Likestrømsforbindelser fra Feda og Tonstad og ut til grunnlinjen – klage på NVEs vedtak av 21.11.97 og 24.11.97 om anleggskonsesjoner til Statnett SF.
Bellona påklager både godkjenningen av konsekvensutredningene i vedtakene av 21. og 24.11.97 og tillatelsen til ilandføring av kabler over Lista og til etablering av elektrodeanlegg med tilhørende elektrodeledning i vedtaket av 24.11.97.

Saksbehandlingen tilfredsstiller ikke kravene i plan- og bygningslovens kap. VII-a. Spesielt er den manglende vektleggelse av miljøhensyn og høringsinstansenes uttalelser i vedtaket av 24.11.97 en klar omgåelse av konsekvensutredningsreglene og formålet med disse. Vedtakene må derfor kjennes ugyldige etter forvaltningslovens § 41. Staten bør ta lærdom av tidligere erfaringer med hva utilstrekkelige konsekvensutredninger og miljøhensyn kan medføre – også økonomisk. Bellona ber OED om at det treffes et nytt vedtak som følger en rettmessig saksbehandlingsgang, slik at miljøhensyn ivaretas.

Tiltakene tillatt i vedtaket av 24.11.97 vil medføre uakseptable skader på miljø- og naturressurser. Ilandføring av kablene over Lista kan medføre irreversible skader på to landskapsverneområder, hvorav ett også har internasjonal status som Ramsar-område grunnet rikt fugle- og planteliv. Ilandføring over Lista kan også skade andre naturverdier og fredede kulturminner. Elektrodeanlegg i Breivika med tilhørende elektrodeledning vil skade et planlagt landskapsverneområde og komme i stor konflikt med Norges viktigste rovfugltrekk. Både ilandføring av kabler over Lista og elektrodeanlegget med tilhørende elektrodeledning er i konflikt med bevaring av truede og sårbare plante- og dyrearter og biotoper i Norge og Norges internasjonale forpliktelser om å bevare det biologiske mangfold. Drift av elektrodeanlegget vil videre medføre dannelse og spredning av klorgass og en rekke organohalogener av ukjent sammensetning og mengde i sjøen. Organohalogener omfatter de farligste kjente miljøgifter, f.eks. dioksiner og PCB. Slik forurensning må ikke aksepteres uansett hvor anlegget lokaliseres.

Bellona mener derfor at vedtaket av 24.11.97 uansett må omgjøres slik at sjøkablene må ilandføres inn Fedafjorden i stedet for over Lista, og Tysklandsforbindelsene kun tillates etablert med bipolare flatkabler (jfr. prinsippet om best anvendbare teknologi) slik at elektrodeanlegg og elektrodeledning unngås. Også økonomisk sett vil dette kunne medføre vesentlige besparelser på sikt.

1. Saksbehandlingsfeil
Bellona mener saksbehandlingen ikke tilfredstiller kravene etter plan- og bygningslovens (pbl) kapittel VII-a. Vedtakene må kjennes ugyldige etter forvaltningslovens (fvl) § 41, idet feilene har "virket bestemmende på vedtakenes innhold".

I det følgende er de viktigste saksbehandlingsfeilene oppsummert.

1.1 De viktigste saksbehandlingsfeilene

–Miljø- og naturhensyn er ikke vektlagt i beslutningsprosessen. Dette er i strid med pbl § 33-1 og forskrift om konsekvensutredninger av 23.12.96 (nr. 1145), § 1, 1. ledd. (se avsnitt 1.2 under)

–Konsekvensutredningene gjør ikke i tilstrekkelig grad rede for hverken "aktuelle alternativer, tiltakets virkninger på miljø, naturressurser og samfunn og hva som kan gjøres for å avbøte skader og ulemper som tiltaket kan medføre", jfr. pbl § 33-5, 1. ledd og forskriftens § 10, 1. ledd, jfr. vedlegg IV. (se avsnitt 1.3 under)

–Høringsinstansenes uttalelser til konsekvensutredningene er ikke vektlagt i avgjørelsen av saken, jfr. pbl § 33-7, 1. ledd og forskriftens § 1, 1. ledd. (se avsnitt 1.4 under)

–Konsekvensutredningen fremstår ikke som et "samlet dokument", er ikke skrevet i et "lett forståelig språk" og mangler viktige kart. Dette strider mot forskriftens § 10, 2. ledd. (se avsnitt 1.5 under)

Alle punktene over gjelder vedtaket av 24.11.97, mens for vedtaket av 21.11.97 gjelder kun punkt 2 og 4. Saksbehandlingsreglene kan også være fraveket på andre punkter (se avsnitt 1.5 under). Videre må det stilles spørsmål ved om en så ensidig saksbehandling, jfr. begrunnelsen for vedtaket, strider med det generelle prinsipp om en forsvarlig saksbehandling. Dette grunngis blant annet i at hensynet til kortsiktig økonomisk fortjeneste har tilsidesatt miljø- og naturvernhensyn. Om prinsippet er omgått vil ikke bli nærmere drøftet. Men alle de relevante saksbehandlingsfeil sett under ett fordrer at ankeinstansen ser nærmere på denne problemstilling.

I det følgende redegjøres nærmere for de enkelte punktene.

1.2 Manglende vektlegging av miljøhensyn i beslutningsprosessen
I vedtaket av 24.11.97 gis det tillatelse til ilandføring av de to Tysklandskablene over Lista og til etablering av ett elektrodeanlegg med tilhørende elektrodeledning i Breivika. Dette vil blant annet innebære inngrep i og fare for irreversible skader på landskapsverneområder, et internasjonalt vernet Ramsar-område, et planlagt landskapsverneområde, truede plante- og dyrearter, herunder utrydningstruede rovfuglarter, truede/sårbare biotoper og fredede kulturminner. Om vedtaket dermed vil komme i strid med naturvernlovens regler, vil ikke bli drøftet av oss. Vedtaket av 24.11.97 strider mot hovedpunktene i høringsuttalelsene fra så og si samtlige instanser som representerer natur-, miljø- og kulturminnehensyn, herunder DN, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkeskonservatoren i Vest-Agder, Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal kommuner, Vest-Agder Fylkeskommune, SFT, DNT, NJFF, Bellona, Natur og Ungdom, NNV, NMF, NOF, Fiskerisjefen for Skagerrakkysten, Fylkesfiskarlaget Sør og Flekkefjord Fiskarlag. Dette skulle i seg selv være god nok dokumentasjon på at miljøhensyn er tilsidesatt i dette vedtaket.

