Nyheter

– Aasta Hansteen-utbyggingen kan bli et gigantisk tapsprosjekt

Leder i Bellona Frederic Hauge
Foto: Andreas Mathismoen / Bellona

Publiseringsdato: 30. mai, 2013

Skrevet av: Andreas Kokkvoll Tveit

– Energi- og miljøkomiteen peker på viktige mangler i saksbehandlingen av Aasta Hansteen-utbyggingen. Dette viser at Bellona har rett i kritikken mot Olje- og energidepartementet. Dessverre feiger komiteen ut og unngår å trekke de nødvendige konklusjonene, sier Frederic Hauge.

Stortingets energi- og miljøkomité har i ettermiddag gått inn for utbygging av Aasta Hansteen-feltet. Saken har blitt en het potet etter at komiteen 16. mai valgte å utsette behandlingen på grunnlag av ny informasjon fra Bellona.

Bellona kunne dokumentere at det har blitt lagt til grunn en urealistisk høy gasspris. Med realistiske estimater ser lønnsomheten i prosjektet langt dårligere ut.

Lenge før Stortingets behandling av saken inngikk Statoil kontrakter for 19,6 milliarder kroner knyttet til utbyggingen. Ifølge den samme avtalen må Statoil betale hele 1,3 milliarder kroner dersom prosjektet ikke blir realisert – for eksempel som følge av at Stortinget sier nei. På grunn av skattereglene for oljeselskaper blir mesteparten av disse kostnadene i sin tur overført til den norske staten.

Det var Olje- og energidepartementet (OED) som ga Statoil samtykke til å inngå kontraktene før stortingsbehandlingen.

– Hvis energi- og miljøkomiteen hadde sagt nei til prosjektet, ville det samtidig påføre staten omkring en milliard kroner i tap. På den måten har OED kuttet i komiteens handlingsrom, og man kan spørre om de har hatt noe valg i denne saken, sier Janne Stene, leder for Bellonas klima- og energiarbeid.

– Dersom Stortingets energi- og miljøkomité hadde alle muligheter åpne og kunne gjøre et vedtak på bakgrunn av ny og bedre informasjon om fremtidige gasspriser, kunne de sagt nei til dette høyrisikopregede prosjektet, eller sendt forslaget tilbake til OED og bedt om en ny vurdering, legger Stene til.

Selv om utbyggingen ble vedtatt, bemerker komiteens medlemmer fra KrF, Høyre og Frp følgende: «Disse medlemmer legger til grunn at ordningen med denne type samtykker er noe som skal representere unntaket, ikke hovedregelen, og at store kanselleringskostnader kan bidra til å stille spørsmålstegn ved Stortingets uavhengige vurderinger av utbyggingsprosjekter, siden staten gjennom petroleumsskattesystemet vil måtte ta en stor andel av disse kostnadene.»

– Dessverre har Ola Borten Moe innført denne praksisen som en hovedregel, ikke som et unntak, sier Janne Stene.

KrF-representant Kjell Ingolf Ropstad har dessuten kommet med en rekke bemerkninger i innstillingen.

– Kristelig Folkeparti framstår som det eneste partiet med ryggrad i dette spørsmålet. KrFs merknader viser hvor pinlig denne saken er for regjeringen, sier Bellona-leder Frederic Hauge.