Biogass er en klimanøytral energibærer som oppstår fra nedbryting av våtorganisk avfall og gjødsel. Studier Østfoldforskning og UMB har gjort for Enova viser at det er et stort, uutnyttet energipotensial i denne ressursen i Norge, spesielt fra gjødsel, avfall fra næringsmiddelindustri og avfall fra husholdninger og storhusholdninger. Det teoretiske potensialet er hele 5,5TWh, noe som tilsvarer drivstoffet til 14 prosent av kjøretøyflåten i Norge.

Studier gjort av Østfoldforskning for Avfall Norge viser også at den klart beste utnyttelsen av våtorganisk avfall er å produsere biogass til bruk i kjøretøy. Når biogassen erstatter diesel i kjøretøy spares miljøet for ca 160 kg klimagasser per tonn avfall sammenlignet med om det samme avfallet hadde gått til energiutnyttelse i forbrenningsanlegg! Og da er alle belastninger fra behandling av avfallet og produksjon av drivstoffet inkludert.

Gir bedre helse

I tillegg gir overgang fra diesel til biogass i kjøretøy langt lavere utslipp av lokale forurensningsgasser og partikler, spesielt vedkjøring. Når biogassmotorer dessuten medfører betydelig mindre støy, vil overgang til biogass for kjøretøy i byer og tettsteder både gi klimagevinst og en samlet miljø- og helsegevinst også lokalt. Bioresten fra biogassanlegget er i tillegg en verdifull ressurs som kan erstatte kunstgjødsel eller andre gjødselprodukter, noe som gir ytterligere miljøgevinst. Derfor må det legges til rette for en storstilt satsing på produksjon og bruk av biogass til drivstoff i Norge.

For å få realisert biogasspotensialet i avfall og gjødsel til drivstoff er det helt nødvendig å kanalisere ressursene inn i et lite antall større anlegg for forbehandling, produksjon og oppgradering av biogass. For å sikre lønnsomhet i alle ledd i verdikjeden for biogass må anleggene være av en viss størrelse, trolig i størrelsesorden 25-50.000 tonn avfall per år, og med minst tilsvarende mengde gjødsel i tillegg. Dette betyr at det vil være riktig å bygge maks 10-15 slike anlegg i Norge, som må ligge i tilknytning til en større by.

Best effekt i kjøretøy

Det vil være en fordel å ha forbehandling og produksjon/oppgradering som integrerte anlegg, fordi dette gjør det mulig å benytte overskuddsenergi fra biogassproduksjon i forbehandling. Biogassen kan komprimeres og distribueres over større avstander når den er oppgradert, og betjene større områder enten alene eller i blanding med naturgass.

Østfoldforskning har gjort studier som viser at det både miljømessig og økonomisk kan være riktig å transportere avfall og gjødsel relativt langt inn til slike anlegg, fordi det gir størst nytte når biogassen utnyttes i kjøretøy.
Biogass kan også utnyttes til varme- og elektrisitetsproduksjon, men dette gir ikke like god miljøeffekt. For avfall og gjødsel som det ut fra et miljømessig og økonomisk kost-nytteperspektiv ikke er riktig å transportere inn til større anlegg for biogassproduksjon, kan det likevel være fornuftig å utnytte i mindre lokale anlegg for varmeproduksjon. Det er da viktig at det er en jevn etterspørsel etter varme, både gjennom året og døgnet, slik at biogassen ikke brukes til å «fyre for kråka».

Mange virkemidler

Basert på den kunnskapen vi i dag besitter vil vi advare mot å utvikle løsninger som utelukkende utnytter ressursene i våtorganisk avfall og gjødsel til til forbrenning med energiutnyttelse eller til kompostering og jordforbedring. Avfallsressursene kan nemlig utnyttes betydelig mer effektivt gjennom biogassproduksjon, noe som gir langt større miljø- og helsemessige fordeler.
Hvordan skal en slik satsing på utnyttelse av våtorganisk avfall og gjødsel kunne realiseres i Norge? Jo, myndighetene må legge til rette for en målrettet bruk av virkemidler, der de viktigste tiltakene er å:

– Innføre krav om kildesortering og innsamling av matavfall fra norske husstander, storhusholdninger, dagligvarehandel og i industrien.

– Flytte avgiftene knyttet til behandling av avfall over fra de som behandler avfallet til de som genererer avfallet. Det vil kunne redusere lekkasjen av avfallsressurser fra Norge til land med lavere eller ingen avgifter

– Aktiv bruk av Lov om Offentlige Anskaffelser med krav om å dokumentere netto miljø- og helsenytte ved behandling av avfall og ved kontrakter om kollektivtjenester og transporttjenester.

– Støtteordninger til investering i anlegg og infrastruktur for behandling av gjødsel som gjør det mulig å utnytte ressursene der effekten for samfunnet er størst, og at det kan gis støtte til å etablere komplette verdikjeder for industriell utnyttelse av biogass fra gårdsbruket og frem til fyllestasjonen for kjøretøy.

Ole Jørgen Hanssen, Ingunn Saur Modahl, Kari-Anne Lyng og Hanne Lerche Raadal
Østfoldforskning
Tone Knudsen og Olaf Brastad
Bellona