Miljøskadene ved tiltaket, som forøvrig er nærmere beskrevet i kap. 2, kan unngås ved å velge de alternative løsninger som er anbefalt av høringsinstansene som nevnt over. I korthet innebærer dette ilandføring av de to Tysklandsforbindelsene inn Fedafjorden i stedet for over Lista, og bruk av to bipolare flatkabelforbindelser i stedet for en felles bipolar massekabelforbindelse, slik at elektrodeanlegg og elektrodeledning unngås. Fordelene og kostnadene ved disse løsningene er nærmere redegjort for i kap. 2. og 3. De rene investeringskostnader forbundet ved ilandføring inn Feda er av Statnett beregnet til 200 mill. kr høyere enn for ilandføring over Lista. I NVEs begrunnelse for vedtaket (EK-notat nr. 31/97, s.81) konkluderes det med at det ut fra hensyn til natur og miljø er ønskelig å legge alle de tre omsøkte kablene inn Fedafjorden, og at hovedulempen ved dette er den betydelige merkostnaden på ca. 200 mill. kr. De påpeker også at kablene vil måtte legges så tett at risikoen for samtidige feil på kablene vil øke, men sier ikke noe om hvor stor denne risikoøkningen vil være og hva den vil bety for driftsikkerheten. Dette er heller ikke utredet i konsekvensutredningen av februar 1997 ("Likestrømskabler inn Fedafjorden – kostnader, konsekvenser"), hvilket antyder at argumentet ikke har noen vesentlig betydning for konsesjonssøkerene. Videre bekreftes det at avstanden mellom kablene vil tilfredsstille minstekravet. At det er økningen i investeringskostnaden på 200 mill. kr. som er lagt til grunn i avgjørelsen, bekreftes av følgende uttalelse fra Erling Diesen, dir. NVE (sitat Aftenposten, 25.11.97):

"Her står vi overfor valg, det ene er penger, og det andre er miljøvern. Dette er vanskelig sammenlignbare momenter, og vi må foreta et skjønn. Hadde vi valgt det alternativet med best miljøprofil, ville vi blitt møtt med kritikk fra konsesjonssøkerne."

I følge de totale investeringskostnader for prosjektet som Bellona har fått bekreftet fra NVE, og som innbefatter føring av sjøkablene til landsiden på kontinentet, utgjør merkostnaden på 200 mill. kr. kun 1-2% av de totale investeringsutgiftene. Dette kan ikke sies å være en betydelig merkostnad, og ligger trolig godt innenfor usikkerheten i kostnadsanslaget for tiltakene. Den største innvendingen mot denne kostnadsvurderingen er imidlertid at miljøkostnadene og økte kostnader forbundet med skader, utredninger, avbøtende tiltak, forsinkelser, erstatningskrav og økt saksbehandling ved å ikke bruke denne miljømessig beste løsningen ikke er tatt med i beregningene. Miljøkostnadene, dvs. kostnadene ved tildels irreversible skader på natur-, miljø- og kulturminneverdier, er vanskelige å tallfeste, men kan alene kan i vesentlig grad overstige merkostnaden ved det miljømessig bedre alternativet(se utdypning i avsnitt 1.3 under).

Vedtaket om å tillate massekabel og elektrodeanlegg med elektrodeledning i stedet for den miljømessig bedre løsningen med bipolare flatkabelforbindelser er svært dårlig begrunnet. Riktignok påpekes det at flatkabel-alternativet vil kreve framføring av fire likestrømsforbindelser på strekningen mellom strømretteranleggene og kabelmuffene mot i dag omsøkte to, men de miljømessige effektene av dette er ikke vurdert opp imot miljøeffektene av alternativet som i henhold til høringsinstansenes uttalelser vil gi langt mindre miljøskader. NNV har videre i sin klage på vedtaket angitt hvordan problemet med dobling av luftledningene kan reduseres ved lokalisering av alle strømretteranleggene på Feda, og Bellona viser til NNVs uttalelse for videre detaljer om dette. Det er heller ikke gjennomført noen kostnadsvurderinger av alternativene. Det virker derfor som om dette er en løsning man på forhånd har bestemt seg for å tillate, uten å vurdere hvilken løsning som miljømessig er best. Bellona viser forøvrig i avsnitt 2.2.5 til hvordan flatkabel-alternativet også økonomisk sett trolig vil være den beste løsningen. Da SFT har konkludert med at alternative løsninger bør velges dersom slike foreligger, og slike alternativer nå foreligger, er det heller ikke gitt at SFT vil gi utslippstillatelse til det planlagte elektrodeanlegget.

Både pbl § 33-1 og forskriftens § 1, 1. ledd fastslår at natur- og miljøhensyn skal legges til grunn i beslutningsvedtaket. Dette støttes av lovens forarbeider og rådsdirektiv av 27. juni 1985 (85/337/EØF) som er bakgrunn for vedtagelsen av konsekvensutredningsforskriften. I direktivets fortale heter det blant annet at det skal tas "hensyn til miljøvirkningene på et så tidlig tidspunkt som mulig i alle tekniske planleggings- og beslutningsprosesser".

Det konstanteres at miljøhensyn ikke er vektlagt i beslutningsprosessen for vedtaket av 24.11.97. Dette strider således med pbl § 33-1 og forskriftens § 1, 1. ledd. Den manglende vektlegging av miljøhensyn gjør at formålet med konsekvensutredningen er delvis tilsidesatt.

1.3 Manglende utredninger av alternativer, konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn og avbøtende tiltak.

Utilstrekkelige utredninger av alternative løsninger og av hva som kan gjøres for å avbøte skader og ulemper som tiltaket kan medføre er påpekt av flere av høringsinstansene. Videre er mangler i de faglige utredninger av konsekvensene for miljø, naturressurser og samfunn av omsøkte og alternative løsninger påpekt i uttalelsene fra over 20 av høringsinstansene. I Bellonas høringsuttalelser av 30.05.97, 18.09.97 og 24.10.97 redegjør vi for en rekke av manglene i utredningene av alternative løsninger, miljøkonsekvenser av omsøkte og alternative løsninger og avbøtende tiltak. Også en rekke andre høringsinstanser, eksempelvis DN, Riksantikvaren og SFT, redegjør nærmere for flere av disse manglene.

