Olje-HMS svømmer i EU-motstand

frontpageingressimage_alg_bp_deepwater-horizon.jpg Photo: http://www.tu.no/olje-gass/article271733.ece

Kommentaren sto på trykk i Klassekampen 21. februar 2012.

EU ønsker å innføre tiltak som kan redusere risikoen for stor­ulykker som Deepwater Horizon i europeiske farvann og har foreslått et HMS-regelverk for europeisk oljeindustri.

Forslaget har møtt massiv motstand fra norsk oljebransje og fagforeninger. Motstanden kan tolkes som en refleksreaksjon – alt som kommer fra EU er verdt å være skeptisk til. Dag Seierstad gjengir de ulne argumentene til motstanderne nokså ukritisk i Klassekampen 11. februar, der han hevder at Europakommisjonens forslag vil undergrave sikkerheten på norsk sokkel.

Bellona er uenige i denne fremstillingen. Sett fra et miljøfaglig ståsted vil Kommisjonens forslag bidra til å styrke sikker­heten til arbeidere på sokkelen og redusere faren for alvorlige ulykker også på norsk sokkel.

Antallet nestenulykker på sokkelen har økt dramatisk. Nesten-katastrofen på Gullfaks C i 2010 er det mest omtalte eksempelet, og nylig ble det kjent at nesten 40 prosent av «midler­tidig» forlatte brønner på norsk sokkel mangler tilfredsstillende plugger for å hindre lekkasje. Dette viser at det norske systemet for sikkerhet på produksjonsplattformer må forbedres.

Som i Storbritannia, vil operatørene måtte legge frem en sikkerhetsplan for hvert enkelt prosjekt for myndighetene («Major Hazards Report» – jf. forslagets art. 10 og 11). Planen må godkjennes av myndighetene for at boring skal kunne starte.

I Norge behøver ikke operatørene å legge frem en slik rapport, men kun ha den tilgjengelig. Et krav om formelt å fremlegge en sikkerhetsplan for godkjenning av myndighetene vil gjøre det klarere hvilke regler som gjelder – med andre ord hvilke hjørner som ikke kan kuttes – for hver enkelt boring.

Kommisjonens forslag krever at sikkerhets- og miljøhensyn samordnes i én myndighet (art. 8.1). Dette vil være et fremskritt i forhold til den tilnærmingen som norsk forvaltning har i dag.

I tillegg til forbedringene i Norge, er det viktig å huske at forslaget dreier seg om minimumsregler for alle EU-land. Hvert land har anledning til å innføre ytterligere regler tilpasset hjemlige forhold. Kommisjonen legger bevisst ikke opp til å detaljregulere alt.

På flere steder i forslaget vektlegges det hvordan arbeiderne involveres i utarbeidelsen av sikkerhetsplanene. Det legges ikke opp til å foreskrive hvordan denne involveringen skal foregå, men det påpekes at nordsjølandenes modell, med trepartssamarbeid, er et eksempel til etter­følgelse.

Nettopp fordi bransjen utvikles hele tiden, gis Kommisjonen myndighet til å oppdatere regelverket i tråd med teknisk utvikling og erfaring i de detaljerte reglene for hva for eksempel «Major Hazards Report» skal inneholde.

Kommisjonens forslag er på langt nær perfekt. Bellona vil derfor fortsette å bidra med konkrete forslag overfor EUs lovgivende organer. For eksempel vil vi sikre at forordningen styrker forholdene for arbeids­takerne og sikrer finansiell sikkerhet ved boring selv fra små oljeselskap – for å nevne noe.

I Brussel får man best gjennomslag ved å foreslå hvordan ting kan gjøres bedre – å kreve tilbaketrekking er forbeholdt Ministerrådet og Europa­parlamentet.

Oljeindustriens innsigelser dreier seg også om at dette er en forordning, og ikke et direktiv. Fra et helse- og miljøperspektiv er det viktig at alle land innfører regelverket på lik måte. Derfor har Kommisjonen valgt denne formen og ikke et direktiv som gir større slingringsmonn.

Bortsett fra å kreve at Kommisjonen trekker tilbake forslaget, har vi registrert at industrien har kommet med svært få konkrete endringer til regelverkets innhold. Dersom industrien kan dokumentere hva i forslaget som vil snu opp ned på gode sider ved det norske systemet, vil vi med glede se frem til en diskusjon om dette.

Den mest substansielle kritikken fra Oljeindustriens Landsforening og fagforeningene gjelder kost-nytte-analysen. De sier at de sannsynlige kostnadene ved oljeulykker uten nye EU-regler ikke er så høye som Kommisjonen vil ha det til, og at det derfor ikke er samfunns­økonomisk lønnsomt å innføre nye krav hos en industri med skyhøye profittmarginer. Kommisjonen har imidlertid basert sitt forslag på offentlig tilgjengelige databaser om frekvens og kostnader ved ulykker.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe har uttalt at han ikke ønsker innblanding fra EU på norsk sokkel. Hans statssekretær, Per Rune Henriksen, uttaler også at departementet ikke har bestemt om utkastet anses å være EØS-relevant. Men forslaget bygger på flere EU-rettsakter som allerede er tatt inn i EØS-avtalen og hvorav flere gjelder på norsk sokkel.

Mer enn 90 prosent av olje- og gassutvinningen i EØS-området i dag skjer i nordsjølandene. I nye områder som Atlanterhavet, Middelhavet og Svartehavet dreier det seg ofte om dyp boring med tilhørende økt risiko, i land som ikke har prøvd og feilet seg frem gjennom førti år. Vi er bekymret for at disse landene må gå gjennom Alexander Kielland og Piper Alpha-ulykker før de får på plass et tilfredsstillende system.

Bellona har foreslått for de norske organisasjonene at vi setter oss ned for å gjennomgå Kommisjonens forslag punkt for punkt. Vi synes det er svært viktig at norske erfaringer kommer med, slik at andre land i Europa kan dra nytte av våre hjemlige erfaringer. Men vi må også være åpne for at andre land kan ha erfaringer vi selv kan lære av.

En mer ydmyk holdning til sårbarhet er ikke for mye å be om. Sikkerhet på norsk sokkel er altfor viktig til å bli et lite element i en norsk EU-debatt.

Frederic Hauge

frederic@bellona.no