Statens Forurensingstilsyn foreslår rensekrav av avløpsvann avhengig av størrelse på utslipp til omgivelsene, og benytter Miljøverndepartementets definisjon av hva som skal oppfattes som følsomme-, mindre følsomme og normale områder. Bellona mener disse områdeinndelingene i beste fall er svært unyanserte.

Miljøverndepartementet definerer hele Norskekysten fra Lindesnes til Nordkapp, inkludert fjordområdene, som mindre følsomme områder. Bellona stiller seg helt utenforstående til en slik inndeling. Det gir ikke mening å sette samme utslipps- og rensekrav inne i trange fjordområder som ved utslipp til åpne havområder. Bellona mener at man må foreta selvstendige vurderinger av hvert enkelt fjordområde med tanke på hva som er lokal bæreevne, og sette rensekrav deretter. Det er også verdt å merke seg at i Vest-Europa er det kun er Storbritannia, Portugal og Spania, i tillegg til Norge, som fremdeles opererer med mindre følsomme områder. I disse andre landene er det snakk om noen veldig få definerte mindre følsomme områder.

Må settes strengere rensekrav
Videre mener Bellona at det må settes strengere rensekrav i forskriften. Rensekravene i SFTs høringsutkast tar ikke inn over seg behovet for å rense ut organiske- og uorganiske miljøgifter fra avløpsvann. Det meste av slike stoffer bindes til partikler som kan fjernes ved strenge rensekrav til KOF_CR (kjemisk oksygenbehov), BOF₅ (biokjemisk oksygenbehov) og suspendert stoff som fjernes ved mekanisk rensing. Bellona mener videre at problematikken knyttet til at avløpsvannet i mange tilfeller kan være en kilde til utslipp av miljøgifter gjør at det må settes krav til KOF_CR– og BOF₅ rensing, også ved mindre renseanlegg.

I tillegg mener Bellona at det bør settes krav til nitrogenfjerning på 90 prosent for renseanlegg med et utløp på 10.000 pe til sjø eller 2000 pe til elvemunning eller innsjø. Bellona oppfatter det slik at SFTs forslag til ny avløpsforskrift er designet slik at de anleggene som er dårligst i klassen skal slippe å ta noen kostnader for å oppgradere renseanleggene.

Kommunene regulerer seg selv
SFTs høringsutkast innebærer en ny myndighetsfordeling mellom stat og kommune. Fylkesmannen vil fungere som forurensingsmyndighet for renseanlegg ved større tettbebyggelser, mens kommunene blir forurensingsmyndighet for mindre tettbebyggelse, og for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomheter.

Bellona påpeker at kommunene med dette havner i en dobbeltrolle. Kommunene vil med dette regulere egen virksomhet ettersom renseanlegg ofte er kommunale. Bellona mener at dette reiser en rekke spørsmål om inhabilitet. Det vil være store økonomiske hensyn å ta for kommunene i forhold til å gi seg selv pålegg om for eksempel oppgradering av avløpsnett eller strengere rensekrav. Bellona stiller seg også tvilende til at kommune-Norge besitter den kompetansen som trengs for å kunne fungere som forurensingsmyndighet med hensyn på regulering av renseanlegg og avløpsnett. Det er en kjensgjerning at miljøkompetansen i kommunene er bygget ned, snarere enn bygget opp de senere årene.

Strengere regulering av matavfallskverner
Statens Forurensingstilsyn ønsker å tillate utslipp fra matavfallskverner, men at kommunal forurensingsmyndighet gis adgang til å regulere bruken i forskrift. Forslaget innebærer en innstramning i forhold til tidligere høringsforslag fra 2003 og tydeligere reguleringshjemmel til kommunene. Både når det gjelder påslipp av husholdningsavfall fra virksomheter, og også installasjon av tekniske anordninger som matavfallskverner. Allikevel mener Bellona at et bedre alternativ vil være å forby påslipp fra matavfallskverner, men med anledning for kommunal forurensingsmyndighet til å søke SFT på et miljøfaglig grunnlag om tillatelse for å åpne for slike utslipp i forskriftsform.

Vårorganisk avfall er en ressurs som kan nyttiggjøres på ulike måter. Ett alternativ er separat innsamling og bruk i anlegg for produksjon av biogass. Hovedargumentet mot tillatelse til påslipp av matvafall er imidlertid at kloakk og våtorganisk avfall er i utgangspunktet vidt forskjellige avfallsfraksjoner. En sammenblanding av disse gir store utfordringer med tanke på klassifisering, samt videre bruk av slammet til ulike formål, for eksempel jordforbedringsmiddel. Påslipp av matavfall vil også føre til økt tilførsel av nitrogen, fosfor og organisk materiale til avløpsnettet, noe som igjen setter krav til bedre rensing av avløpsvannet og oppgraderinger av avløpsnettet. Det er også fare for utslipp av miljøgifter til avløpsnettet, og videre innhold av miljøgifter i slammet, fordi slike stoffer ofte bindes til partikler som renses ut og overføres til avløpsslammet ved store renseanlegg.