Blant annet er følgende aspekter utilstrekkelig utredet:

Alternative varianter og lokaliseringer av elektrodeanlegg, herunder bruk av titan-nett elektroder, off-shore elektrodeanlegg og andre lokaliseringer av elektrodeanlegg innaskjærs, og hvilke konsekvenser de ulike alternativene vil innebære blant annet med hensyn på driftsmessige forhold, forurensing, naturinngrep og økonomiske kostnader i et bredt perspektiv.

Forurensning ved drift av elektrodeanlegg ved ulike driftsforhold og andre forhold som innvirker på forurensningen, herunder type og mengde av ulike lite nedbrytbare organohalogenforbindelser som vil bli dannet og miljøkonsekvenser av dette. Den manglende utredningen av dette er da også årsaken til at NVE har pålagt Statnett å redegjøre nærmere for elektrodeanleggets planlagte utforming, driftsmessige forhold og forurensende utslipp innen 01.04.98, og at NVE skal godkjenne disse planene før arbeidet med anlegget kan igangsettes.

Hvordan forurensing fra elektrodeanlegg vil berøre nasjonale målsetninger og Norges internasjonale forpliktelser om å redusere utslipp av organohalogenforbindelser.

Hvordan fysiske inngrep ved ilandføring av kabel over Lista og lokalisering av elektrodeanlegg i Breivika med tilhørende elektrodeledning og alternativer til dette (ilandføring inn Fedafjorden, ingen elektrodeanlegg m.v.) vil berøre landskap og naturressurser, herunder utrydningstruede plante- og dyrearter og sårbare biotoper både i ikke-vernede områder, planlagte verneområder, nasjonale verneområder og verneområder med internasjonal status.

Hvordan fysiske inngrep ved ilandføring av kabel over Lista og lokalisering av elektrodeanlegg i Breivika med tilhørende elektrodeledning og alternativer til dette (ilandføring inn Fedafjorden, ingen elektrodeanlegg m.v.) vil berøre nasjonale målsetninger og Norges internasjonale forpliktelser om å bevare biologisk mangfold.

Hvordan fysiske inngrep ved ilandføring av kabel over Lista og lokalisering av elektrodeanlegg i Breivika med tilhørende elektrodeledning og alternativer til dette (ilandføring inn Fedafjorden, ingen elektrodeanlegg m.v.) vil berøre fredede kulturminner og andre kulturminneverdier. (Riksantikvaren påpeker i sin høringsuttalelse at kulturminneinteressene er mangelfullt ivaretatt gjennom konsekvensutredningen.)

Hvilke avbøtende tiltak ilandføring av kabel over Lista og lokalisering av elektrodeanlegg i Breivika med tilhørende elektrodeledning og alternativer til dette (ilandføring inn Fedafjorden, ingen elektrodeanlegg m.v.) vil nødvendiggjøre, er ikke redegjort for i tilstrekkelig grad. Eksempelvis er det ikke gitt noen plan for restituering av det dynamiske sanddyneområdet i Husebysanden landskapsverneområde etter legging av kablene og tildekking av disse med en betonghelle.

Alternative løsninger for å redusere antall parallelle ledninger mellom Tonstad og Øksendal er først nå under utredning, etter at vedtaket om løsning som kunne vært påvirket av denne utredningens utfall er fattet.

Økotoksikologiske egenskaper til EXP-3 oljen som brukes i flatkabel, herunder oljens kroniske giftighet og dens nedbrytbarhet i sedimenter og organismer og mulighet for oppkonsentrering i næringskjeden (se Bellonas høringsuttalelse av 18.09.97).

Mulige konflikter i forhold til forurensingsloven og naturvernloven ved omsøkte og alternative løsninger.

Miljøkostnadene, dvs. et estimat av økonomisk verdi på de natur-, miljø- og kulturminneskader som vil resultere av de omsøkte og alternative løsninger på kort og lang sikt. Manglende miljøkostnadsvurdering er blant annet påpekt i Riksantikvarens høringsuttalelse.

Andre kostnader ved skader som følge av omsøkte og alternative løsninger, herunder erstatninger til skadelidende grunneiere/hytteeiere, reduserte muligheter/kvaliteter for friluftsliv og turisme og reduserte inntekter som følge av dette, forurensning av sjømat med organohalogenforbindelser, eventuell redusert fangst/produksjon og omsetning av sjømat lokalt/regionalt på grunn av slik forurensning (eller frykt for dette) og korrosjonsskader på installasjoner grunnet elektrodeanlegg.

Kostnader til ekstra utredning, saksbehandling, undersøkelser, forsinkelser og gjennomføring av avbøtende tiltak ved gjennomføring av omsøkte og alternative løsninger.

En helhetlig vurdering av de samfunnsøkonomiske konsekvenser ved omsøkte og alternative løsninger, hvor ovenforstående punkter er inkludert i vurderingen.

De ovenforstående eksempler på aspekter som er utilstrekkelig utredet, illustrerer at konsekvensutredningene ikke i tilstrekkelig grad gjør rede for de "aktuelle alternativer, tiltakets virkninger på miljø, naturressurser og samfunn og hva som kan gjøres for å avbøte skader og ulemper som tiltaket kan medføre", jfr. pbl § 33-5, 1. ledd og forskriftens § 10, 1. ledd, jfr. vedlegg IV.

1.4 Manglende vektlegging av høringsuttalelsene i beslutningsprosessen
Vedtaket av 24.11.97 strider mot høringsuttalelsene fra så og si samtlige instanser som representerer natur-, miljø-, kulturminne-, grunneier- og regionale/kommunale hensyn, herunder DN, Riksantikvaren, Fylkeskonservatoren i Vest-Agder, Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal kommuner, Fylkesmannen i Vest-Agder, Vest-Agder Fylkeskommune, Fylkeslandbruksstyret i Vest-Agder, SFT, DNT, NJFF, Bellona, Natur og Ungdom, NNV, NMF, NOF, Fiskerisjefen for Skagerrakkysten, Fylkesfiskarlaget Sør, Flekkefjord Fiskarlag, grunneiere og hytteeiere. Dette utgjør det dominerende flertall av høringsuttalelsene. De få høringsinstansene som ikke har hatt større innvendinger til søknaden, er kraftselskapene og parter som i liten til ingen grad berøres av inngrepene slik som f.eks. Telenor og Jernbaneverket. Høringsinstansenes advarsler mot irreversible skader på landskapsverneområder, et internasjonalt vernet Ramsar-område, et planlagt landskapsverneområde, truede plante- og dyrearter (herunder utrydningstruede rovfuglarter), truede/sårbare biotoper, fredede kulturminner og andre verdier som eiendommer, og deres anbefalinger/krav om bruk av alternative løsninger for å unngå disse skadene, er fullstendig neglisjert i NVEs vedtak. NVEs konklusjon i begrunnelsen for vedtaket står i sterk kontrast til høringsuttalelsenes innhold, og fastslår derved at høringsuttalelsene ikke er tillagt vekt (sitat EK-notat nr. 31/97, s.80):

"Vi kan ikke se at det gjennom høring av søknaden og konsekvensutredningen er avdekket nye problemstillinger som er av vesentlig betydning for å kunne avgjøre om byggingen av de omsøkte anleggene skal kunne gjennomføres. Vi kan heller ikke se at det er avdekket problemstillinger som er av betydning for valg av trasealternativ og/eller valg av lokaliseringssteder for øvrige omsøkte anlegg."

