Lørdag 4. desember gikk alarmen på Gullfaks B, under en rutinemessig vedlikeholdsoperasjon. En strupeventil skulle skiftes ut, og ifølge det Bellona har fått opplyst glemte man i prosessen å stenge to ventiler før arbeidet ble iverksatt.

I tillegg viste det seg at to ventiler som skulle fungere som sikkerhetsventiler var deaktivtert. Dermed lekket det ut gass fra brønnen i en initiell høy rate (1,2 kg/s) – og lekkasjen varte i en time. Dette medførte en situasjon på innretningen som etter Petroleumstilsynets egen definisjon karakteriseres som alvorlig.

Statoil med bind for øynene

Petroleumstilsynet har iverksatt granskning, og reiste i går ut til Gullfaks B.

– Her tyder alt på at hendelsen på Gullfaks B ikke var en mekanisk feil, men  en menneskelig feil som skjer fordi Statoil fremdeles ikke evner å kvalitetssikre risikofylte opersajoner. Selskapet har igjen bevist at de mangler fungerende kontrollrutiner, sier fagrådgiver Sigurd Enge i Bellona.

Han er rystet over at en slik alvorlig hendelse kan skje igjen, etter en rekke alvorlige hendelser på Gullfaksfeltet det siste året: – Bellonaleder Frederic Hauge kalte varselsignalene i forkant av lekkasjen i C-06 brønnen på Gullfaks C for et «blinkende diskotek». Nå begynner jeg å lure på om deler av Statoils ledelse har bind for øynene, sier Enge.

Gasslekkasjen på Gullfaks B oppsto dagen etter at Statoil informerte om at selskapet har besluttet å gjenoppta bore- og brønnoperasjoner på Gullfaks-feltet.

Gjenopptar boreaktiviteten

All bore- og brønnaktivitet på Gullfaks A, B og C ble stanset 10. november, etter at Statoil ble kalt inn til et møte hos Petroleumstilsynet (Ptil). De hadde da nylig overlevert sin egen interne granskningsrapport etter nestenulykken på Gullfaks C i mai.

Ptil kom med resultatene fra sin granskning av samme hendelse 19. november, og den inneholdt sterk kritikk av Statoils håndtering. Ptil uttrykte blant annet bekymring for sikkerhetsfokuset til Statoil – og påpekte flere regelbrudd.

Til Bellonas nettsider uttalte Ptils pressetalskvinne Inger Anda blant annet at «Statoil skal bekrefte overfor oss at de har kontroll på sikkerheten. Den må være på plass før vi kan godta gjenopptakelse av aktiviteten».

Når Statoil nå gjenopptar boreaktiviteten, er det etter at Ptil har gått gjennom Statoils sikkerhetsplaner for bore- og brønnaktiviteten på Gullfaks.

Forventer ny kontroll

Bellona har fulgt utviklingen på Gullfaks-feltet tett, og særlig etter nestenulykken i mai i år. Miljøstiftelsen har sett på boreplanen for Gullfaks, som Statoil presenterte for Ptil i januar i år.

– Boreplanen viser at selskapet hadde planlagt å bore 7 sidesteg med trykkbalansert boring frem mot midten av 2012. I tillegg kommer 7-8 konvensjonelle sidesteg og flere re-komplementeringer. Vi håper at Statoil i lys av lekkasjen i brønn C-06 foretar en ny kontroll av integriteten til de gamle brønnbanene som sidestegene skal bores fra før man setter i gang trykkbalansert boring på C-18A og B-11 A, sier fagrådgiver i Bellona, Gøril Tjetland.

Hun påpeker også at det i boreplanen er lagt opp til 6 sidesteg som skulle bores konvensjonelt. – For de av disse som skal bores gjennom høytrykksonen mener Bellona at man må revurdere boremetoden med tanke på poretrykk og fraktureringstrykk. Spesielt kritisk er det for A-18A (skulle ha vært ferdig i løpet av andre kvartal i år), B-42 G (skulle ha vært ferdig boret tredje kvartal 2010) og C-38A (som skulle ha vært ferdig boret nå i fjerde kvartal 2010). Ingen av disse er påbegynt ennå. Bellona stiller spørsmål ved om tilstrekkelig dokumentasjon for disse brønnene er fremvist Petroleumstilsynet, sier Tjetland.

Photo: (Illustrasjon: Statoil)

Bekymringsfull trykkoppbygging

Bekymringen fra Bellonas side ligger i at man har opplevd høyere trykk i undergrunnen enn det som har vært observert tidligere. Og dette er et felt man bør ha god kunnskap om, med tanke på at det er boret i overkant av 160 brønner og godt over 50 sidesteg til eksisterende brønnbaner på Gullfaks-feltet. Spørsmålet er dermed: Hva skyldes trykkoppbyggingen og hvordan kommer den til å arte seg fremover?

– Nye boreplaner løser ikke den utfordrende situasjonen i undergrunnen, påpeker Tjetland. Hun fortsetter: – En trykkoppbygging tilsvarende den man observerer på Gullfaks kan skyldes intrusjoner av hydrokarboner og vann fra reservoaret under, eller fra vanninjeksjon fra brønner på feltet. Når undergrunnen blir utsatt for spenninger kan integriteten forverres. Det er et slikt scenario Bellona frykter kan utspille seg på Gullfaks, sier Bellona-rådgiveren.

Statoil viser i sin granskingsrapport etter brønnkontrollhendelsen 19. mai 2010 i brønn C-06 til at risikoen for en havbunnsutblåsning var lav. Rapporten begrunner dette med at Hordaland-sander i undergrunnen kan ta opp i seg store mengder gass, olje og boreslam. Men lekkasje-punktet i brønn C-06 lå over disse sandlagene, og bergartene som det lekket til har mye lettere for å sprekke helt opp til havbunnen.