Nordsjøen – et presset økosystem

bodytextimage_sildebestand.JPG Photo: (Illustrasjon: Havforskningsinstuttet)

Nordsjøen er, sammenliknet med Barentshavet og Norskehavet, sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. 184 millioner mennesker bor i nedslagsområdet til økosystemet, og Nordsjøen er et av de mest trafikkerte havområdene i verden. Samtidig foregår blant annet et stort fiskeri og betydelig olje- og gassvirksomhet. (HI 2007:100)

Internasjonalt forurensingsregime i Nordsjøen

Forurensingsregimet i Nordsjøen er bygd opp rundt tre pilarer: OSPAR-konvensjonen, de såkalte Nordsjøkonferansene og EU.

  • Oslo-Paris-konvensjonen for beskyttelse av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren, eller OSPAR, trådte i kraft i 1998 og er det primære rammeverket for internasjonalt samarbeid for å beskytte havmiljøet i hele Nordøst-Atlanteren.
  • Nordsjøkonferansene var en serie ministermøter mellom 1984 og 2006, som utarbeidet krav og standarder til utslipp av miljøgifter i Nordsjøen. Erklæringene herfra er seinere blitt adoptert og gjort bindende gjennom EU-lovgivning og gjennom OSPAR.
  •  EU bidrar avgjørende til forurensingsregimet i Nordsjøen gjennom en rekke direktiver, blant annet rammedirektivet for vann fra 2000, og EUs maritime strategi fra 2008.

Siden 1985 har det vært en generell forbedring i forurensingssituasjonen i Nordsjøen. Tilførsel av tungmetaller, olje og næringssalter er betydelig redusert, og dumping av kloakkslam ble stanset i 1998. En del trender gir imidlertid grunn til uro blant havforskerne.

Det oppdages også et stigende antall syntetiske stoffer i havmiljøet, hvis påvirkning på økosystemet er ukjent. Havforskerne understreker at mens ”tradisjonelle” stressfaktorer på økosystemet forblir viktige, vil klimaendringer kunne medføre betydelige konsekvenser på lengre sikt. (HI 2007:100-101)Dette gjelder spesielt effekten av fiskerier, utslipp av olje og kjemikalier fra økt petroleumsvirksomhet og klimaendringer.

Næringssalter

Fordi Nordsjøen er omgitt av relativt befolkningstette landområder, har det vært tilført betydelige mengder uorganiske næringssalter. Næringssalter som fosfor og nitrogen er nødvendige for et velfungerende økosystem, fordi de danner grunnlaget for primærproduksjonen av planteplankton i havet. For store tilførsler kan imidlertid føre til nedslamming og overgjødsling. Dette kan i sin tur medføre økt algevekst, oppblomstring av giftige alger og oksygenmangel. (HI 2007:109)

Kunstig tilførsel av næringssalter til Nordsjøen har blitt sterkt redusert de siste årene. Økosystemet får likevel de næringssaltene det trenger fordi at de største mengdene næringssalt som økosystemet i Nordsjøen trenger, blir transportert fra Atlanterhavet.  (HI 2008:104)

Uorganiske næringssalter blir fortsatt sluppet ut i Nordsjøen og representerer fortsatt et miljøproblem. Havforskerne slo nylig alarm, da det ble kjent at sukkertaren langs kysten av Skagerrak og Vestlandet står i fare for å forsvinne. Sukkertaren er et viktig leveområde for en rekke arter som i sin tur er viktig føde for fisk og fugl. Tapet av sukkertare er nå anslått til henholdsvis 80 og 40 prosent i Skagerrak og på Vestlandet.

Antallet arter og individer av små dyr i algevegetasjonen er redusert med henholdsvis cirka 25 og 75 prosent. Mange av disse er viktig føde for fisk og fugl,  og tilsvarer maten til 50 000 tonn fisk.