Det kan ikke sies klarere at høringsuttalelsene som de mange høringspartene har nedlagt et stort arbeid i, overhodet ikke er vurdert og vektlagt i beslutningsprosessen. Hele den offentlige høring av saken blir således meningsløs. At høringsinstansenes uttalelser ikke er vektlagt i avgjørelsen av saken er brudd på pbl § 33-7, 1. ledd, 2. setning som sier at "Uttalelsene (til konsekvensutredningen) skal tas i betraktning ved behandlingen av og avgjørelsen i saken", jfr. også forskriftens § 1, 1. ledd.

1.5 Mangler ved fremstillingen av konsekvensutredningene
Konsekvensutredningene har vært presentert i flere delutredninger, og er ikke sammenfattet i et "samlet dokument" slik forskriftens § 10, 2. ledd krever. Søknaden ble sendt på offentlig høring med høringsfrist satt til en dato før viktige delutredninger av miljøkonsekvenser forelå. Delutredninger og tilleggssøknader ble sendt ut på høring med forskjellig høringsfrist etter hovedsøknadens høringsfrist. Søknadens innhold ble i henhold til informasjon fremlagt muntlig og tildels i tilleggssøknadene endret underveis under høringene. Det var ved hovedsøknadens høringsfrist og gjennom hele høringsprosessen uklart hvilke konkrete tiltak det faktisk ble søkt om tillatelse til. Bellona anbefalte derfor i sin første høringsuttalelse av 30.05.97 at saken ble sendt på ny høring når disse forhold var avklart. I stedet ble den mangelfulle søknaden av 16.10.96 fulgt opp av stadig ny tilleggsinformasjon fremlagt i tilleggsøknader/tilleggsutredninger og på diverse møter som ikke alle berørte/relevante parter ble informert om/invitert til. Dette har gjort det nesten umulig for høringsinstansene å få noe klart bilde av hva det søkes konsesjon for, og i praksis fungert som den rene utmattelses- og forvirringsstrategi. Etter at ny informasjon har tilkommet, har denne ikke blitt sammenfattet med tidligere informasjon i tilstrekkelig grad.

Bellona ønsket skriftlig dokumentasjon av egenskapene til EXP-3 oljen som brukes i flatkabelen før vi avga vår høringsuttalelse til "tilleggsutredning flatkabel". Spesielt ønsket vi dokumentasjon av oljens sammensetning, miljøegenskaper og giftighet. Den dokumentasjon konsesjonssøkerene hadde fremskaffet, fikk vi først etter spesiell forespørsel og etter at den ordinære høringsfristen på 18.08.97 var utløpt. Den siste konsekvensutredningen i saken før vedtaket ble fattet ("Potensiell kollisjonsfare mellom trekkende rovfugler og elektrodeledninger"), er underskrevet 20.10.97, dvs. fire dager før den siste av høringsfristene på 24.10.97 i saken. Denne høringsfristen gjaldt en tilleggssøknad om justerte løsninger som denne konsekvensutredningen hadde betydning for. Denne konsekvensutredningen eller informasjon om denne ble forøvrig ikke sendt ut til eller på annen måte meddelt høringspartene. Det var således kun de høringspartene som på annet vis kjente til at denne konsekvensutredning ble utarbeidet som hadde anledning til å få tak i den. Det er ukjent for Bellona om konsekvensutredningen var tilgjengelig før den siste av høringsfristene i saken.

Konsekvensutredningene har ikke vært fremstilt som noe "samlet dokument", jfr. forskriftens § 10, 2. ledd. Da flere av konsekvensutredningene med vesentlig betydning for søknaden ikke har vært framlagt før hovedsøknaden har vært sendt på høring, og tildels også etter eller rett før høringsfristens utløp for tilleggssøknadene, er det videre grunn til å stille spørsmål ved om kravet i forskriftens § 7, siste ledd om at konsekvensutredningen skal foreligge "før søknaden sendes på høring", er oppfylt.

Konsekvensutredningene er heller ikke skrevet i et "lett forståelig språk", jfr. forskriftens § 10, 2. ledd. Hverken i rapportene som er sendt på høring eller de tilhørende utredningene er gitt noen lettfattelig forklaring på kompliserte tekniske faguttrykk og ikke minst prinsipper som det er nødvendig å forstå for å kunne ta stilling til hvilke løsninger som bør velges. Dette har medført usikkerhet og flere misforståelser hos de fleste høringsinstanser. I forbindelse med at Bellona den 03.12.97 la ut sine høringsuttalelser i saken på internett, laget Bellona en teknisk ordliste for å forklare de mest grunnleggende tekniske uttrykkene og prinsippene som en service til leserene (kopi vedlagt). Etter diskusjon med Statnett oppdaget vi da at det var viktige momenter vi lenge hadde misforstått, selv om vi hadde brukt vesentlig tid på å sette oss inn i temaet. Statnett på sin side konkluderte med en spøk at nå behøvde ikke de lage en slik ordliste, de kunne bare henvise til vår ordliste på web. Også SFT har overfor Statnett etterlyst bedre forklaring på tekniske uttrykk og prinsipper, og overfor Bellona uttrykt problemer med forstå detaljer i de fysiske prinsippene som ligger til grunn for kraftutvekslingen og som har vesentlig betydning for miljøkonsekvensene av ulike løsninger.

