19. september legger Kystverket fram sin rapport om hva som bør gjøres med kvikksølv-ubåten utenfor Fedje.

Tiltak kan og må gjøres for å unngå at 65 tonn farlig kvikksølv lekker ut i havet utenfor Fedje. Og det kan ikke vente. Ubåten må bli fiskeri- og kystminister Helga Pedersens (Ap) neste prioriterte oppgave, og allerede nå må midler settes av på neste års statsbudsjett.

Murmansk

Nylig besluttet Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen å heve Murmansk. Beslutningen har rettet oppmerksomheten mot at skipsvrak langs norskekysten også inneholder farlig miljøavfall, og ikke bare er en fare for oljesøl.

Nå forventer vi at statsråden tar fatt på ubåten utenfor Fedje som sin neste prioriterte oppgave.

Manglende gjennomføringer

Kystverket har et omfattende ansvar for å forhindre forurensning langs norskekysten. Både oljeutvinning, skipstransport og gamle vrak representerer mulige forurensingsfarer.

Manglende gjennomføring med vraket av Murmansk og lokalisering av dumpet sennepsgass i Skagerrak etter 2. verdenskrig viser at Kystverket har enkelte utfordringer med gjennomføringen av pålagte oppgaver.

Er det flere oppgaver som stilletiende ikke har blitt gjennomført?

Tydelige prioriteringer

Kystverkets mange oppgaver må løses både med tanke på forebygging og håndtering av akutte situasjoner. For å få dette til er det viktig at Kystverket er tydelige på hvilke utfordringer som må prioriteres og hvilke ressurser som kreves for å løse disse, til tider kostbare, oppgavene.

I kampen om budsjettmidler har Kystverket alt å tjene på en større åpenhet slik at også andre aktører kan utøve press for å sørge for at ressursene tilsvarer oppgavene.

Mangler oversikt over miljøgifter

Kystverket har vurdert faren for oljeforurensing fra 2100 vrak i norske farvann. 30 av disse vrakene ble trukket særlig fram i en rapport presentert i 2006. Gjennomføring av tiltak ble prioritert for 5 av disse vrakene.

Dagens vurderinger er i all hovedsak basert på olje. En oversikt over faren ved farlig last og miljøgifter mangler. Bellona håper fokuset på vraket av Murmansk vil føre til en gjennomgang av faren for også slik forurensning fra de mange vrakene langs kysten. Forhåpentligvis vil også en beslutning om å rydde opp i vraket utenfor Fedje bidra til økt oppmerksomhet om slik forurensing fra vrak.

Store mengder kvikksølv

På 150 meters dyp utenfor Fedje ligger den tyske ubåten U864. Ubåten ble senket på tampen av 2. verdenskrig, og inneholder hele 65 tonn kvikksølv. Lasten utgjør en stor miljøfare, og tiltak for å forhindre spredning av kvikksølvet må ha høyeste prioritet.

Når Kystveket kommer med sin anbefaling angående U864 den 19. september, håper Bellona det vil være mulig å fysisk fjerne både vrak og last innenfor en akseptabel miljørisiko. Uansett hvilken løsning som velges, heving eller isolering på stedet, må det settes av midler til dette i neste års stadsbudsjett.

Forhandlingene om statsbudsjettet 2009 er i full gang, og U864 må være topprioritert i denne prosessen. Prislappen kan fort komme på 300 millioner og nullalternativet er ikke noe alternativ.

Sennepsgass i Skagerrak

På bunnen av Skagerrak ligger mange udetonerte miljøbomber. Norske myndigheter ga her tillatelse til dumping av skip lastet med kjemiske stridsmidler i 1945.

Sennepsgass er blant kjemikaliene som ble dumpet på et område på 14×4 km, ca. 25 nautiske mil sørøst av Arendal. Antakelig er totalt 168.000 tonn kjemiske stridsmidler dumpet i Skagerrak-området. I norsk område handler det sannsynligvis om 36 skip. Så langt er bare 15 av disse kartlagt.

I 2002 ga Statens Forurensningstilsyn (SFT) en klar anbefaling om å lokalisere de resterende 21 vrakene med farlig last. Fire år senere lovte Kystverket å gjøre denne kartleggingen i løpet av 2007. Dette er ennå ikke gjort.

Fiskere i området frykter for hva som kan skje dersom klumper med sennepsgass tas opp med bunnfiskende redskap. Bellona mener at vrakene snarest må lokaliseres slik at fiskerne vet hvor de ikke skal sette ut redskapen sin.

Stort etterslep i oljeberedskapen

Oljevernberedskap er en annen viktig oppgave for Kystverket. Men Kystverket har et problem med å få de bevilgningene de trenger for å ha en akseptabel beredskap.

Ifølge deres statusrapport for 2008 trenger de 210 millioner kroner fra staten fram til 2010 for å få på plass et tilfredsstillende statlig oljevern. Grunnet manglende bevilgninger tidligere har oljevernberedskapen nå et vedlikeholdsetterslep på hele 168 millioner kroner.

I 2005 ble stortingsmeldingen ”på den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap” vedtatt i Stortinget. Men på tross av løfter fra regjeringen om å være ledende på beredskap har flere av tiltakene vedtatt i 2005, ennå ikke blitt gjennomført.

Bellona savner en pro-aktiv holdning fra både oljeindustrien og myndighetene for å utnytte potensialet Norge har til å utvikle en bedre beredskap. Må det virkelig skje en oljetanker-ulykke langs norskekysten for at Helga Pedersen skal ta dette på alvor?

Kystverkets prioritetsliste

Noen av Kystverkets prioriterte vrak har blitt, eller er i ferd med å bli, ryddet opp i. Vraket Norvard i Mossesundet ble tømt for olje i vinter etter uttallige mindre oljeutslipp. Welheim utenfor Florø, med rundt 300 tonn olje, skal tømmes nå i høst. Tre andre vrak er topp prioriterte; Boardale i Vesterålen, Erich Giese og Neuenfels utenfor Narvik. Det er anbefalt å gjøre tiltak på disse i 2010.

Slike operasjoner er kostbare og Kystverket må være klare på hva dette vil kreve av ressurser. Uten en slik forutsigbarhet faller man fort utenfor når de bevilgende myndigheter gjør sitt. Nå må resten av vrakene på Kystverket prioriteringsliste også følges opp.

Manglende synlighet

Når det viser seg at Kystverket ikke gjennomfører de oppgavene de er pålagt uten at Fiskeri- og Kystdepartementet er informert, slik tilfellet var med de manglende miljøgiftundersøkelsene av Murmansk, er det tydelig at noe er feil.

For å gjøre de viktige oppgavene knyttet til forurensningsfare langs kysten mer synlig burde kanskje disse vurderingene bli gjort et annet sted enn i Kystverket. For mye intern kommunikasjon i Kystverket for å oppnå samsvar mellom budsjett og faglige prioriteringer kan være uheldig.

Hvis for eksempel SFT hadde hatt ansvaret for å vurdere forurensingsfaren kunne vi hatt en mer åpen og mer synlig dialog om hvilke oppgaver som burde prioriteres når. En slik synlighet vil også hjelpe Kystverket i sin budsjettkamp om å få tilstrekkelig med midler til å gjennomføre sine viktige oppgaver, som å rydde opp i skipsvrak fulle av miljøgifter langs kysten vår.

Kronikken har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende (7.9.2008).