- Bellona har i sin klage påpekt at å trekke riggen bort fra brønnen ved utblåsning, er et beredskapstiltak for å redusere konsekvensene av en ulykkeshendelse. Miljørisiko skal imidlertid være akseptabel før man inkluderer beredskapstiltak. Derfor må analysen gjennomføres uten at beredskapstiltak er en del av regnestykket, sier Fossheim
SFT mener derimot at det er greit å inkludere beredskapskrav i regnestykket for miljørisiko. Kystdirektoratet, som er fagdirektorat for kystforvaltningen og beredskapsansvar langs kysten, har derimot en annen oppfatning enn SFT:
”Etter Kystdirektoratets oppfatning bør det forutsettes at i områder med beliggenhet nær sårbare miljøressurser, skal risikoen være akseptabel uten at det er tatt hensyn til beredskap mot akutt forurensing som risikoreduserende tiltak”, skrev Kystdirektoratet så sent som i desember 2005, da de vurderte konsekvensene av 19. konsesjonsrunde.
Bellona påpeker også at da Statoil skulle bore på Tornerose–feltet i Barentshavet inkluderte ikke selskapet denne type beredskapstiltak i sin vurdering av miljørisiko. Det betyr med andre ord at SFT har forskjellig praksis fra oljeselskap til oljeselskap. SFT skriver følgende om den ulike praksisen:
”Igjen er det en viss forskjell i analytisk tilnærming, men begge metodene som er benyttet er risikoanalytisk akseptable.”
Bellona reagerer på SFTs uklare holdning. - Det er underlig at den ulike praksisen for de forskjellige oljeselskapene ikke ser ut til å bekymre Statens forurensningstilsyn i nevneverdig grad, sier Fossheim.