Et av de viktigste eksemplene på hva dette problemet har medført, er usikkerheten blant høringspartene om nødvendigheten av elektrodeanlegg rent teknisk sett. Samtidig som mange i sine høringsuttalelser først bastant konkluderer at etablering av elektrodeanlegg ikke kan godtas, lister de deretter en rekke krav som må stilles for at de skal kunne godta elektrodeanlegg dersom det av en eller annen grunn skulle vise seg at de allikevel må etableres. Ved høringsfristens utløp var det riktignok noe usikkert på om bipolar flatkabelløsning kunne brukes teknisk sett. Men det mange tydeligvis ikke visste, var at elektrodeanlegg slett ikke er helt nødvendig for å kunne bruke en bipolar massekabelløsning. Ved bruk av en felles bipolar massekabelløsning uten elektrodeanlegg, vil riktignok kraftoverføringen stoppe helt opp ved eventuelt brudd på en av kablene. Men ved å bruke to bipolare massekabelforbindelser uten elektrodeanlegg, vil samme driftsikkerhet som for et felles bipolart massekabelanlegg med elektrodeanlegg oppnås. Saken er antagelig mye et kostnadspørsmål (sistnevnte alternativ er ikke utredet). Høringspartene har rett og slett vært redde for å dumme seg ut ved å stille krav som er teknisk umulige, og kunnskapsmangelen har svekket høringsinstansenes uttalelser. Dette gjelder såvel Bellona som offentlige instanser.

Denne usikkerheten har så igjen blitt utnyttet av NVE. I oppsummeringen av høringsuttalelsene (EK-notat nr. 31/97, s. 73) trekkes det fram at motstanden mot de omsøkte lokalitetene har vært betydelig, og at flere av høringspartene har anmodet om at eventuelle elektrodeanlegg plasseres slik at god vannutskiftning er sikret. Men at en lang rekke av høringsinstansene, herunder flere av statens fagetater, faktisk fraråder enhver etablering av elektrodeanlegg, er ikke nevnt. Forbeholdet høringsinstansene har tatt dersom elektrodeanlegg av en eller annen grunn skulle være absolutt påkrevet, har vært utnyttet av NVE til å gi et direkte feil sammendrag av uttalelsene. Usikkerheten vedrørende faglige prinsipper har derved fått direkte innvirken på behandlingen av saken.

Konsekvensutredningene mangler også tilstrekkelig detaljerte kart som illustrerer hvordan de omsøkte og alternative løsningene vil berøre registrerte kulturminner og verneverdige kulturmiljøer, ulike verneområder / foreslåtte verneområder, rovfugltrekk og andre naturverdier som truede plantearter og biotoper. Eksempelvis er det ikke angitt i kartform hvordan kabeltraséen ved Kråkenesvannet vil gripe inn i Kråkenesvannet verneområde som i tillegg til landskapsverneområde er vernet gjennom den internasjonale Ramsar-konvensjonen på grunn av sitt rike våtmarks-økosystem og fugle- og planteliv.

Da konsekvensutredningene hverken gir noen tilfredsstillende forklaring på kompliserte tekniske faguttrykk eller forklarer prinsipper som det er nødvendig å forstå for å kunne ta stilling til hvilke løsninger som bør velges, og heller ikke inneholder tilstrekkelig detaljerte kart som illustrerer hvordan de omsøkte og alternative løsningene vil berøre viktige kulturminne- og naturverdier, er ikke kravet i forskriftens § 10, 2. ledd om at konsekvensutredningen skal skrives i et "lett forståelig språk og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale", oppfylt.

1.6 Konklusjon
Vurderingene overfor påviser en rekke brudd på pbl’s konsekvensutredningsregler. Det påvises også at disse feilene klart har påvirket beslutningsvedtakenes innhold. Samlet sett medfører saksbehandlingsfeilene at formålet med konsekvensutredningen ikke er oppfylt, og at vedtakene må kjennes ugyldige etter fvl § 41. Siden saken er så ensidig vurdert og relevante hensyn ikke er vektlagt, mener Bellona dessuten at saksbehandlingen strider mot prinsippet om forsvarlig saksbehandling.

Dermed må det treffes et nytt vedtak som følger en rettmessig saksbehandlingsgang, hvor alle sider av saken blir tilstrekkelig belyst og vektlagt slik at miljøhensyn ivaretas. Vi ber om at olje- og energidepartementet i sin ankebehandling foretar en grundig gjennomgang av de påpekte og andre aktuelle saksbehandlingsfeil. Bellona er klar over at det slett ikke er uvanlig at forskriften om konsekvensutredninger ikke følges i tilstrekkelig grad, men dette bør snarere være et argument for å innskjerpe praksis enn å fortsette å neglisjere gjeldende miljøvernlovgivning.

Bellona viser videre til at en rekke av høringsinstansene mener saken må behandles på nytt av Stortinget da konsekvensene synes å ha blitt vesentlig større enn det som gikk fram av Stortingsmelding nr. 46 (1992-93), og at OED derfor bør vurdere behovet for en ny Stortingsgjennomgang grundig ved ankebehandlingen.

2. Vedtak i konsesjonen av 24.11.97
Dersom saksbehandlingsanken ikke fører frem, mener Bellona vedtaket av 24.11.97 uansett må omgjøres slik at sjøkablene må ilandføres inn Fedafjorden i stedet for over Lista, og at Tysklandsforbindelsene kun tillates etablert med bipolare flatkabler (jfr. prinsippet om best anvendbare teknologi) slik at elektrodeanlegg og elektrodeledning unngås. Også økonomisk sett vil dette kunne medføre vesentlige besparelser på sikt.

I det følgende begrunnes behovet for å omgjøre vedtaket av 24.11.97. Bellona har konsentrert seg om å vurdere ilandføringen av kabler over Lista og etableringen av elektrodeanlegg med tilhørende elektrodeledning, da det er disse tillatte løsningene som representerer den største trusselen for miljø, naturressurser og samfunn. I tillegg til dette vil også andre tiltak tillatt i vedtakene av 21. og 24.11.97 kunne ha negative skadevirkninger som nødvendiggjør ytterligere endringer i tiltakene eller avbøtende tiltak. Dette gjelder spesielt inngrep på landsiden som eksempelvis lokalisering av strømretteranlegg og luftledninger for vekselstrøm/likestrøm. Bellona viser spesielt til høringsuttalelser/klager fra statens fagetater, fylkesetater, kommuner og miljøvernorganisasjonene (NNV m.v.) for en nærmere vurdering av disse forhold.

