Den siste tiden har matvarekrise og seismikkskyting i sårbare gyteområder utenfor Lofoten og Vesterålen vært sentrale saker i media. For mange er dette to forskjellige spørsmål. Den ene saken handler om behovet for livsviktig mat for mange av verdens fattigste. Den andre saken handler om resursgrunnlaget for fiskerinæringa i Norge. Disse to sakene må sees i sammenheng. De handler begge om behovet for å sikre verdens matresurser.

Tungt ansvar

Norsk fiskerieksport bidrar til å brødfø svært mange mennesker. Derfor hviler det et tungt ansvar på norske politikere når de forvalter ressursene i norske farvann. Og det krever at de tenker lengre enn 50 år fram i tid, eller til neste stortingsvalg for den sak skyld.

Den Nordatlantiske torskestammen er en av de siste gjenværende torskebestandene i verden. Områdene utenfor Lofoten og Vesterålen er dens viktigste gyteområder. På tross av områdenes enorme betydning for norsk fiskeeksport, har flere politikere tatt til orde for at oljeindustrien kan gå hand i hand med fiskerinæringa i disse områdene.

På den andre siden står fiskere fra Lofoten og Vesterålen. De har protestert iherdig mot seismikkskyting utenfor Lofoten og Vesterålen. Den er planlagt å vare i fire måneder, fra mai til september. Norges Fiskarlag sa tidlig fra om at 6 uker på sommertid var det lengste som var mulig å skyte i området, hvis man skulle unngå konflikt i forhold til gytende torsk, og store deler av blåkveitefisket i området.

Har for lite kunnskap

Seismikkskyting truer næringsgrunnlaget til fiskeriene ved at aktiviteten skremmer vekk fisken. Samtidig er folk minst like bekymret for hvilken effekt seismikken har på egg, yngel og larver. Havforskningsinstituttet hevder at det er påvist dødelighet på fiskeegg som er innen 5 meter radius til skytinga. Men man vet lite om hvor hardt dette egentlig kan slå ut, særlig i områder hvor egg, yngel og larver befinner seg så konsentrert over en smal sokkel, som utenfor Vesterålen. Vi har alt for liten kunnskap om dette. Da er det særlig bekymringsverdig at myndighetene nå planlegger å skyte seismikk samtidig som det sannsynligvis er gytende torsk i området.

I tillegg til at seismikkskytingen er planlagt i torskens fødestue, er den lagt til et tidsrom der sildelarver driver oppover fra ”sildeblokkene” utenfor Møre, og opp mot Barentshavet. I fjor utgjorde norsk sildefangst alene 1,5 prosent av all fangst gjort på verdensbasis. Utenfor Møre gyter store mengder av den norske vårgytende silda. Disse larvene starter snart å drive oppover langs norskekysten til oppvekstområdet sitt i Barentshavet. Akkurat der sokkelen er smalest, og larvene derfor mest konsentrert, vil de bli utsatt for Oljedirektoratets massive seismikkskyting. Bellona mener også at all den tid Oljedirektoratet ikke innehar en forurensningstillatelse til å drive med seismikk, utgjør dette ulovlig forurensning.

Regjeringen hevder likevel at de driver en politikk som tilsier sameksistens for begge næringer. Vedtaket om seismikk er nemlig i tråd med den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. Flere sentrale politikere mener derfor at det haster med å gjennomføre seismikken, ellers vil den planlagte revisjonen av forvaltningsplanen i 2010 bli vanskelig å gjennomføre.

Det er da betenkelig at Mareano, miljøkartleggingsprogrammet som ble satt i gang for å dekke opp kunnskapshullene om økologien i Barentshavet, har lidd så kraftig av underbudsjettering, at de ikke kommer til å få fullført sitt arbeid innen 2010. Mens sterke krefter i regjeringen har sikret at den planlagte seismikkskytinga har fått doblet sine bevilgninger for 2008, har miljøkartleggingen blitt avspist med langt mindre enn hva naturforskerne hadde behov for. Hvis miljøkartleggingen får de 157 millioner de mangler, så blir de etter alt å dømme ikke ferdig med kartleggingen før Forvaltningsplanen skal revideres i 2010. Det er et paradoks at det da haster så mye å bli ferdige med seismikkskytinga utenfor Lofoten og Vesterålen, at myndighetene hevder at man er nødt til å skyte, også under torskegytinga.

Vi krever stans

Bellona krever at seismikkskytinga utenfor Vesterålen og Lofoten stanses. Vi vet at vi ikke må forstyrre torskens gyting, og vi har ikke nok kunnskap effektene av seismikk på kort og på lang sikt. Det er uansett ikke noe poeng i å revidere forvaltningsplanen i 2010 når man ikke har de nødvendige miljødata i hende.

I 2010 vil det store slaget om oljevirksomhet i Lofoten stå. Seismikken er bare et av mange slagene hvor Bellona vil stå tett sammen med fiskeriinteressene fram mot da.

Regjeringen kan snakke i store ord om miljø, og bekymre seg så mye de vil over matvaresituasjonen til de fattige. Det viktigste de vil bli målt på, er likevel hvordan de klarer å overføre sine bekymringer til reell politikk her hjemme. Politikk som gjenspeiler det viktige forvalteransvaret over norske resurser. Fiskeriene utgjør næringsgrunnlaget for svært mange, og matforsyningen for enda flere.

Frederic Hauge, leder i Bellona

Denne kommentaren ble også publisert i Fiskeribladet Fiskaren, 16. mai 2008.