NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo

Justerte og alternative løsninger i Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal kommuner. Høringsuttalelse fra Bellona til tilleggssøknad av september 1997. Statnett/kabelselskapenes justeringer av løsningene i Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal kommuner som er framlagt i tilleggssøknaden av september 1997 er ikke tilstrekkelige til å hindre alvorlige skader på de rike naturverdiene i områdene.

Norge har undertegnet en rekke konvensjoner som forplikter Norge til å bevare det biologiske mangfoldet, herunder Ramsar-konvensjonen, Bern-konvensjonen og Konvensjonen om biologisk mangfold. Konsekvensene både de opprinnelige og de justerte og alternative løsningene vil ha for de berørte naturverdiene er svært alvorlige. Både ilandføring av kabel over Lista og etablering av elektrodeanlegg i Breivika med tilhørende elektrodeledning er i direkte konflikt med bevaring av truede og sårbare arter og biotoper i Norge, og vil således medføre at Norge bryter med sine forpliktelser overfor nevnte internasjonale konvensjoner.

Bellona anbefaler derfor at det ikke gis tillatelse hverken til etablering av elektrodeanlegg i Breivika med tilhørende elektrodeledning eller til ilandføring av kabel over Lista. Hensyn til naturverdier og internasjonale forpliktelser må telle mer enn økonomiske hensyn når endelig trasé og løsninger fastsettes. Bellona vil sterkt tilråde at flatkabel brukes for alle tre kabelforbindelsene såsant teknisk mulig, og at det ikke etableres elektrodeanlegg med tilhørende elektrodeledning.

Bipolar massekabel kan kun aksepteres dersom bruk av flatkabel skulle vise seg teknisk umulig, og da kun med elektrodeanlegget som reserve og ikke i normal drift. Det forutsetter også en utforming og lokalisering av elektrodeanlegget som minimaliserer miljøskader og brukerkonflikter både med hensyn på forurensing og arealinngrep, det vil si andre løsninger enn de omsøkte. Lokalisering av elektrodeanlegg og tilhørende ledninger i verneområder eller foreslåtte verneområder kan ikke aksepteres. Drift av elektrodeanlegg som medfører dannelse og spredning av tyngre persistente organohalogenforbindelser må heller ikke tillates.

Gjennom Direktoratet for Naturforvaltnings høringsuttalelse av 29.08.97 til konsesjonssøknaden har vi fått kjennskap til at Statnett nå får undersøkt hvilke konsekvenser etablering av de omsøkte elektrodeledninger kan ha for rovfugl. Bellona forbeholder seg retten til å komme med ytterligere kommentarer når denne utredningen er tilgjengelig. Vi viser forøvrig til våre tidligere høringsuttalelser av 30.05.97 og 18.09.97.

Flekkefjord
Ledningstraséen for elektrodeledningen vil gå igjennom et av landets aller viktigste trekkområder for rovfugl. Innrapporterte gjenfunn av rovfugl som er omkommet i Norge viser at en høy prosentandel av dødeligheten skyldes kollisjon med telefon- eller kraftledninger (Bevanger og Thingstad, 1988). For kongeørn, som området ved elektrodeledningen har et stort trekk av ungfugl av, skyldes 16,7% av dødeligheten blant gjenfunnede fugler i Norge slike kollisjoner. For hønsehauk er tilsvarende prosentandel 8%. Statnett har flyttet traséen for alternativ 2.0 80 meter. Denne forflytningen har klart en viss positiv effekt, men den er ikke tilstrekkelig til å hindre økt dødelighet på grunn av kollisjoner med elektrodeledningen for en rekke truede rovfuglarter.

