fellesrådet for Afrika har FiVH utarbeidet en rapport om Statoils virksomheter i Nigeria, den konkluderer med at selvom Statoil langt fra er de verste i klassen, så følger også de helt andre regler i Nigeria enn de gjør i Norge. Lekkasjene fra oljeledninger skyldes dårlig utstyr, sabotasje fra lokale grupper, og også stjeling fra oljeledningene, hvor mye av utslippene som skyldes hva er usikkert, men oljeselskapene hevder at nesten alt skyldes sabotasje.

- Da jeg var der i oktober 2005 fikk vi se et helt enormt skogsområde som var ødelagt etter lekkasje fra en råoljeledning, folkene der hevdet at området var 300-400 hektar stort. Her måtte til slutt oljeselskapet innrømme at lekkasjen skyldtes at ledningen var 40 år gammel og rett og slett hadde gått i stykker, forteller Germiso. – Men erstatningene selskapene må betale er jo ikke mer enn noen hundrelapper eller tusenlapper, og bøter finnes ikke. Staten er jordeier så lokalbefolkningen får bare erstatning for ødelagt avling, og med lav lokal kjøpekraft så blir jo det småpenger, fortsetter han.

Bare i 2004, før de verste urolighetene begynte, regnet Nigerias statsoljeselskap med at så mye som 300.000 fat med olje hadde forsvunnet ut av ledningene. Dette tilsvarer 8-9 Exxon Valdez-ulykker. Store lekkasjer kombinert med myriader av små lekkasjer har gjort stor skade på økosystemer, og ikke minst grunnvannet. Det finnes ingen sikkerhetssoner rundt oljeutvinning. Jordbruk drives rett ved siden av oljebrønnene og både mennesker og dyr blir syke av hydrokarboner i vann og mat.

Et annet stort miljøproblem er flaring, store flammer som brennes der hvor oljen utvinnes for å skille ut gassen.
- Overalt i Niger-deltaet er det store tårn med brennende gass, sier Sigurd Jorde fra Fellesrådet i Afrika, som også var med til Nigeria i oktober. Flaringen fører til at det hvert år slippes ut 43 millioner tonn CO2 i atmosfæren. De lokale konsekvensene er sur nedbør som til og med ødelegger takene på biler, surheten skyldes store utslipp av svovel og NOx fra flaringen.
- Selskapene betaler den lille erstatningssummen, men de rydder jo ikke opp, så det ser ikke pent ut der, sier Jorde til Bellona Web.
- Det er tillatt å flare, men man betale en avgift til den nigerianske stat. Den avgiften er ekstremt lav, sammenlignet med norsk CO2-avgift er det ingenting, avslutter Mekonnen Germiso i FiVH.