Ingen biler kan strengt tatt kalles ”miljøvennlige”. Det er heller et spørsmål om hvor mye eller lite en bil påvirker miljøet. Hoveddelen av miljøkonsekvensene ved vanlige biler oppstår ved bruk (rundt 80 prosent). Elbiler – som ikke slipper ut noen skadelige stoffer når de kjører, men som har batterier det er energikrevende å bygge og resirkulere – har en mindre andel av sine miljøpåvirkninger ved bruk. Det forandrer imidlertid ikke elbilens svært gode miljøposisjon sammenlignet med andre biler.

Skritt på veien

Miljøkonsekvenser må vurderes i forhold til flere kriterier, og ofte kan det være vanskelig å sammenligne eller vurdere på samme skala. Biler bruker energi og de fleste av dem slipper ut CO2, NOx og partikler. NOx og partikler fører blant annet til helseskader for mennesker, særlig i byer, mens CO2 fører til klimaendringer og truer liv og helse på helt andre måter og helt andre steder.

Noen løsninger er viktige skritt på veien til noe riktig bra, mens andre er kortsiktige blindveier. Det er ikke én enkelt løsning, men en kombinasjon av løsninger som fyller ulike behov, som er målet.

Biodrivstoff

Biodrivstoff er et fornybart drivstoff som stort sett produseres av planter. Drivstoffet fører ikke til økt CO2 i atmosfæren, siden plantene tar opp CO2 fra lufta mens de vokser. Når planter brytes ned i naturen bidrar de uansett med CO2-utslipp til lufta. Gjennom å lage biodrivstoff av plantene slippes CO2-en bare ut et annet sted. Vanlig diesel og bensin, som ikke er en del av dette naturlige kretsløpet, sørger på den andre siden for at ny CO2 tilføres atmosfæren.

Biodrivstoff kan være et viktig bidrag til å redusere CO2-utslipp fra transport, men kan også produseres på skadelige og uheldige måter. I dag produseres biodiesel gjerne av raps, soya, palmeolje og ulike restprodukter. Bioetanol produseres i stor grad av av sukkerrør, mais og hvete, mens biogass lages av matavfall, kloakkslam og andre restprodukter.

Noen produksjonsformer er helt uproblematiske, mens andre kan gjøre mer skade enn gavn. For eksempel er hugging av regnskog for å dyrke råvarer til biodrivstoff dårlig klimapolitikk, siden det fører til at CO2-opptaket i skogen reduseres og at det frigjøres store mengder karbon som er lagret i skogens jordsmonn.

Konkurranse med mat

Økt etterspørsel etter biodrivstoff kan føre til at prisen på matvarer som mais og hvete øker. Det er problematisk for fattige mennesker uten tilgang til jord. Samtidig kan økte priser på jordbruksprodukter våre bra for mange, både innen landbruk og industri. Biodrivstoff kan være en god eksportmulighet og gjøre land i Sør mindre avhengige av dyr importert olje.

Om noen år, når man begynner å dyrke biodrivstoff basert på trevirke, vil konkurransen med mat avta, og ressursgrunnlaget øke vesentlig – også i land som Norge med mye skog. Det at bruk av biodrivstoff mottar støtte i mange land gjør at man kan styre subsidier og avgiftsfritak mot de beste biodrivstoffene og utelate de mer problematiske.

Elektriske biler

Elektriske motorer er fire-fem ganger mer energieffektive enn diesel- og bensinmotorer. Når vi i tillegg vet at mesteparten av strømmen som selges i Norge er produsert av ren vannkraft, blir miljøregnskapet veldig positivt. Selv om vi skulle hente strøm produsert av et fossilt kraftverk på kontinentet vil bilens totale energibruk og klimautslipp bli lavere enn hos vanlige biler. Med tiden vil man rense CO2-utslippene fra alle store kraftverk, noe som er så godt som umulig å gjøre på hver enkelt bil. I tillegg kan strøm produseres av fornybare energikilder. Elbilen er derfor en spennende framtidsteknologi.

Hybridbiler

En hybridbil bruker et batteri og en elektromotor sammen med bensinmotoren for å gjøre den mer effektiv. I tillegg kan bremseenergi utnyttes, og bensinmotoren stoppes når bilen står stille eller går langsomt. Hybridbilene bruker derfor lite drivstoff og har lave utslipp. Om få år vil det komme hybridbiler som kan lades fra strømnettet og gå noen mil som rene elbiler før bensinmotoren kobler inn. De vil dermed ligne mer og mer på elbilen.

Hydrogenbiler

Hydrogen gir null CO2-utslipp i bruk og kan produseres fra fornybare energikilder eller fra fossile kilder – med CO2-rensing. En annen fordel er at hydrogen kan brukes i brenselceller som er mer energieffektive enn vanlige motorer. Dessverre er hydrogenbiler fremdeles veldig dyre, og vi må nok vente mer enn ti år før de blir tilgjengelige for folk flest.

Bellonas miljøliste

Rangeringen nedenfor er ikke absolutt, siden de minste og mest effektive bilene i en gruppe kan være bedre enn de største bilene i gruppen over. Bellonas liste er på linje med svenske myndigheters klassifisering av miljøbiler.

1)
Øverst på Bellonas miljøliste for biler har vi nullutslippsbiler som hydrogenbiler og elbiler. Det blir stadig flere hydrogenbiler tilgjengelige, men de er fremdeles svært dyre. I Norge selges elbilene Reva, Kewet Buddy og Think. I tillegg selges el-utgaver av noen modeller fra Fiat, Citroen, Peugeot og Renault.

2)
På andreplass har vi biler som kan gå på E85, biodiesel og biogass – med begrensninger på maks forbruk, tilsvarende 9,2 liter/mil bensin, 8,4 diesel og 9,7 m3 gass. Det finnes i dag ingen nye originalbygde biler som kan gå på gass eller biodiesel, men Ford, Volvo og Saab har biler som kan gå på bioetanol.

3)
På tredjeplass finner vi diesel- og bensinbiler som slipper ut maks 120 g/km CO2 og 5mg/km partikler. Det er i dag fem bensinbiler og 19 dieselbiler på det norske markedet som slipper ut maks 120 gram CO2. Det tilsvarer et forbruk på under 0,5 liter på mila for bensinbiler og 0,45 liter for dieselbiler. Dagens hybridbiler kommer i denne gruppa.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i Bellonas klimablad, sommeren 2007.