CO2-binding

Tap av sukkertare medfører et betydelig tap i stående biomasse, men også tapt CO2-binding til verdi 100 millioner kroner basert på dagens CO2- pris på kr 155/tonn. Verdenshavene absorberer minst en tredjedel av all CO2 som slippes ut. Tapt CO2-binding slik som dette bidrar til at verdenshavenes kapasitet til å lagre CO2 blir mindre, og klimaproblemet blir verre. Klimaforskere advarer nå om at havet er i ferd med å bli mettet på CO2. Årsakene til tapet av sukkertare er sammensatte, men blant de viktigste faktorene er tilførsel av næringssalter fra sjømatoppdrettsindustrien og endring i leveforhold som følge av klimaendringer. (NIVA 2009:5)

Dyreplankton

Dyreplankton er næringsgrunnlag for en rekke av de viktigste fiskeslagene i Nordsjøen. Disse er sårbare for forurensing og klimaendringer, og gir derfor en god indikator på forandringer i økosystemet.
De siste par tiårene har det vært observert en rekke endringer i både mengde, artssammensetning og sesongsykluser av dyreplankton i Nordsjøen. Høyere havtemperatur bidrar til å skyve utbredelsesområdet til flere arter nordover, og overlevelsesevnen til mer sørlige planktonorganismer i Nordsjøen har økt. (HI 2008:106)

Rekruttering

Rekrutteringen til flere av de viktigste fiskebestandene i Nordsjøen har vært dårlig flere år på rad. Havforskerne mener noe av årsaken ligger i overfiske, men forurensing og endringer i miljøforholdene er også viktig. Mengden nordsjøtorsk, rødspette og hvitting har gått ned de siste tiåra, og også nordsjøsild og tobis har svak rekruttering.

  • Trusler mot økosystemet i Nordsjøen 

Skipsfart

Noen av de mest trafikkerte handelsrutene i verden finnes i Nordsjøen. De viktigste miljøkonsekvensene skipsfart i Nordsjøen kan medføre, er innførsel av fremmede arter gjennom ballastvann og skrog, miljøgifter fra antibegroingsmaling på skipsskrog, uhellsutslipp av olje og regulære driftsutslipp av blant annet oljeholdige væsker. (OSPAR QSR II 4 2000:41)

Skipsfart kan spre fremmede arter til nye økosystemer enten gjennom ballastvann som fylles opp et sted og slippes ut et helt annet sted i verden, eller gjennom organismer som fester seg i skroget på skipene. Artsdatabankens svarteliste fra 2007 tyder på at få, om noen, fremmede arter har blitt introdusert i norske farvann gjennom skipsfart. Det er imidlertid en del arter som har blitt introdusert til våre naboland via skipsfart, for dermed å ha spredt seg naturlig til norske farvann. Innførsel av mikroorganismer, plankton og larver gir størst grunn til bekymring. Økende handel gjennom norske farvann øker faren for invasjon av fremmede arter. (SFT 2008:74)

Når det gjelder effektene av regulære driftsutslipp fra skipsfart, eksisterer det i dag lite kunnskap. Skadepotensialet i akutte utslipp har blitt synliggjort flere ganger, sist med forlisene av ”Server” og ”Rocknes”, som begge forulykket nær Bergen. (SFT 2008:75)

Petroleumsvirksomhet

Petroleumsvirksomheten i Nordsjøen kan påvirke økosystemet gjennom akutte uhellsutslipp, og gjennom regulære driftsutslipp. En av de viktigste forurensingskildene fra regulær drift, er utslipp av produksjonsvann. Produksjonsvann er oljeholdig vann som pumpes opp samtidig som olje og gass.

I 2005 ble 413 millioner kubikkmeter produksjonsvann sluppet ut fra oljevirksomheten i Nordsjøen. Av dette ble 150 millioner kubikkmeter sluppet ut i den norske delen av Nordsjøen. Omregnet til ren olje, ble det i 2005 sluppet ut 13 384 tonn ren råolje i Nordsjøen.