2.1 Ilandføring av kabler over Lista
Ilandføring av kabler over Lista er i konflikt med bevaring av truede landskapstyper, plante- og dyrearter og biotoper i Norge og Norges internasjonale forpliktelser om å bevare det biologiske mangfold. Det er videre vesentlig fare for irreversibel skade på registrerte og uregistrerte fredede kulturminner. Også andre verdier som blant annet eiendommer vil bli negativt berørt.

2.1.1 Truede landskap, plante- og dyreliv og biotoper
Ilandføringen over Lista medfører risiko for irreversible skader på Husebysanden landskapsverneområde som planlegges utvidet til plantefredningsområde og på Kråkenesvannet landskapsverneområde som også er vernet våtmarksområde i henhold til den internasjonale Ramsar-konvensjonen. Dispensasjon fra verneforskriftene vil i tillegg til de skader inngrepene vil medføre også skape negativ presendens med hensyn på ytterligere inngrep i områdene.

Traséområdet for kablene fra Husebysanden til Kråkenesvannet er blant de rikeste planteområdene i Sør-Norge med hensyn på rødlistearter (Pedersen, 1995). I konsekvensutredningene er ikke mulige skader på vegetasjonen som følge av kabelleggingen gjennom Husebysanden vurdert. Det gis heller ingen plan for restituering av området, eller noen redegjørelse for problemene som kan oppstå for de sårbare økosystemene og det dynamiske landskapet som er avhengige av naturlige prosesser som følge av sjø og vind (Lundberg og Rydgren, 1994). Det planlegges en betonghelle over kabelen for å beskytte denne. Hvilke konsekvenser dette kan få for sanddynenes dynamiske virkning og natur og deres økosystemer er ikke vurdert. Å hindre landskapet å utvikle seg slik sanddyneområder gjør, vil ha stor negativ virkning på landskapsverneområdet. Lista er regnet som en av de rikeste fuglelokalitetene og kanskje viktigste trekkområde for fugl i Norge. Av de områder hvor fuglelivet vil kunne berøres av inngrepet, bør spesielt fremheves Kråkenesvannet. Kråkenesvannet har internasjonal vernestatus som Ramsar-område på grunn av dets spesielt rike våtmarks-økosystem og unike fugleliv. Dette er overhodet ikke nevnt i konsekvensutredningen, som heller ikke opplyser at området er den eneste kjente fortsatt eksisterende lokalitet i Norge for den direkte utrydningstruede plantearten mjukt havfruegrass, som også står på Bern-konvensjonens liste over truede plantearter.

2.1.2 Truede kulturminner
Riksantikvaren informerer i sin høringsuttalelse at Listaområdet har vært et attraktivt bosettingsområde fra slutten av istiden, og at det i tillegg til de kjente og lett synlige automatisk fredete kulturminner sannsynligvis også finnes et stort antall ikke registrerte men automatisk fredete kulturminner i området. Riksantikvaren påpeker at kabeltraséen vil komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner og verneverdige kulturmiljøer, og konkluderer at kulturminneinteressene er mangelfullt ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Bellona vil fremheve at frigjøring av fredede kulturminner i tillegg til de direkte skader på kulturminner dette vil medføre, vil skape negativ presedens og virke urimelig i forhold til streng håndheving av lovgivningen for andre parter.

2.1.3 Løsning
Tillatelsen til ilandføring av Tysklandskablene over Lista trekkes tilbake, og ilandføring inn Fedafjorden slik som anbefalt i så og si alle høringsuttalelser fra partene som ivaretar natur-, miljø-, kulturminne-, grunneier- og regionale/kommunale hensyn pålegges i stedet.

2.1.4 Kostnader
Statnett har beregnet at dette vil medføre en økning i rene investeringsutgifter på 200 mill. kr. NVE har i sin avgjørelse begrunnet valget av løsning med ilandføring over Lista med økonomiske hensyn, dvs. at man ønsket å unngå merkostnaden på 200 mill. kr. Dersom samfunnsøkonomiske konsekvenser og mer direkte kostnader av ilandføringen over Lista grunnet skadevirkninger på natur, miljø, kulturminner, eiendommer og andre verdier og behovet for saksbehandlings- og utredningsarbeid, avbøtende tiltak, forsinkelser og erstatninger i samband med dette tas med i regnestykket, vil imidlertid den økonomiske situasjonen bli en helt annen. Trolig vil ilandføring inn Fedafjorden da medføre store økonomiske besparelser på sikt. Økningen i investeringskostnaden på 200 mill. kr. utgjør forøvrig kun omlag 1-2% av de totale investeringskostnadene for prosjektet, og dette når landinvesteringene i Tyskland er utelatt.

2.2 Elektrodeanlegg og elektrodeledning
Også elektrodeanlegg i Breivika med tilhørende elektrodeledning er i konflikt med bevaring av truede landskapstyper, plante- og dyrearter og biotoper i Norge og Norges internasjonale forpliktelser om å bevare det biologiske mangfold. Anodedrift av elektrodeanlegget vil videre uansett lokalisering innebære uakseptabel forurensning i form av dannelse og spredning av klorgass og organiske miljøgifter.

2.2.1 Truede landskap, planter og biotoper
Elektrodeanlegget i Breivika vil ligge midt i det planlagte landskapsverneområdet "Ytre kystsone – Flekkefjord". Den tilknyttede elektrodeledningen vil innebære vesentlig forringelse av de landskapsmessige kvaliteter i det planlagte landskapsverneområdet. En dispensasjon fra de foreslåtte vernebestemmelsene vil være uforenlig med verneformålet og dessuten skape en negativ presedens. Elektrodeledningen vil passere Dåtlandsheia, som er utpekt som nøkkelområde i "registrering og forvaltning av nøkkelområder" for Flekkefjord kommune. Dåtlandsheia har en av landets største bestander av klokkesøte, noe som gjør arten til en nasjonal ansvarsart for kommunen. Dåtlandsheia er videre en verdifull kystlynghei, som en truet naturtype i Norge. Skal kommunale initiativ for sikring av biologisk mangfold bli gjennomført, er det viktig at kommunene har tro på at en slik utvelgelse av nøkkelområder fungerer.

