I en sak på Statoils nettsider anklages Bellona for å vise til ukorrekte vitenskapelige data.

Etter enda en grundig gjennomgang av faktagrunnlaget i saken, stiller sivilingeniør og Bellona-rådgiver Gøril Tjetland seg uforstående til Statoils anklager.

– Faktum er at vi refererer til de samme dataene og forskningsresultatene som Statoil selv viser til når de beskylder Bellona for å komme med ukorrekte påstander.

Bruker Statoils egne opplysninger

Utgangspunktet for ordstriden er et notat Bellona utarbeidet i forkant av møtet med miljøvernminister Erik Solheim i februar i år.

Notatet baserer seg på brev fra Statoil til Olje- og Energidepartementet. I disse brevene uttrykker Statoil at ”risikoen knyttet til at aminteknologi ikke lar seg anvende er høyere nå enn i 2009”. Denne metoden for å rense CO₂-utslipp skulle etter planen anvendes på raffineriet og gasskraftverket på Mongstad.

Bak Statoils utspill lå utslippstillatelsen til teknologisenteret på Mongstad. Denne utslippstillatelsen er viktig fordi utslippsgrensene som settes er med på å bestemme designet til CO_2-renseprosessen. For eksempel vil strenge krav til utslipp muligens medføre at etterbehandling av røykgassen som har gått gjennom renseanlegget er nødvendig. På teknologisenteret på Mongstad består denne etterbehandlingen i at man fjerner aminer i en vannvask.

I begge brevene konkluderer Statoil med at usikkerheten rundt aminbasert CO₂-rensing er høyere enn tidligere antatt. Disse påstandene benyttes videre som påskudd til å utsette investeringsbeslutningen på Mongstad ytterligere, – fra 2012 til 2016.

Bellona finner, i likhet med SINTEF, KLIF og Aker Clean Carbon, ikke belegg for Statoils påstander om at usikkerheten knyttet til aminbasert renseteknologi er større i dag enn den var i 2009 da Statoil utredet planer for fullskala CO₂-rensing på Mongstad.

I notatet stiller Bellona spørsmålstegn ved datagrunnlaget og metodene som legges til grunn i utslippssøknaden for teknologisenteret på Mongstad. I Statoils tilsvar til Bellona refererer selskapet til den samme informasjonen som Bellona legger til grunn i sitt notat. Av dette leser Bellona at også Statoil ønsker å oppdatere utslippssøknaden.

Venter på svar

Tjetland forteller videre at Statoil i sitt tilsvar ikke berører en av Bellonas sentrale utfordringer.

– Vi har tidligere hevdet at Statoil baserte seg på én enkelt og ikke-representativ testprøve i sin utslippssøknad for teknologisenteret på Mongstad. I Statoils nettsak har de ganske enkelt ikke berørt dette punktet. Vi vil benytte anledningen til å minne Statoil på at vi fremdeles gjerne tar imot avklarende informasjon.

Bestrider egne resultater

I dokumentet der de imøtegår Bellona, skriver Statoil at ytterligere reduksjoner i NO_x -utslippene fra et renseanlegg ikke er en mulig løsning for å redusere eventuelle skadelige aminutslipp.

Statoil uttaler også til et bransjemagasin for CO₂-håndtering at NO_x -rensing ikke har noen innvirkning på dannelsen av nitrosaminer og nitraaminer i atmosfæren.

– Da er det overraskende at Statoils egne studier påviser det motsatte, sier Tjetland.

Nivået av NO_x-gasser er viktig fordi de kan reagere med aminene i renseanlegget og danne nitraminer og nitrosaminer, som man ønsker så lite som mulig av. Bellona mener at man skal bruke alle muligheter til å redusere utslipp av både aminer og miljøskadelige stoffer som NO_x

– Statoil skaper igjen unødvendig usikkerhet rundt et problem som både forskningsmiljø og leverandørindustri mener er håndterbart. Dersom Statoil mener at usikkerheten knyttet til aminbasert CO₂-rensing ikke er håndterbar bør vi få en bedre begrunnelse.

For mer detaljert informasjon se Bellonas svar til Statoil i fagtidsskriftet Carbon Capture Journal.