Selv om etterspørsel etter gass til oppvarming i husholdningssektoren vil synke på grunn av økt energieffektivisering, regner Kommisjonen med at industri- og kraftsektoren vil opprettholde etterspørselen noe i overkant av dagens nivå frem mot 2050.

Forutsetter CCS og riktig pris

For at gass skal fortsette å spille en rolle i Europa, setter Kommisjonen imidlertid to viktige vilkår. For det første må forbrenning av gass foregå med karbonfangst og lagring (CCS) fra rundt 2030. Får vi ikke utviklet CCS i kommersiell skala vil etterspørselen etter gass reduseres til back up for fornybart, fordi utslippene blir for høye.

For det andre må prisen på gass klarere frakobles prisen på olje.

Dagens lite fleksible langsiktige kontrakter må også avvikles og mykes opp for at gassen kan bli konkurransedyktig i forhold til andre fossile kilder.  Selv om gasskraft verk kan ha lavere investeringskostnader enn fornybar kraft, peker veikartet på at langsiktige operasjonskostnader er langt høyere for gass enn fornybart, og at levetiden for gasskraftverk er kortere.

En rekke forbehold

– Kommisjonen tar her en rekke forbehold – og mye tyder på at gass vil ha veldig ulike roller i henholdsvis 2020 og 2050, påpeker Bellona-leder Frederic Hauge.

Frem til 2030/2035 vil gass kunne bidra til lavere utslipp som erstatning for kull og olje – selv uten rensing av CO₂. Dette fordi gass har lavere utslipp av klimagasser når den brennes enn både olje og kull. Basert på dette gir også Kommisjonen uttrykk for at gass kan komme til å spille en stadig viktigere rolle i fremtiden, særlig ettersom teknologien utvikles.

Et marked i endring

Dessuten er dagens globale gassmarked i endring, påpeker Kommisjonen. LNG – flytende naturgass – har gjort det enklere å transportere gass uavhengig av rørledninger.

Skifergass og andre «ukonvensjonelle gasskilder» er blitt nye, potensielle energikilder i og rundt Europa – noe som kan bidra til å dempe uroen for at EU vil være avhengig av gassimport. Men – igjen et forbehold – Kommisjonen understreker også at det er usikkert når disse ukonvensjonelle gasskildene eventuelt kan få betydning. Miljømessige konsekvenser av skifergass må også kartlegges og etableres.

Det økonomiske aspektet er også ganske tvetydig. Kommisjonen påpeker innledningsvis at investorer som satser på gasskraftutbygging kan være ganske trygge på at det lønner seg.

Det koster relativt lite å bygge gasskraftverk; investeringskostnadene er lavere enn for andre energiformer og kraftverkene er relativt fleksible i bruk. Men – samtidig påpeker Kommisjonen at «i fremtiden» (uten å tidfeste det ytterligere), vil driftskostnadene ved gasskraftverk overstige kostnadene ved utslippsfrie løsninger.

– Fornybar energi er fremtiden

– Når Europa nå står overfor store omstillinger som krever en ny investeringstakt, mener Bellona at det først og fremst bør investeres i å bygge infrastruktur for fornybar energi. Det er der fremtiden ligger, påpeker Janne Stene, leder for Bellonas energiarbeid.

– Når det gjelder det eksisterende markedet – og tiden frem mot 2030, må vi nok fortsatt regne fossile energikilder som olje og gass inn i energimiksen. For disse energikildene er det desto viktigere å få implementert karbonfangst og -lagring, slik at de bidrar til å bremse den svært negative utviklingen som de globale klimagassutslippene har nå, legger Stene til.

For mer informasjon, kontakt:

Leder for energiavdelingen Janne Stene, janne@bellona.no, 954 75 122