Nødvendig med økt fokus på miljøgifter

ingressimage_Viktor-Ukraine2.jpg Photo: Bildecollage: NILU

– Uønskede klimaendringer er vår tids største utfordring, men økt spredning av miljøgifter representerer også en eksistensiell trussel vi er nødt til å håndtere parallelt. Som miljøbevegelse må vi bli flinkere til å sette dette på dagsorden, sier Kristensen.

Klif var selv overrasket over hvor stor pågang og interesse som ble vist årets miljøgiftkonferanse med over hundre påmeldte som ikke fikk plass. Kanskje vitner dette om økt interesse for temaet også i samfunnet for øvrig?

Last ned foredragene fra Miljøgiftkonferansen her.

Snikende skadevirkninger
Mange tror feilaktig at miljøgiftsproblemet langt på vei er løst som følge av de betydelige rensetiltakene som industrien har innført de senere årene. Da overser man det faktum at samlede utslipp av miljøgifter fortsetter å øke både i mengde og antall kjemiske forbindelser. Selv om utslippene fra norske fabrikkpiper blir stadig mindre, øker diffuse utslipp og omfanget av langtransportert forurensning.

Vi omgir oss alle daglig med produkter som avgir miljøgifter som skader nervesystem, hormonballanse, immunforsvar og i tillegg fører til kreft.

Foreløpig har vi mangelfull oversikt, ikke bare over langtidseffekter til mange sentrale miljøgifter, men også over samvirkningseffekter som oppstår når to eller flere miljøgifter opptrer sammen, den såkalte ”cocktail-effekten”. Spesielt mangelfull er kunnskapen vår om skadevirkningene av såkalt ”nye” miljøgifter. Eksempler på slike gifter er blant annet siloksaner, parabener og PFOS-forbindelser.

bodytextimage_miljogiftIll.JPG Photo: Ill.: NILU


Mangelfull forskning
Samtlige foredragsholdere i fellessesjonen, med unntak av miljøvernminister Erik Solheim pekte på behov for større forskningsinnsats overfor miljøgifter. Klif-direktør Ellen Hambro fremhevet behovet for både styrket og mer samordnet innsats. NFR-direktør Arvid Hallen pekte på behov for mer forskning på tiltak og virkemidler for å redusere miljøgiftskader. NILU-direktør Kari Nygaard viste til mangelfull forståelse hos politikere for betydningen av miljøgiftforskning med mangelfull finansiering som resultat.

Stein Lier Hansen fra Norsk Industri gikk lengst i sine uttalelser ved å peke på et betydelig og systematisk misforhold mellom de miljømessige og teknologiske utfordringer Norge står ovenfor, og hvor mye forskningsmidler som allokeres til disse formålene.

– I tillegg til at det bevilges for små midler totalt sett til forskning, kanaliseres en uforholdsmessig stor andel til samfunnsfagene på bekostning av realfagene. Dette er et hinder for effektiv håndtering av de utfordringene vi her diskuterer, hevdet han. Bellona stiller seg bak Lier-Hansens uttalelser.

Hvordan løser vi miljøgiftsproblemet?
To hovedstrategier gikk igjen i diskusjonen om hvordan fremtiden kan gjøres giftfri. Fordi spredningen av miljøgifter skjer på tvers av landegrenser, og det er vanskelig å regulere stoffinnholdet i importerte produkter, er det nødvendig med et betydelig skjerpet internasjonalt regelverk som blant annet innebærer forpliktende avtaler om utfasing av et mye høyere antall stoffer enn hva man per i dag har forpliktende avtaler om.

Ellen Hambro i Klif uttalte at det er Norges ambisjon å bidra med et punch above our weight i denne prosessen, men at en pådriverrolle i denne sammenhengen forutsetter bedre forskningsbasert kunnskap om egenskapene til stoffene som vi ønsker faset ut.

Den andre hovedstrategien handler om minimering og aller helst utfasing av miljøgiftene så tidlig som mulig i produktenes livsløp. Dersom miljøgiftperspektivet kommer inn allerede i produktenes designfase er det mye enklere og billigere å elliminere dem enn om man skal rydde opp eller rense i etterkant.  

For mer informasjon, ta kontakt med:
Fagrådgiver miljøgifter og avfall Karl Kristensen, karl@bellona.no, 932 80 774

Ruth Lothe

ruth@bellona.no