2.2.2 Truede rovfugl
Ledningstraséen for elektrodeledningen vil gå gjennom landets viktigste trekkområde for rovfugl. For endel rovfuglarter er trekkområdet også av vesentlig betydning i skandinavisk perspektiv (Grimsby, 1997). Innrapporterte gjenfunn av døde rovfugl i Norge viser at en høy prosentandel av dødeligheten skyldes kollisjon med telefon- eller kraftledninger (Bevanger og Thingstad, 1988). Kollisjoner med elektrodeledningen vil medføre økt dødelighet for en rekke utrydningstruede rovfuglarter. Av disse vil spesielt myrhauk, hønsehauk, kongeørn og vandrefalk bli hardt rammet da de i særlig grad benytter dette trekkområdet (Grimsby, 1997).

2.2.3 Miljøgiftforurensning
Anodedrift av elektrodeanlegget vil innebære dannelse og spredning av klorgass og en rekke organohalogenforbindelser av dels ukjent sammensetning og mengde i sjøen.

Forurensningsbelastningen vil avhenge blant annet av elektrodeanleggets utforming og driftsmessige forhold (NIVA, 1996; Poleo og Harboe 1996; 1997). Organohalogener omfatter de farligste miljøgifter en kjenner, f.eks. dioksiner og PCB. Slik forurensning strider i utgangspunktet med forurensningsloven, og drift av elektrodeanlegg er derfor avhengig av å få en utslippstillatelse fra SFT. SFT fraråder i sin høringsuttalelse at det etableres nye utslippskilder for organohalogenforbindelser til det marine miljøet, og viser til at redusert utslipp av lite nedbrytbare organohalogenforbindelser er et nasjonalt satsingsområde og en nasjonal forpliktelse i henhold til OSPAR-konvensjonen. Fortynning ved vannutskiftning på lokaliteten vil bidra til å spre, men i svært liten grad til å øke nedbrytningen av slike forbindelser. Slik forurensing vil derfor være uakseptabel uansett hvor anlegget lokaliseres. SFT konkluderer på denne bakgrunn at alternative løsninger bør velges dersom slike foreligger. Lite nedbrytbare organohalogenforbindelser tillates heller ikke sluppet ut av offshore-industrien.

2.2.4 Løsning
Tillatelsen til etablering av elektrodeanlegg og elektrodeledning må omgjøres. I stedet pålegges Statnett/kabelselskapene å bruke to bipolare flatkabelforbindelser (jfr. prinsippet om best anvendbar teknologi) som eliminerer behovet for elektrodeanlegg og elektrodeledning tilknyttet disse, og derved de naturinngrep og den forurensing dette ellers ville medføre. En annen miljømessig fordel ved bruk av bipolare flatkabelforbindelser er at en unngår problemet med magnetiske felt langs kabelen som vil kunne forstyrre marint liv. En bipolar flatkabel-løsning er allerede valgt for NorNed-forbindelsen, og er anbefalt brukt for alle tre forbindelsene av så og si alle høringsinstansene som representerer natur-, miljø-, kulturminne-, grunneier- og regionale/kommunale hensyn.

I NVEs vedtak av 24.11.97 er tillatelsen til bruk av massekabel og elektrodeanlegg med elektrodeledning begrunnet med at flatkabel-alternativet vil kreve framføring av fire likestrømsforbindelser på strekningen mellom strømretteranleggene og kabelmuffene mot i dag omsøkte to, og at man derfor ikke vil anbefale dette alternativet. Hvorfor dette skulle være noen større ulempe er imidlertid ikke grunngitt, hverken miljømessig eller med kostnadsvurderinger. Bellona mener dette alternativet klart er å foretrekke både miljømessig og økonomisk. Bellona viser forøvrig til NNVs klage på vedtaket av 24.11.97, hvor det redegjøres for hvordan skadevirkninger som følge av økningen i luftledninger kan minimaliseres, og hvor NNV under forutsetning av at disse endringer gjennomføres, også anbefaler bruk av flatkabel.

2.2.5 Kostnader
Adm. dir. Thor Ø. Weiby, Statnett skal ha uttalt at bruk av flatkabel ikke vil medføre økte kostnader, og NKT Cables a.s som produserer flatkabelen skal ha bekreftet dette (referert i klagebrev av 15/12-97 til OED fra Hytteeiere i Breivika v/Rolf Martin Andersen). Bellona antar dog at pris på en slik løsning vil være avhengig av resultatet av forhandlinger om dette, slikt normalt er. Ved bruk av to bipolare flatkabelforbindelser unngår man også de saksbehandlings-, investerings- og driftsutgifter som elektrodeanlegg og elektrodeledning ellers vi medføre. Flatkabel gir videre mulighet for høyere overføringsevne enn massekabel slik at fremtidig oppgradering er mulig uten å skifte kabel. Dette kan også gi fremtidige økonomiske besparelser. Videre må ikke minst miljøkostnadene ved begge alternativer tas med i betraktning. Selv i det tilfelle at flatkabel-løsningen skulle kreve større investeringskostnader, er det derfor høyst sannsynlig at denne løsningen kan gi vesentlig økonomiske besparelser på sikt.

3. Sammendrag
Bellona påklager både godkjenningen av konsekvensutredningene i vedtakene av 21. og 24.11.97 og tillatelsen til ilandføring av kabler over Lista og til etablering av elektrodeanlegg med tilhørende elektrodeledning i vedtaket av 24.11.97.

Bellona mener saksbehandlingen ikke tilfredsstiller kravene i plan- og bygningslovens kp. VII-a. Spesielt er den manglende vektleggelse av miljøhensyn og høringsinstansenes uttalelser i vedtaket av 24.11.97 en klar omgåelse av konsekvensutredningsreglene.

Saksbehandlingsfeilene har klart påvirket beslutningsvedtakenes innhold. Samlet sett medfører saksbehandlingsfeilene at formålet med konsekvensutredningen ikke er oppfylt, og at vedtakene må kjennes ugyldige etter fvl § 41. Dermed må det treffes et nytt vedtak som følger en rettmessig saksbehandlingsgang, hvor alle sider av saken blir tilstrekkelig belyst og vektlagt slik at miljøhensyn ivaretas.

Staten bør ta lærdom av tidligere erfaringer med hva utilstrekkelige konsekvensutredninger og miljøhensyn kan medføre – også økonomisk. Vi ber om at olje- og energidepartementet i sin ankebehandling foretar en grundig gjennomgang av de påpekte og andre aktuelle saksbehandlingsfeil. Bellona er klar over at det slett ikke er uvanlig at konsekvensutredningsreglene ikke følges i tilstrekkelig grad, men dette bør snarere være et argument for å innskjerpe praksis enn å fortsette å neglisjere gjeldende miljøvernlovgivning. Bellona viser videre til at en rekke av høringsinstansene har anbefalt at saken må behandles på nytt av Stortinget da konsekvensene synes å ha blitt vesentlig større enn det som gikk fram av Stortingsmelding nr. 46 (1992-93), og at OED derfor bør vurdere behovet for en ny Stortingsgjennomgang grundig ved ankebehandlingen.

