Arktis fremstår som mulighetenes land og et nytt internasjonalt «hot-spot» Dette reflekteres av at både Kinas og Sør-Koreas ambassadører sto på talerstolen.

-En internasjonalt anerkjent konferanse som Arctic Frontiers hadde hatt en unik mulighet til å sette viktige klima- og miljøspørsmål øverst på dagsorden. Dette ble ikke gjort. Det er derfor skuffende at hensynet til oljeindustrien og oljetørste politikere fremstår som viktigere, sier Sigurd Enge.

Bellona mener at konferansen gjenspeiler at stadig flere drømmer om olje- og gassvirksomhet i de sårbare områdene. -Risikoen for uhell er betydelig større i farvann med drivis og et ekstremt klima – med værforhold som blir stadig mer uforutsigbare. Oljevernberedskap er ikke det samme i Arktis som andre steder. Konsekvensene av et oljesøl i isfylte farvann er store og evnen til å ta opp olje under slike forhold er svært begrenset. Forhold som temperatur, isforhold, mørketid, polare lavtrykk og uforutsigbar bevegelse av is gir oss utfordringer vi ikke er i nærheten av å takle, sier Sigurd Enge, som også er opptatt av klimaeffekten knyttet til sot.

Temperaturen øker raskere i Arktis

-Utslipp av sot har en høyere klimaeffekt når den slippes ut i Arktis enn når den slippes ut andre steder. Soten legger seg på is og snø og absorberer varme fra sola, noe som akselererer smeltingen. Hav og landområder uten is reflekterer ikke sollys slik is og snø gjør. Jo mer isen smelter, jo større blir derfor temperaturøkningen. Som igjen fører til økt smelting, sier Enge.

Enge forklarer at dette er en form for selvforsterkende effekter gjør at temperaturen i Arktis øker mye raskere enn temperaturen ellers på kloden.

-I september 2012 ble det målt ny minimumsrekord for utbredelsen av sjøis i Arktis. Dette skjer raskere en forskerne har klart å forutse. Fortsetter det slik kan Arktis i verste fall være isfritt om sommeren i 2040, sier Enge.

Dersom temperaturstigningen ikke skal overstige to grader på verdensbasis (som det internasjonale samfunn i København i 2009 fastslo), kan man ifølge en nylig publisert rapport fra det Internasjonale Energibyrået (IEA) hente ut rundt en tredjedel av verdens allerede kjente oljereserver.

-I tillegg til mange usikkerheter knyttet til helse, miljø og sikkerhet er det et klimaperspektiv i dette. Hvorfor i alle dager skal man igangsette storstilt letevirksomhet etter nye oljereserver i verdens mest sårbare områder? Er verden tjent med en slik utvikling?, spør Enge retorisk.

Petroleum og økonomi versus klima og miljø

Miljøet ble selvfølgelig nevnt under konferansen. Utenriksminister Espen Barth Eide startet sin tale med en obligatorisk linje om at klimaendringene er dårlig nytt. Men han penset raskt over på det han anser som de gode  gode nyhetene: Mulighetene er enorme i Arktis med økt framkommelighet  og  internasjonal stabilitet, sa Barth Eide. Forholdene ligger ifølge utenriksministeren til rette for transport og ressursutnyttelse. Norge og Russland er enige om delelinjen, som muliggjør petroleumsvirksomhet.

Sveriges utenriksminister Carl Bildt understreket hakket sterkere enn Espen Barth Eide at de økonomiske aktivitetene må skje med hensyn til miljøet. Men hva dette innebærer berørte han ikke. Og det gjorde nesten ingen andre heller, med unntak av representanten fra Naturvernforbundet som hadde et innlegg på konferansens andre dag.

EUs kommissær for maritime spørsmål Marie Damanaki  var den eneste av topp-politikerne som snakket om miljø på en måte som ga inntrykk av at hun faktisk mente at miljø er viktig. Og argumenterte hvorfor EU bør få status som fast observatør i Arktisk Råd: Så lenge selskaper fra EU forurenser i Arktis, bør EU ta ansvar for dette gjennom å bidra til at forurensing er på dagsordenen, uttalte Damanaki.

Oljebransjen var selvfølgelig godt representert, til tross for at Statoil-sjef Helge Lund meldte avbud på grunn av tragedien i Algerie. Statsminister Jens Stoltenberg meldte avbud av samme årsak.

Steinar Vaage, President for ConocoPhillips Norge, understreket i sin presentasjon at verden trenger at all oljen i verden utvinnes, også den i Arktis. Norge må åpne opp flere områder. Vaage anslo at 13 % av verdens uoppdagede oljeressurser fantes i Arktis.

Forskningslederen til ConocoPhillips var for øvrig konferansier på konferansens andre dag. På Arctic Frontiers åpningsdag var ordføreren fra Norges oljehovedstad Stavanger konferansier, sammen med Tromsøs ordfører.

Den norske regjeringen er ikke kjent for å være noen festbrems i Arktis. Utenriksminister Espen Barth Eide har tidligere snakket varmt om oljeboring langt opp mot nord. Statoil kom nylig med nyheten om at det nå skal bores lenger nord enn noensinne på norsk sokkel – i det nye og ukjente Hoop-leteområdet i Barentshavet.

Hadde Bellona vært invitert inn i konferanseplanleggingen hadde vi spilt inn følgende momenter til agendaen i Tromsø:

• Det franske oljeselskapet Total ønsker et internasjonalt forbud mot oljedrilling i Arktis. Det er for risikabelt i henhold til kostnader knyttet til helse, miljø og sikkerhet.

• Miljøkomiteen i det britiske parlamentet har omtalt petroleumsvirksomhet i Arktis som «a reckless gold rush».

• Blant andre USAs energiminister har advart mot oljeleting i Arktis, da man ikke vet hvordan oljesøl kan fjernes fra is.

• Verdens største forsikringsselskap Lloyds of London, advarer mot enorme miljøskader fra oljeboring i Arktis.

• Den tyske banken WestLB vil ikke finansiere offshore olje- eller gassboring i Arktis, fordi risikoen er for høy.

• Havforskningsinstituttet har i år frarådet leting i 74 av 86 utlyste oljeblokker, de fleste i Barentshavet, av hensyn til miljøet.