Kommentar: Nye muligheter for Norge som energinasjon

Barsebäck stenges, en kommentar

En årelang kamp er kronet med seier når Barsebäck 1 nå er stengt. Etter at saken har versert i årevis etter den svenske folkeavstemningen i 1980 har nå det noe merkelige avstemningingsresultatet endelig fått mening. Den siste tiden har saken versert i det svenske rettsystemet som felte den definitive dommen sent i november 1999. Sydkraft tapte på alle punkter, og det er kun en omgjørelse av vedtaket i EU-domstolen som kan få dette eldgamle atomkraftverket igang igjen, og det tror ikke engang dagens eiere på.


Sannsynligvis er dette begynnelsen på slutten for svensk atomkraftindustri sine anlegg i Sverige. Folkeavstemningen er juridisk gyldig, og enorme kostnader med å demontere atomanleggene må påregnes innen 2012, da skal alle anleggene være stengt.


Idag dekker svensk atomkraft ca 40% av den totale svenske energiforsyningen. Dette skal nå fases ut i løpet av 12 år. Det innebærer enorme utfordringer for svensk kraftforsyning. I alt er den nåværende produksjonen fra svenske atomkraftverk 60 TWH elektrisitet, og selv om svenskene på en bemerkelsesverdig måte har klart å etablere blant annet produksjon av bioenergi i et omfang som vi petroholikere i Norge bare kan drømme om, så er det behov for enorme mengder ny kraft på det skandinaviske kraftmarkedet.


Dette bør være et tankekors ikke minst for Statkraft, som har kjøpt seg inn i Sydkraft og ved sin styrerepresentant har vært en av de mest høylytt aktive for å forsøke å undergrave det svenske folkeavstemningsresulatet.


Et tankekors må det også være for de norske politikere som har ført som offisiell politikk å forsøke å få svenskene til å kjøpe norsk gass. Forsøkene på dette har som kjent vært like mange som mislykkede. Nå er tiden inne for å innse at dette er feilslått. Svenskene har ikke på samme måte som Norge muligheter til å deponere CO2 fra gasskraftverk.


Derfor innebærer kjennelsen i Sveriges Høyesterett en aktualisering av bygging av forurensningsfrie gasskraftverk i Norge. Det er et paradoks at det er de og ikke norske politikere som kan komme til å bli den viktigeste drivkraften for dette. Med nedstengning av 12 reaktorer de neste 12 årene kommer prisene på elektrisitet til å stige, og ingen tror vel lenger at dette kan løses ved å bygge pølsekokere etter prinsippet til Naturkraft.


Seks store Hydrogenkraftverk som Hydro har lansert tidligere vil produsere samme mengde elektrisitet uten at vi trenger å bidra til økt drivhuseffekt. Og da har vi ikke tenkt på resten av det europeiske kraftmarkedet. I Norge har vi en lei tendens til å være mer redd for radioaktivitet enn drivhuseffekten. Dette kan ha noe med vår oljeproduksjon å gjøre. I EU ser vi klare tendenser til å tenke annerledes. Derfor er det nok flere som blir interessert i Norges muligheter til å produsere store mengder kraft forurensningsfritt. Kanskje forstår snart både norske politikere, Statkraft og resten av energiprosusentene i Norge dette. Snart…

Frederic Hauge

frederic@bellona.no