På verdensbasis vet man at naturlig lekkasje er kilden til om lag 47 prosent av oljen som slippes ut i havet. I Nordsjøen vet vi ikke hvor mye olje som naturlig lekker ut fra berggrunnen. Økt kunnskap om dette, vil kunne bety at det blir nødvendig med strengere restriksjoner overfor oljeindustrien hva gjelder utslipp av produksjonsvann. (SFT 2008:29)

Når egg og yngel eksponeres for høye konsentrasjoner produksjonsvann, kan effekten på torsk bli blant annet økt dødelighet, redusert vekt og feminisering. I mer realistiske konsentrasjoner har man imidlertid ikke påvist betydelige effekter. Havforskerne vil imidlertid ikke avvise produksjonsvann som en kilde til redusert reproduksjon. Det er fremdeles betydelige kunnskapshull når det gjelder effekter på andre fiskeslag enn torsk, og på dyreplankton, som er fiskeyngelens føde. (HI 2007:153-154)

Fiskeri

Nordsjøen har vært preget av overfiske på en rekke bestander i lengre tid. Nordsjøtorsken er det tydeligste eksempelet, med overbeskatning i mange år og en gytebestand som i dag er på et kritisk nivå. Når fangstkvotene settes. veier ofte næringspolitiske føringer tyngre enn råd fra blant annet Det internasjonale rådet for havforskning, ICES. Trålfisket byr på særlige utfordringer, da bifangst av flere arter på en gang, gjør det vanskelig å håndheve de begrensninger som settes på fiske av hardt beskattede bestander.

Enkelte bestander har vært i god forfatning lenge, og har først i seinere år hatt rekrutteringssvikt. Eksempelvis har nordsjøsilda tatt seg godt opp igjen etter kollapsen på 1970-tallet. Når man likevel ser rekrutteringssvikt flere år på rad, mener Havforskningsinstituttet at det er et tegn på at ikke fiskeriene alene forårsaker problemet. (HI 2007:152)

Påvirkning fra land og luft

Landbaserte utslipp fra elver og avløp er den største kilden til forurensing i Nordsjøen. Samtidig har det skjedd betydelige utslippsreduksjoner i seinere år. Mellom 1990 og 2002 har utslippene av kadmium blitt redusert med 49 prosent, utslippene av bly med 33 prosent og kvikksølv med hele 77 prosent. Utslippene av næringssaltene nitrogen og fosfor er i samme periode redusert med henholdsvis 12 og 33 prosent. (Andresen et al 2008:106, 116)

I den norske sektoren står i dag den voksende havbruksnæringen mellom Lindesnes og Stad for om lag 80 prosent av de menneskeskapte utslippene av fosfor til Nordsjøen. Havbruk står også for 50 prosent av nitrogenutslippene, mens landbruket står for om lag 30 prosent. (SFT 2008:18)

Klimaendringer vil medføre høyere lufttemperatur, og dermed også høyere temperatur i havet i Nordsjøen. Endrede mønster i ferskvannstilførsel fra det norske fastlandet kan også medføre ytterligere endringer. Særlig utslagsgivende kan høyere maksimumstemperatur om sommeren bli. Dette kan medføre problemer for arter som allerede i dag opplever temperaturer på grensen av deres toleransenivå. Andre mer varmekjære arter, også eksotiske arter, vil kunne flytte seg nordover, med ukjente konsekvenser for økosystemet. (SFT 2008:90)

Det finnes imidlertid fortsatt få entydige forskningsresultater om effektene av framtidige klimaendringer på miljøet i Nordsjøen. Mye tyder imidlertid på at mildere vintre i Sør-Norge vil medføre at blant annet raudåten, som fiskelarvene er helt avhengige av, vil flytte seg nordover. Dette vil kunne skape langt dårligere overlevingsforhold for fiskebestandene i Nordsjøen. (HI 2007:153)

Kilder:

Andresen, S., Boasson, E.L. & Hønneland, G. 2008. Internasjonal miljøpolitikk
Artsdatabanken 2006 Norsk Rødliste
Havforskningsinstituttet (HI) 2007 Havets ressurser og miljø 2007
Havforskningsinstituttet (HI) 2008 Havets ressurser og miljø 2008
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) 2009 Sluttrapport fra Sukkertareprosjektet 2005-2008
OSPAR-kommisjonen 2000 Quality Status Report 2000 for the North-East Atlantic, Region II Greater North Sea, Chapter 4: Human Activities

Statens Forurensingstilsyn (SFT) 2008 Knowledge status and gaps for the North Sea – focusing on discharges
Statens Forurensingstilsyn (SFT) 15.05.2008 Utslipp fra olje- og gassindustrien 2007

 

Bellona

info@bellona.no