Elektrodeanlegget er planlagt plassert i "Ytre kystsone – Flekkefjord" som er foreslått som landskapsvernområde. Elektrodeanlegget med tilhørende elektrodeledning vil klart forringe natur- og landskapsverdiene som finnes i området. En dispensasjon fra de foreslåtte vernebestemmelsene vil være uforenlig med verneformålet, da inngrepet er av en så alvorlig art. Elektrodeledningen vil passere Dåtlandsheia, som er et utpekt nøkkelområde i "registrering og forvaltning av nøkkelområder" for Flekkefjord kommune. Denne planen er til behandling i kommunen. Dåtlandsheia har en av landets største bestander av klokkesøte, noe som gjør arten til en nasjonal ansvarsart for kommunen. Dåtlandsheia er videre en verdifull kystlynghei. Kystlyngheiene er en truet naturtype i Norge. Bellona ser det som svært uheldig at et naturområde som kommunen vil prioritere å beskytte, skal bli ofret av økonomiske hensyn. Skal kommunale initiativ for sikring av biologisk mangfold bli gjennomført, er det viktig at kommunene har tro på at en slik utvelgelse av nøkkelområder fungerer. Kommunen bør roses for sitt arbeid med å utvelge nøkkelområder, og ikke overkjøres ved at en elektrodeledning blir etablert i naturområdet.

Farsund
Statnett har ikke endret planene om ilandføring av kabel over Lista på en slik måte at skader på et landskapsverneområde som planlegges utvidet til plantefredningsområde og et naturreservat som står på den norske Ramsar-listen unngås. Konsekvensene ved kabeltraséen er fremdeles så alvorlige at Bellona ikke kan akseptere de omsøkte løsningene.

Traséområdet fra Husebysanden til Kråkenesvannet er blant de rikeste planteområdene i Sør- Norge med hensyn på rødlistearter. Heller ikke i tilleggssøknaden har Statnett beskrevet konsekvensene av å legge kabelen i de vegetasjonstypene som finnes på Husebysanden. Statnett gir heller ingen forklaring på hvordan de skal restituere området, eller noen redegjørelse for problemene som kan oppstå ved at dette er et dynamisk landskap som endres av vær og vind. Det planlegges en betonghelle over kabelen for å hindre ødeleggelser av kabelen. Hvilke konsekvenser dette kan få for sanddynenes dynamiske virkning og natur er ikke beskrevet. Å hindre landskapet å utvikle seg slik sanddyneområder gjør, vil ha stor negativ virkning på Husebysanden landskapsvernområde. Kråkenesvannet er internasjonalt vernet på grunn av dets rike fugleliv. Botaniske verdier er også her av stor betydning. I vannkanten, fra 0.5 m til et par meters dyp, vokser mjukt havfruegrass som er en vannplante som står på den norske Rødlista og er betegnet som direkte utrydningstruet. Dette er den eneste kjente fortsatt eksisterende lokalitet av arten i Norge. Arten står også på Bern-konvensjonens liste over truede plantearter. Anleggsarbeidet og trasévalget for kabelen setter Norges eneste lokalitet av denne planten, og dermed artens fortsatte eksistens i Norge i akutt fare.

Flatkabel

Den dokumentasjonen Bellona har mottatt fra Statnett/kabelselskapene om bruk av flatkabel viser at risikoen for og omfanget av eventuelle oljelekkasjer ikke vil være større enn at flatkabel miljømessig vil være å foretrekke fremfor massekabel som innebærer etablering av elektrodeanlegg med tilhørende elektrodeledninger.

Konklusjon
Norge har undertegnet en rekke konvensjoner som forplikter Norge til å bevare det biologiske mangfoldet, herunder Ramsar-konvensjonen, Bern-konvensjonen og Konvensjonen om biologisk mangfold. Konsekvensene de justerte og alternative løsningene vil ha for de berørte naturverdiene er svært alvorlige. Både ilandføring av kabel over Lista og etablering av elektrodeanlegg i Breivika med tilhørende elektrodeledning er i direkte konflikt med bevaring av truede og sårbare arter og biotoper i Norge, og vil således medføre at Norge bryter med sine forpliktelser overfor nevnte internasjonale konvensjoner.

Bellona anbefaler derfor at det ikke gis tillatelse hverken til etablering av elektrodeanlegg i Breivika med tilhørende elektrodeledning eller til ilandføring av kabel over Lista. Hensyn til naturverdier og internasjonale forpliktelser må telle mer enn økonomiske hensyn når endelig trasé og løsninger fastsettes. Bellona vil sterkt tilråde at flatkabel brukes for alle tre kabelforbindelsene såsant teknisk mulig, og at det ikke etableres elektrodeanlegg med tilhørende elektrodeledning.

Med vennlig hilsen
Miljøstiftelsen Bellona

Mai Britt Knoph
prosjektleder,
fiskeribiolog,
dr. scient

Cato Buch
saksbehandler

Referanser: