Grønt klimafond i det blå

ingress_image
International Energy Agency (IEA)

    Fakta

  • Grønt klimafond
    • -Klimatoppmøtet i Cancún vedtok å opprette fondet, og sette ned en komité til å forberede etableringen av fondet.
    • -Komiteen har 40 medlemmer, 15 fra industriland og 25 fra utviklingsland.
    • -I Cancún lovte industrilandene å mobilisere 100 milliarder dollar, 5.300 milliarder kroner, hvert år fra 2020.
    • -Forslaget om hvordan fondet skal organiseres og administreres skal legges fram før det neste klimatoppmøtet, i den sørafrikanske byen Durban i desember.

    Kilde: NTB

Forhandlingene om hvordan det såkalte grønne klimafondet skal styres ble avsluttet denne uken. Statssekretær Ketil Lund ledet forhandlingene i Cape Town. De munnet dessverre ikke ut en konkret avtale, men alt håp er ikke ute. Ruth Lothe, 20/10-2011

Sluttteksten ble ikke vraket, men sendes til COP-17 Durban for videre diskusjon der.

– Dette er synd, for hadde partene blitt enige før Durban hadde det vært en etterlengtet innsprøytning av tillit mellom partene, sier Svend Søyland som leder Bellonas internasjonale klimaarbeid.

– Vi er glade for å se at Brasil, Kina, India og Sør-Afrika aksepterte utkastet til hvordan klimafondet skal organiseres og styres.

– Det overrasker ikke at Saudi Arabia - som fortsatt insisterer på å regne seg som et utviklingsland uten utslippsbegrensinger - også avviste teksten som 15 industriland og 25 utviklingsland sammen hadde utviklet, fortsetter Søyland. – Saudi Arabia har alltid vært bakstrevereske i klimaforhandligene.

Durban neste mulighet

Neste stopp blir Durban og da blir det primært et oppgjør mellom Kina og USA om hvordan man skal rapportere og verifisere utslippsreduserende tiltak. Kina har vært uvillig til å gå med på USAs krav og insistert på at Kina selv må kunne velge en rapporteringsform som ikke krenker deres suverenitet.

– Vi er optimisitisk til at kinesiske myndigheter vil etablere utslippstak for sine utslipp fremfor dagens system der de beregner utslippsintensitet i forhold til brutto nasjonalprodukt, sier Søyland.

Hvor skal pengene komme fra?

Den neste store utfordringen er å oppnå enighet om hvordan fondet skal fylles opp med penger. I en situasjon der Kina og flere asiatiske land har penger på bok, og EU og USA har dype problemer med arbeidsløshet og sviktende statsfinanser kan dette bli svært krevende.

Norge og Etiopia la i fjor frem en rapport med anbefalinger til hvordan klimafondet kunne bygges opp, men rapporten har møtt motstand. Forslag til avgift på drivstoff til skip og fly er ikke akseptert, og en nedtrapping av fossilsubsidier til forbrukere og produsenter er fortsatt langt fra å bli gjennomført.

U-land forbi I-land

bodytextimage
Figuren viser utslippsutvikling for enkeltland både i forhold til størrelsen på utslippene og per kapita. (Klikk på figuren for å få større bilde.)
Det internasjonale energibyrået la 18. oktober frem nye tall for å hjelpe delegatene I forkant av Durban møtet. Det mest oppsiktsvekkende er at utviklingslandene nå har gått forbi industrilandene i samlede klimagassutslipp fra fossil energibruk. Denne endringen skyldes delvis den økonomiske krisen i industrilandene. Samlet har utslippene fra I-landene falt med 6,5 prosent, mens den økte med 3,3 prosent i U-landene.

Ti land står i dag for 66 prosent av alle klimautslipp fra fossile kilder. Disse tallene viser at mellomlandene bør etablere utslipptak med topppunkt i utslippene om bare noe få år. Heldigvis ser vi at flere land har klart å løse opp i koplingen mellom økonomiskvekst målt (se figur 4).

 

 

Pressekontakt:

Svend Søyland, internasjonal klimarådgiver, svend@bellona.no , 474 87 930

Ruth Lothe, kommuniksjonsrådgiver, ruth@bellona.no, 905 11 493

Skriv ut
Share |
Copyright © Bellona -- Gjenbruk og ettertrykk anbefales dersom kilde oppgis