Regjeringen sier nei til elektrifisering

frontpageingressimage_Bilde-1.png Photo: Kart: Olje- og energidepartementet

Fredag ble det kjent at regjeringen ikke vil elektrifisere Edvard Grieg-feltet fra start, men kun legge til rette for tilknytning til el-nettet senere, slik operatøren Lundin foreslo i sin plan for utbygging og drift (PUD).

– Det holder ikke med løfter om framtidige tiltak, løfter har blitt brutt før, sier leder for Ren Energi Norge i Bellona, Janne Stene.

– Utbyggingen av Edvard Grieg er en enestående sjanse til å virkeliggjøre starten på et rimelig og effektivt klimatiltak som virkelig monner, for etter Edvard Grieg kommer Draupne, Dagny og Johan Sverdrup – felter som kan knyttes til felles strømtilførsel fra land og være med på spleiselaget.

Spiker i kista

Denne avgjørelsen er den første spikeren i kista for å kutte klimagassutslippene i petroleumssektoren og hever nå lista for den kommende Klimameldingen betydelig. Regjeringen må nå komme med helt konkrete tiltak for hvordan norske klimamålsetninger skal nås, sier Stene.

– Med denne utsettelsen har muligheten for en felles elektrifisering blitt betydelig svekket. Regjeringen har latt en strålende mulighet for å redusere fremtidige klimagassutslipp gå fra seg, sier Stene.

– Dette vedtaket viser at regjeringen beveger seg enda lengere fra det Klimaforliket de selv har inngått. Det reflekterer det som har skjedd i klimapolitikken så langt, ved at man hele tiden utsetter de vanskelige beslutningene som vi vet må tas, sier Stene.

Billig og bra klimatiltak

Argumentene for å elektrifisere sokkelen er mange og gode. Som kjent er oljeplattformene på norsk sokkel de største kildene til klimautslipp vi har. Alene står olje- og gassinstallasjonene for 25 prosent av alt CO2-utslipp av i Norge.

Kostnadene for å elektrifisere plattformene er relativt lave og beregnet til rundt 800 NOK per tonn CO2. Dersom et fjerde felt, som Johan Sverdrup (tidl. Kalt Aldous/Avaldnes) inkluderes i en felles utbygging, kan prisen reduseres til 367 NOK/t CO2.

– Det er god klimapolitikk å elektrifisere nye felt. For det første er tiltakskostnadene lavere enn for eksisterende felt, men så snart nye felt først er utbygd og infrastrukturen er oppe, finnes muligheten for å koble på også eksisterende plattformer, minner Stene om.

Nylig ble plan for utbygging og drift av Hild-feltet levert, der utbyggeren selv foreslo en løsning med kraft fra land. Også flere andre plattformer er blitt elektrifisert de siste årene, som viser at dette er en god løsning. Det er derfor overraskende at Regjeringen ikke er like ambisiøs som deler av industrien.

– Det kan også være verdt å minne om at elektrifisering av nye felt vil hindre økning i CO2-utslippene, det vil ikke redusere noe som helst, tilføyer hun.

– Jo lenger man venter med elektrifisering, jo dyrere vil tiltakskostnadene også bli. Grunnen er at det da er færre år igjen av feltenes levetid å dele kostnaden på.

Tonn på tonn med CO2 spart

Lundins egne utregninger viser at CO2-utslippene fra LUNO mellom 2015 og 2030 vil være om lag 1,3 millioner tonn CO2 totalt. Dette er utslipp kun fra gassturbinen som lager strøm til alt som trenger elektrisitet om bord. (I tillegg kommer naturligvis utslippene fra forbrenningen av eksportert gass og olje som er produsert her.) Til sammenligning er 1,3 millioner tonn CO2 det samme som 33 000 biler slipper ut per år i 15 år.

Nok en gang slipper Norges største forurenser billig unna. Regjeringen viser at den ikke makter å stille strenge krav til oljeindustrien og vi sitter igjen med et inntrykk av at det er oljenæringa som styrer ministeren og ikke omvendt, avslutter Stene.

Kontaktinformasjon:

Janne Stene, leder Bellonas energi- og klimapolitikk, janne@bellona.no, 954 75 122

Ruth Lothe, kommunikasjonsrådgiver, ruth@bellona.no, 905 11 493

Håvard Lundberg

havard@bellona.no