Losløse Celina gikk på grunn

ingressimage_Celina.jpg Photo: Foto: Kystverket

Fartøyet ligger, ifølge Kystverket, for tiden stabilt og rederiet forbereder nødlossing og berging av havaristen. Skipet står på et skjær, og holdes på plass av slepebåter.

Bergingsselskapet Buksér og Berging vil sette i gang arbeidet med å tømme havaristen for olje og last i dag, ifølge kystverket.no. Dette kunne først gjøres nå, fordi selskapet måtte gjøre en del sikringsarbeid først. Men hele situasjonen kunne vært unngått, understreker Enge, som er skipper og rådgiver i marin forvalting:

bodytextimage_statistikk-los.JPG

– Det er veldokumentert at det er fem ganger så stor trygghet med los om bord enn uten, fortsetter Enge, og viser til statistikk fra 2010 og 2011.

Mye olje ombord

”Celina” hadde et mannskap på 13 om bord da det grunnstøtte, og den russiske kapteinen om bord hadde farledsbevis. Store deler av mannskaper er evakuert, men to er igjen for å bistå i redningsaksjonen. ”Celina” er 123 meter, og 8350 bruttotonn. Skipet hadde ca 265 kubikkmeter tungolje (av typen IF 380) og ca 65 tonn diesel om bord da det grunnstøtte.

Skipet har 165 containere ombord. Disse inneholder for det meste av frossenfisk og gjødsel. 

Nye losregler skaper forlis

1. januar 2011 ble det åpnet for at langt flere fartøy enn før kunne gå med såkalte farledsbevis, og dermed slippe å ha los om bord.

– Dette forliset er et resultat av hvordan losordningen forvaltes av Kystverket, som får sine bevilgninger fra Fiskeri- og kystdepartementet. Men bruk av los er en brukerfinansiert tjeneste, så her er Staten gjerrige først og fremst på utenlandske rederes vegne, sier Enge.

– Hvis ikke brukerfinansieringen er nok til å opprettholde en forsvarlig losordning, så må fiskeriministeren finansiere dette opp og legge et eventuelt mellomlegg på bordet. Det er en billig forsikring for å unngå forlis og oljesøl langs kysten.

Sigurd Enge er full av spørsmål til regjeringens politikk på dette området:

– Er det en politisk villet politikk å redusere bruken av los langs kysten i Norge? Antall dispensasjoner øker, og antall seilaser med farledsbevis øker. Hva er grunnen? Er det økonomi? Er det brukerfinansieringen som ikke kan dekke kostnadene? Eller er det andre beveggrunner?

Er det virkelig ønskelig å redusere losbruken, på tross av den kunnskapen vi har om økt risiko for ulykker når bruken av los om bord går ned?

Da den nye lospliktforskriften ble innført, økte også grensen for losplikt på båter fra 50 til 70 meter.  I brutto tonnasje utgjorde dette ca en tredobling av fartøysstørrelsen. Dette medførte at det nå er ca 9000 fartøysbevegelser hvert år som tidligere måtte ha los eller farledsbevis, men som nå kan seile uten.

Lett-versjonen av los-kunnskap

Det er stor forskjell på en fullt utdannet los og en navigatør med farledsbevis. Losen rekrutteres fra erfarne kapteiner/navigatører i handelsflåten eller offiserer fra marinen. Likevel må de gjennom en relativt omfattende utdanning og praksisperiode for best mulig å sette dem i stand til utføre losingen på en så sikker og god måte som mulig. Det tar minimum tre år før en los er ferdig med opplæringen og har fått den nødvendige erfaring til å lose alle typer skip.

Kravet for å få farledsbevis er ikke på langt nær så strengt. I Norge er det utstedt over 6000 farledsbevis. I henhold til Lospliktforskriftens §13 må en som søker om farledsbevis inneha dekksoffisersertifikat som er gyldig for det fartøyet eller de fartøyene det søkes farledsbevis for. Et av de følgende punkter må også være tilfredstilt for å kunne søke om farledsbevis:

Minst 1 års effektiv fartstid som ansvarshavende navigatør på norskekysten der fartsområdet omfatter de farledene eller områdene det søkes farledsbevis for.

Man må ha gjennomgått ordningen med kadettfarledsbevis for de farledene eller områdene det søkes farledsbevis for, jf. §§19, 20 og 21.

I løpet av de 12 siste månedene må man ha forestått navigeringen ved til sammen minst 6 seilinger hver vei i de farleder eller områder det søkes farledsbevis for. Seilingene skal være foretatt med det eller de fartøy det søkes farledsbevis for eller et tilsvarende fartøy, og minst 2 av seilingene hver vei må ha skjedd i mørket.

– Det er et hav av forskjell i kvalitet på en los og en navigatør med farlederbevis, sier Sigurd Enge.

Ny loslov på trappene

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av lostjenesten, og etter planen avgi sin NOU våren 2013.

– Vi håper naturligvis at utvalget kommer fram til at lostjenesten langs kysten må styrkes, ikke erstattes av farledsbevis, fortsetter Enge.

I en pressemelding fra Fiskeri- og kystdepartementet heter det om bakgrunnen for å gjennomgå lostjenesten at: Lostjenesten har i de senere årene stått ovenfor flere utfordringer. Det har foregått en betydelig teknologisk utvikling innen navigasjonsutstyr og kompetanse ombord på fartøyene, som en framtidig lostjeneste må ta høyde for. Videre har det vært stilt spørsmål ved omfanget av lostjenesten, og om farledsbevisordningen kan erstatte bruk av los.

– Dette gir grunn til bekymring, sier Sigurd Enge. Det er ingen grunn til å tro at teknologisk utvikling innen navigasjonsutstyr kan redusere behovet for lostjeneste. Man må selv ha stått på brua for å forstå viktigheten av menneskelig erfaring.

Unngikk oljeutslipp

Lite eller ingenting av oljen har lekket ut, men skipet tar inn en del vann som pumpes ut fortløpende.

–Heldigvis oppsto lekkasjene ved maskinrommet, som tar inn vann nå. Det var bare flaks og tilfeldigheter at det ikke gikk hull i skroget akkurat der oljetankene ligger.  En annen heldig omstendighet var at slepebåter var så raskt på pletten, bare 20 minutter etter grunnstøtingen. Dette viser hvor viktig slepebåtberedskapen er for å minimere konsekvensene ved slike uhell, avslutter Sigurd Enge.

 

Kontaktinformasjon:

Rådgiver marin forvaltning Sigurd Enge, sigurd@bellona.no, 970 87 533

Kommunikasjonsrådgiver Ruth Lothe, ruth@bellona.no, 905 11 493

Ruth Lothe

ruth@bellona.no