– Rapporten fra Petroleumstilsynet er en fullstendig slakt av Statoil, og bekrefter at tilsynet er enig i det Bellona har hevdet fra første dag: Statoil har underdrevet faren for en alvorlig ulykke på Gullfaks C, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Han påpeker at problemene på Gullfaks C oppsto samtidig som det ble jobbet på spreng for å stanse utslippet fra Macondo-brønnen i Mexicogolfen, etter Deepwater Horizon-ulykken. Det var imidlertid vanskelig å få ut konkret informasjon fra Statoil i de to månedene fra 19. mai til 14. juli som trykksituasjonen var ute av kontroll og produksjonen stanset.

Hemmelighold

– Statoil har gjennom hele hendelsesforløpet holdt tilbake informasjon og hatt en  kommunikasjonsstrategi om hemmelighold som vi aldri tidligere har sett fra oljeindustrien. Allerede et par dager etter trykkendringen 19. mai sa vi at dette var en situasjon med storulykkepotensial, men det ble kategorisk tilbakevist fra Statoil, påpeker Hauge.

Han utdyper: – Statoil må ha visst hvor alvorlig dette var. Det at de i mange dager nektet å bekrefte at borestrengen satt fast, og at de ikke ville opplyse om hvor store mengder med boreslam de brukte for å gjenopprette kontrollen med brønnen, indikerer at de har forstått alvoret – og at det her var snakk om storulykkespotensial. Men de har ikke villet innrømme det offentlig. I stedet har de vært så arrogante at de har sendt ut pressemeldinger om at de ansatte sov godt om natten, sier Bellona-lederen, som tilføyer:

– Den mengden med varlser om at noe var galt var så stor at det ikke lenger er snakk om en varsellampe, men et helt blinkende diskotek. Dette vitner om en organisasjon som ikke tar sikkerhet og miljø på alvor.

Anmeldelse på vei

Petroleumstilsynet (Ptil) påpeker også i sin rapport at Statoil ikke har lært eller tatt konsekvensene av alvorlige hendelser som Snorre A i 2004 (overhengende fare for gasseksplosjon), Statfjord A i 2008 (oljelekkasje i skaftet) og lekkasjene fra injeksjonsbrønnene i perioden 2007-2010.

– Hvor mange ganger skal ledelsen i Statoil få lov til å si at de skal lære – når de faktisk aldri lærer? Vi har lenge sagt at dette må politietterforskes, og vi går derfor til anmeldelse av Statoil i dag, for en rekke systematiske brudd på flere av sikkerhetsforskriftene, sier Hauge.

40 avvik, fire pålegg

Ptil påpeker rundt 40 avvik fra regelverket i sin rapport, og har kommet med varsel om fire pålegg med relativt korte frister. Innen 1. januar skal selskapet ha kartlagt hvorfor viktige mangler ikke ble fanget opp underveis i prosessen, og ha forbedret arbeidsprosessene.

Før 1. juli 2011 skal Statoil ha klar en vurdering av hvorfor de ikke har tatt lærdom av gassutblåsningen på Snorre A i 2004 og iverksette tiltak for hele selskapet. Før jul 2011 skal Statoil ha klar en forpliktende plan for hvordan arbeidet skal iverksettes og følges opp.

Frederic Hauge lurer på hvor nære på man var en eksplosjon på Gullfaks C i vår: – Statoil uttalte selv at det var en 50/50 risiko for en undergrunnsutblåsning. Når Ptil påpeker at Statoil har undervurdert risikoen, er det skummelt å tenke på hvor nære vi faktisk kan ha vært.

Vi sendte for øvrig 20 spørsmål til Statoil i sommer, der vi etterlyste informasjon om flere forhold på Gullfaks C. Vi fikk aldri svar, sier Hauge.

Sammenligner med Deepwater Horizon

Bellona-lederen har tidligere trukket paralleller mellom Gullfaks C-hendelsen og Deepwater Horizon-ulykken – og han opplever at konklusjonene i Ptils granskningsrapport forsterker grunnlaget for en slik sammenligning:

– Nå som både Statoil og Ptil har presentert hver sin granskningsrapport, styrker vår sammenligning seg i at det er funnet flere forhold som er like i de to tilfellene. For det første er det snakk om dårlig casing og dårlig sement i begge tilfeller. Trykkbalansert boring har også vært en utfordring for begge plattformene. For Gullfaks C sin del har ikke Statoil greid å holde seg innenfor marginene i borevinduet.

Kritikk av ledelsen

Ptil retter også i sin rapport sterk kritikk til ledelsen av Statoil. Et sted i rapporten står det: «Ledelsen, på alle nivå, har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp at planlegging av operasjonen ble gjennomført i henhold til selskapets krav, HMS policy og strategi.»

– Det som beskrives er en ukultur som ledelsen må ta ansvar for og konsekvensene av. Og så må styret vurdere hvilke konsekvenser det må få for ledelsen. Men, en ting som er særdeles viktig her, er at det ikke skapes et inntrykk av at ukulturen kun er til stede på Gullfaks – og at problemet er løst bare man rydder opp på Gullfaks. Vi mener det er en ukultur generelt i Statoil som man må rydde opp i snarest, sier Hauge.

Kritikk mot Ptil

Mandag ble det innført borestans på Gullfaks A, B og C etter et møte mellom Statoil og Ptil. Ptil har selv måttet tåle kritikk for at de ikke har krevd borestans på Gullfaks C tidligere.

– Kritikken fra vår side var først og fremst basert på at Ptil i direkte kommunikasjon med oss toet sine hender og viste til Statoil når vi stilte spørsmål, og sa at dette måtte Statoil selv svare på. Ptil var ikke i stand til å rettlede Statoil. Vi mener at Ptil må få tilført langt flere ressurser enn de har i dag, for å sikre at de har både kompetanse og kapasitet til å følge opp oljeindustrien. En fem- eller tidobling i antall ansatte burde være et mål, sier Hauge.

Bellona har også tidligere kommentert Ptils ressurssituasjon i en høringsuttalelse som ble sendt inn tidligere i høst, i forbindelse med oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

Det er et annet moment i debatten, påpeker Hauge. – Vi mener hendelser som Gullfaks C og den ekstremt dårlige håndteringen fra Statoils side samt selskapets manglende evne til å lære av alvorlige hendelser, understreker vårt argument om at vi ikke må tillate oljevirksomhet i sårbare miljøer som i nord.