Kildene til oljesøl kan deles i tre kategorier:

• Landbaserte utslipp (tankanlegg, industri, rørlekkasjer med mer)
• Skip (kysttrafikk, oljetankskip, vrak)
• Offshore (bøyelasting – direkte lasting av oljetankere fra bøye ved produksjonsplattformene, uhell på plattformer og liknende)

I perioden 2003 – 2008 ble det rapportert inn 2442 tilfeller av oljesøl til Kystverket. I denne perioden var offshore den største bidragsyteren med over 8 000 kubikkmeter olje – over halvparten av alt oljesøl i perioden. Likevel utgjør utslipp som følge av skipshavarier den største belastningen på norskekysten. Slike havarier skjer med ujevne mellomrom langs hele kysten, senest «Full City» som havarerte på Telemarkskysten sommeren 2009.

Dette havariet medførte et utslipp av mellom 50 og 200 tonn tungolje (IF 180) som tilgriset 120 kilometer kystlinje i Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Oppryddingsaksjonen involverte flere hundre frivillige, og kostnaden er beregnet til omlag 200 mill. kroner.

Organisering av beredskapen

Den norske oljevernberedskapen er fordelt på tre organer;

• Kommunal beredskap (34 interkommunale utvalg mot akutt forurensing)
• Kystverket (som har ansvar for statlige aksjoner)
• NOFO (Norsk Oljevernforening For Operatørselskap)

Den interkommunale beredskapen skal håndtere mindre uhell og bistå Kystverket under større statlige aksjoner. De har beredskapsplaner, utstyr og personell tilpasset de lokale forholdene.

Kystverket trer inn når større hendelser inntreffer og overtar aksjonsansvaret fra IUA (Interkommunale Utvalg mot Akutt Forurensning) eller når de finner det nødvendig. Kystverkets myndighet er regulert av forurensingsloven. De har egen beredskapsavdeling lokalisert i Horten, med døgnkontinuerlig beredskap. Det er etablert 15 beredskapsdepoter langs hele kysten og Svalbard, samt fire beredskapsfartøyer og et overvåkingsfly til bruk under aksjoner.

NOFO ble etablert i 1978 av selskaper som utvinner olje og gass på norsk sokkel, og har ansvar for hendelser i forbindelse med olje og gassvirksomhet. NOFO har 5 depoter fra Stavanger i sør til Hammerfest i nord og 25 fartøy for opptak av olje samt 18 systemer bestående av lenser og oljeopptakere, i tillegg til dispergeringsmidler og annet utstyr.

NOFO har også etablert avtaler med Kystvakten, Redningsselskapet, Forsvaret, Sivilforsvaret, oljeselskapene, raffineriene og private selskaper om at disse innkalles etter behov ved en hendelse.

Risikobildet

Skipstrafikken langs norskekysten er stor, og vokser for hvert år. Den består av passasjertransport, transport av gods, fiskefartøy og militær aktivitet. De vanligste årsakene til uhell som medfører oljeutslipp er grunnstøting (som oftest skyldes feilnavigering og tekniske problemer), kollisjon mellom to fartøy, at skip synker (i uvær eller tekniske problemer), og direkte utslipp (som både skjer bevisst og ubevisst).

Prognosene for skipstrafikken i fremtiden er usikre, og avhenger spesielt av hvordan transport av olje og gass fra Barentshavet og Russland vil utvikle seg.

Skipstrafikken øker, spesielt oljetransport fra Russland som har økt kraftig i årene 2007, 2008 og 2009. I 2009 regner en med frakt av nærmere 20 millioner tonn olje fra Russland.

Kystverket antar at kysttrafikken vil stige med i underkant av 1 prosent hvert år. Det er etablert en statlig slepebåtberedskap for Troms og Finnmark i forbindelse med oljetransporten fra Russland. Etter «Full City»-hendelsen juli 2009 ble det også besluttet å etablere en statlig slepebåtberedskap for strekningen fra Risør til Egersund.

Photo: (Foto: Marius Dalen/Bellona)

Oljeaktiviteten forflytter seg stadig nordover og nærmere land. Vedtaket om å tillate utvinning på Goliatfeltet utenfor Sørøya i Finnmark vil sette beredskapen på prøve, både med tanke på uhell, ukontrollert utblåsning og bøyelasting av oljetankskip. Aldri har et oljefelt så nært land blitt åpnet for utvinning.

Oljevernberedskap i våre nordlige farvann har også flere utfordringer som lavere temperatur, mørketid, større avstander, lavere befolkningstetthet, og økosystemer med større sårbarhet. Det er derfor noe helt annet å drive oljevern i disse områdene enn det er lenger sør på kysten.

Hull i beredskapen

Oljevernberedskap vil aldri kunne oppnå 100 prosent garanti mot miljøskade ved oljeutslipp. Vårt viktigste verktøy for oppsamling av olje i dag er oljelenser. De beste oljelensene på markedet fungerer tilfredsstillende i opp til omkring 3 meters bølgehøyde. Norskekysten er en av de mest værharde kyststrekninger i verden. I store deler av vinterhalvåret er det bølgehøyder på over 3 meter utenfor kysten av Vestlandet og Nord-Norge. Dette betyr i praksis at hvis oljesøl skjer i dårlig vær, har vi ingen reelle metoder for oppsamling av olje.

I Norge har vi også definert dispergeringsmidler som en metode for begrensing av konsekvenser av oljesøl. Dispergeringsmidler er et kjemisk produkt som spalter oljen slik at oljen blandes ned i vannmassene. Det vil redusere skader på sjøfugl og hindre oljen i å treffe kysten. Oljen blir likevel ikke borte, og vil i stedet kunne skade egg, larver, plankton, krill og andre organismer som ikke kan «rømme» fra oljeforurensede vannmasser.

Oljevernberedskapen er dimensjonert ut fra en ”verstefallsanalyse” av oljesøl på opptil 20.000 tonn. I praksis vil det si at vi ikke har kapasitet til å håndtere uhell der oljeutslippene er større, for eksempel ved utslipp fra tankskip eller ukontrollerte utslipp på over 20.000 tonn olje fra boreinstallasjoner.

Ressursbruk og organisering

Norskekysten er arbeidsplass for mange, og mange av disse arbeidsplassene er avhengige av et rent hav. Dermed er det også mye ressurser og kompetanse om lokale og nasjonale forhold tilgjengelig. Potensialet for å utnytte denne kapasiteten er stort. Hverken fiskeflåten eller materiell og mannskaper knyttet til oppdrettsnæringen er integrert i beredskapen i dag. Også Redningsselskapets og forsvarets ressurser har potensial til å øke kvaliteten på oljevernberedskapen langs kysten.

Det er også mye lokal kompetanse om sjøfugl og andre sårbare naturressurser som ikke er integrert i beredskapsapparatet.

Skipssikkerhet

Å forhindre skip i å havarere er den mest effektive måten å drive oljevern på.

Referanser

Kystverkets årsrapport 2008

Langesunds blad om kostnader ved Full City aksjonen

Kystverkets samleside om Full City aksjonen

Oversikt IUA

Forurensingsloven

Liste over tidligere havarier med oljesøl