– Hvis myndighetene gjør noen enkle grep med bilavgiftene for å fremme disse bilene, vil langt flere vanlige folk ha mulighet til å kjøre på strøm i stedet for fossilt drivstoff, sier transportansvarlig i Bellona, Kari Asheim.

– Uten å gjøre slike grep har vi ikke sjangs til å få ned klimagassutslippene fra personbilparken i den størrelsesorden som er nødvendig frem til 2020, understreker hun.

Vil vi ha ned klimautslippene, eller?

Det burde være unødvendig å minne om, men vegtransport i Norge står for om lag 20 % av CO-utslippene i landet. Det vil derfor være en stor klimagevinst å få bilparken over på elektrisitet- eller hydrogendrevne motorer.

Skal utslippsmålene for 2020, slik de er formulert i Klimaforlikets mål om utslippsreduksjoner nås, må det på plass nye og gode virkemidler for oppladbare biler, hydrogenbiler og biodrivstoff.

Ren el-bil de første seks mil

En plug-in hybridbil har i likhet med andre hybridbiler to motorer. Den ene er en elektrisk motor som går på batteri. Den andre er en bensinmotor som lader batteriene til el-motoren. Ved småkjøring vil ikke forbrenningsmotoren gå i det hele tatt. Utslippsmotoren trer først i kraft når batteriene er kjørt tomme etter ca. seks mils kjøring.

Biler med slik teknologi kan komme ned i klimagassutslipp på under 40 gram CO₂ per km. Det finnes ikke mange modeller på markedet ennå, men Opel Ampera er eksempel på en slik bil som vil bli lansert i Europa. Chevrolet Volt er bygget på den samme teknologien (Voltec), og blir lansert i USA. Toyota Prius Plug in er en annen variant, som testkjøres på norske veier allerede, og kommer på markedet neste år.

Vanlig familiebil

Forskjellen på en plug-in-hybridbil og de hybridbilene som har vært i salg frem til nå er at det er den fossile motoren som er backup for den elektriske. Batteriet, som driver elmotoren og bilen, kan lades som hos en vanlig elbil. I enkelte modeller er den fossile forbrenningsmotoren koblet fra drivverket i hjulene, slik at det kun er elmotoren som kan drive bilen framover direkte. I USA er derfor slike plug-in-hybrider klassifisert som el-biler i enkelte stater, med de avgiftsfordeler det medfører.

Fordelen med en slik bil, fra forbrukers synspunkt, er at den kan erstatte en vanlig familiebil med hensyn til fart, plass og rekkevidde.

”De fleste journalistene som så langt har prøvekjørt bilen er temmelig samstemmige: Dette fungerer svært bra, og forbruk og utslipp blir svært lave,” skriver Knut Moberg på DinSide.

Senk avgiften så det monner

Engangsavgiften, slik den er i dag, er et svært effektivt virkemiddel for å gjøre det mer attraktivt å kjøpe nullutslippskjøretøy i stedet for konvensjonelle bensin og dieselbiler.

Både elbiler og hydrogenbiler har fritak fra avgiften. Det er imidlertid en stund til disse bilene kan erstatte de fleste bilbrukeres konvensjonell bensin- og dieselbil, primært på grunn av lite utbygd infrastruktur og begrenset rekkevidde.

Plug-in hybridbilene kan altså erstatte konvensjonelle biler i påvente av nullutslippsbiler fram mot 2020. Disse bilene vil fungere som rene elbiler på korte turer (som utgjør over 98 % av de turene der vi bruker bilen).

På de siste 1,5 prosent av kjøreturene våre, slik som lengre reiser til hytta og på ferie, vil den fossile motoren trå inn, og ta oss helt frem dit vi skal, da med noe CO2-utslipp. Bellona foreslår derfor å øke avgiftsfritaket for denne type plug-in-hybridbiler fra – 738 kroner til – 3000 kroner per gram under 100 gram).

Må gjøres konkurransedyktige

Bellonas forslag vil eksempelvis gi en avgiftsreduksjon på 41.000 kroner på Opel Ampera i forhold til dagens avgift.

– Forslaget vårt gjør disse bilene rimeligere, men fortsatt ikke billige i innkjøp, sier Kari Asheim i Bellona: – Vi håper en rabatt i den størrelsesordenen vil gjøre terskelen for å kjøpe disse nesten-elektriske bilene lavere for folk.

I tillegg er det viktig at myndighetene fortsetter å støtte opp om produktutviklingen innen rene elbiler og brenselscellebiler. – Den beste måten myndighetene kan gjøre det på er å gi en garanti om at rene elbiler og hydrogenbiler beholder de avgiftsfritakene de har i dag frem til 2020, avslutter Aasheim.