Tiltakene tillatt i vedtaket av 24.11.97 vil medføre uakseptable skader på miljø- og naturressurser. Ilandføring av kablene over Lista kan medføre irreversible skader på landskapsverneområdene Husebysanden og Kråkenesvannet, sistnevnte også vernet gjennom Ramsar-konvensjonen grunnet våtmarksområdets rike fugle- og planteliv. Ilandføring over Lista kan også skade andre naturverdier og fredede kulturminner. Elektrodeanlegg i Breivika med tilhørende elektrodeledning vil gi betydelige inngrep i et planlagt landskapsverneområde og være i stor konflikt med Norges viktigste rovfugltrekk for bl.a. truede rovfuglarter. Både ilandføring av kabler over Lista og elektrodeanlegg i Breivika med tilhørende elektrodeledning er i konflikt med bevaring av truede plante- og dyrearter og biotoper i Norge, og vil således kunne medføre at Norge bryter med sine internasjonale forpliktelser om å bevare det biologiske mangfold. Drift av elektrodeanlegget vil videre medføre dannelse og spredning av klorgass og en rekke organohalogener av dels ukjent sammensetning og mengde i sjøen. Organohalogener omfatter de farligste miljøgifter en kjenner til, f.eks. dioksiner og PCB. Slik forurensning må ikke aksepteres uansett hvor anlegget lokaliseres.

Bellona mener derfor at vedtaket av 24.11.97 uansett må omgjøres slik at sjøkablene må ilandføres inn Fedafjorden i stedet for over Lista, og Tysklandsforbindelsene kun tillates etablert med bipolare flatkabler (jfr. prinsippet om best anvendbare teknologi) slik at elektrodeanlegg og elektrodeledning unngås. Også økonomisk sett vil dette kunne medføre vesentlige besparelser på sikt.

Med vennlig hilsen
Miljøstiftelsen Bellona

Frederic Hauge
daglig leder

dr. Mai Britt Knoph
prosjektleder

Vedlegg:

"Kraftutveksling uten miljøhensyn" – kopi av Bellonas tekniske ordliste på internett

Referanser/kilder:

Andersen, Rolf Martin. Brev til OED av 15.12.97 med klage på NVEs vedtak av 24.11.97.

Bellonas høringsuttalelser i saken av 30.05.97, 18.09.97 og 24.10.97 samt brev til SFT av 10.04.97 om saken.

Bevanger, K. og Thingstad, P.G. 1988. "Forholdet fugl – konstruksjoner for overføring av elektrisk energi", Økoforsk 1988:1.

Grimsby, P.Ø. 1997. "Likestrømsforbindelser mellom Norge og kontinentet. Elektrodeledning traseforslag 2.0 og 2.1 mellom Breivika, Flekkefjord og eksisterende 300 kv-ledning Feda-Åna Sira. Konsekvensutredning: Potensiell kollisjonsfare mellom trekkende rovfugler og elektrodeledninger."

Lundberg, A. og Rydgren K. 1994. "Havstrand på Sørlandet. Regionale trekk og botaniske verdier." NINA Forskningsrapport 59: 1-127.

NIVA, 1996. Likestrømskabel mellom Sør-Norge og kontinentet. Vannutskiftning og forventet klorkonsentrasjon på lokaliteter for elektrodeanlegg. NIVA-rapport LNR 3485-96 (Golmen, L.G. og E. Nygaard).

NVE, EK-notat nr. 31/97. "Likestrømsforbindelser mellom Norge og kontinentet." Omhandler konsesjon og begrunnelse for denne, ekspropriasjonstillatelse, godkjenning av utførte konsekvensutredninger og sammendrag av høringsuttalelser.

Pedersen, O. 1995. "Lundevågen fuglefredningsområde (Farsund, Vest-Agder) – vurdering av naturvitenskapelige verdier og forvaltning." Univ. Trondheim, Vitenskapelig museum.

Statnett, Viking Cable og EuroKabel, 1996. Likestrømsforbindelser mellom Norge og kontinentet. Søknad om konsesjon, ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for likestrømsforbindelser fra Feda og Tonstad ut til grunnlinjen. Søknad + 3 delrapporter, oktober 1996.

Statnett SF m.fl. 1997. Likestrømsforbindelser mellom Norge og kontinentet – Likestrømskabler inn Fedafjorden, -kostnader, – konsekvenser. Februar 1997.

Statnett – NorNed kabel, Viking Cable og EuroKabel. 1997. Likestrømsforbindelser mellom Norge og kontinentet. Tilleggsutredning for flatkabel. Juli 1997.

Poleo, A.B.S. og M. Harboe, 1996. Virkninger av likestrøms (HVDC) sjøkabler og elektrodeanlegg på marint liv. Konsekvensutredning for kabelprosjektene. Universitetet i Oslo, Biologisk Institutt, April 1996.

Poleo, A.B.S. og M. Harboe, 1997. Halogenforbindelser i det marine miljøet: forekomst, kjemi, og giftighet. Universitetet i Oslo, Biologisk Institutt, Mars 1997.

Kopi til:

Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7005 Trondheim

Farsund kommune, 4550 Farsund

Flekkefjord kommune, Kirkegt. 50, 4400 Flekkefjord

Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen, Fylkeshuset, 4800 Arendal

Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen, Tinghuset, 4605 Kristiansand

Hytteeierene i Breivika, v/ Rolf Martin Andersen, Alveveien 7, 4300 Sandnes

Kvinesdal kommune, Liknes, 4480 Kvinesdal

Miljøverndepartementet, Avdeling for naturvern og kulturminner, Postboks 8013 Dep., 0030 Oslo

Miljøvernminister Guro Fjellanger, Miljøverndepartementet, Postboks 8013 Dep., 0033 Oslo

Norges Naturvernforbund, Postboks 6981 St. Olavsplass, 0130 Oslo

Riksantikvaren, Postboks 8196 Dep., 0034 Oslo

SFT, Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo

Statnett SF/Viking Cable AS, HVDC Project, Postboks 5192 Majorstua, 0302 Oslo

Økokrim, Postboks 8193 Dep., 0034 Oslo