Tall fra oljedirektoratet viser at det i 2009 ble boret flere letebrønner enn noen gang tidligere på norsk sokkel.

Som en konsekvens av at oljebransjen har så stor appetitt på nytt territorium for å hente opp mer gass og olje, er stadig flere av brønnene som bores såkalte høyt-trykk- og høy-temperatur-brønner (HPHT-brønner). HPHT-brønner bores i soner med ekstreme trykk og temperaturer, og de er derfor forbundet med en mye høyere risiko for utblåsning.

– Oljebransjen liker å snakke om teknologisk utvikling, og det hevdes at boringen på norsk sokkel er så trygg og sikker. At stadig flere brønner nå er HPHT-brønner understreker at risikoen for utslipp og ulykker er ganske stor, uansett hva oljebransjen sier, sier Bellona-rådgiver Gøril Tjetland.

Doktorgrad på utblåsninger

Scandpower har gjort beregninger på SINTEFs Offshore Blowout Database som viser at HPHT-brønner har seks ganger større fare for utblåsninger enn andre typer brønner.

Det er ofte knyttet problemer til disse brønnene. Det trenger ikke alltid være på grunn av brønntrykket, det kan også være at marginene mellom poretrykket og oppsprekkingstrykket er små, sier Per Holand, seniorrådgiver i Exprosoft.

Holand har en doktorgrad med utblåsninger som tema, og han snakker i dag på Bellonas ONS-seminar i Stavanger.

5 utblåsninger i året

Holand har samlet informasjon om situasjonen for utblåsninger på internasjonal basis. Det siste tiåret har det vært i gjennomsnitt rundt fem utblåsninger hvert med et potensial for store utslipp.

– Her er det snakk om utblåsninger til overflaten, der man har mistet kontrollen. Flere av disse gjelder imidlertid gass, så det trenger ikke være snakk om så store miljøkonsekvenser, sier Holand og fortsetter:

– Man kan si at fem slike utblåsninger i året er fem for mye. Målet bør selvfølgelig være null utslipp, men det er umulig å få til, akkurat som man aldri kan få gitt en garanti om at det ikke blir flere ulykker i trafikken.

Per Holand er seniorrådgiver i ExproSoft.

(Foto: ExproSoft)