Klimakur-rapporten som ble lagt frem i dag viser at det ikke mangler på virkemidler og tiltak for å redusere Norges klimagassutslipp. Rapporten inneholder en vurdering av 160 tiltak som kan kutte norske klimagassutslipp med 40 prosent innen 2020.

– Klimakur gir oss det beslutningsgrunnlaget vi behøver, og viser at gjennomføringen av klimaforliket er en marginal kostnad, sier Frederic Hauge, leder i Bellona.

Kan koste fem milliarder kroner

Prislappen på norske klimamål kan bli fem milliarder kroner i året, ifølge Klimakur.

– For et av verdens rikeste land, er denne prisen fullt ut overkommelig. Den som trodde dette skulle bli billig, har vært veldig naiv, sier Hauge.

– Nå blir jobben å få vedtatt forutsigbare og langsiktige rammevilkår i form påbud, reguleringer, bevilgninger og teknologisatsninger for å nå målene et bredt flertall av Stortinget har vedtatt gjennom klimaforliket, sier Marius Holm, nestleder i Bellona.

Ikke nødvendig å doble bensinprinsen

Et av forslagene som ble presentert, inkluderer øking av bensinprisene.

– Vi kan berolige landets bilister med at det finnes andre bedre virkemidler i rapporten enn en dobling av bensinprisen. Menyene som ble presentert må sies å være ytterpunkter, sier Holm.

Må gå foran

Uten en sterk København-avtale er det viktigere enn noensinne at regioner, land og bedrifter går foran for å skape grunnlaget for et bedre resultat på årets klimatoppmøte i Mexico. Under klimatoppmøtet i København ble tillitten mellom rike og fattige land svekket. For å få bevegelse i de internasjonale klimaforhandlingene er det avgjørende at rike land vedtar politikk som resulterer i utslippskutt hjemme.

– Norge har mindre en 1 promille av verdens befolkning, men bidrar med 2-3 prosent av de totale klimagassutslippene gjennom eksport av olje og gass. Det er ingen tvil om at vi har et ansvar for å redusere våre egne utslipp og bidra til teknologiutvikling, sier Holm.

Behov for flere virkemidler

Klimakur slår fast at behovet for nye virkemidler er stort. Vi når ikke målene gjennom forurenser betaler-prinsippet alene. Kvoteregulering av industri og avgifter på transport gir ikke store nok utslippskutt.  

– Det er krevende omstillinger vi skal i gjennom, og vi har aldri trodd det skulle være billig å møte vårt århundres største utfordring. Men selv om mange tiltak krever økonomiske løft, er ikke helheten skremmende. Totalkostnaden med å oppfylle klimaforliket ser ut til å ligge på noen promille av Norges BNP. Dette har vi råd til, sier Holm.

Bellona er fornøyd med at Klimakurarbeidet er gjennomført, og i etterpåklokskap ser nok alle at dette burde vært gjennomført allerede før den forrige klimameldingen. Etatsgruppen har gjort et imponerende stykke arbeid, ved å vurdere 160 tiltak fordelt på fem sektorer.

Bellonas arbeid med klimakur

Bellona har lenge jobbet for at ulike regjeringen skal gjennomføre virkemidler som fører til klimagassutslipp. I 2001 lanserte Bellona rapporten ”Virkemidler som virker”. I 2007 presenterte Bellona en sektorbasert strategi for å kutte utslippene med 30 prosent. I 2009 ble Bellonas helhetlige klimaplan for Norge presentert, et innspill til Klimakur-prosessen som viser at det er mulig å redusere norske klimagassutslipp med 30 prosent innen 2020.

– Vi er glad for at det faglige grunnlaget for klimapolitikken nå skal på høring i tre måneder, og at bakgrunnstall og analyser er offentlig tilgjengelig. Bellona kommer til å snu hver stein i klimakurrapportene, og involvere næringsliv og samfunnsliv i debatten om hvilke av forslagene i klimakur vi vil anbefale for politikerne, avslutter Holm.

Kontaktpersoner for pressen:
Nestleder i Bellona Marius Holm: 95721632, mariush@bellona.no
Informasjonsansvarlig i Bellona Tone Foss Aspevoll: 91720267