De sterkeste politiske strukturene i samfunnet er ofte de som ingen ser, som ingen tenker på og som ingen diskuterer. De tas som en selvfølge av alle, og svært få tenker over om verden kunne vært annerledes. Nettopp derfor er strukturene så sterke. Slik var det med de "selvsagte" slavene i det gamle Hellas, og slik var det med kvinnens "naturlige" stilling i samfunnet for noen hundre år siden. I den norske organiseringen av energiforbruket er det mange slike usynlige lover og prinsipper som har svært stor effekt på forbruket av elektrisk strøm. Felles for dem er at de fleste av oss aner ikke at de eksisterer, og langt mindre hvordan de virker.

Alle bør imidlertid ha fått med seg at de nå mottar to strømregninger i posten istedenfor en. Det skyldes at de gamle e-verkene er blitt delt i to; kraftselskaper som lager elektrisk strøm og nettselskaper som frakter strømmen fra kraftverkene og til kundene. Blant kraftprodusentene er det fri konkurranse og markedet som styrer prisen. Det har ført til at det i dag er mye mindre press på å bygge ut nye, ulønnsomme vannkraftverk enn for bare noen få år siden.

Strømpusherne i nettmonopolene
Nettselskapene derimot er regulert som monopolselskaper. De har fått fastsatt sin inntekt fra staten (NVE) med beskjed om at de ikke får lov til å øke inntektene sine med mindre de leverer mer strøm enn før. Når det trengs utvidelser av el-nettet skal nettselskapene ifølge lovens intensjon velge det mest kostnadseffektive alternativet av (I) tradisjonell utvidelse av nettet og leveranse av mer strøm, (II) ENØK-tiltak hos sluttbruker eller (III) lokal energiproduksjon nær sluttbruker. Problemet er imidlertid at sålenge det er en viss vekst i strømforbruket fungerer dagens regelverk slik at de får øke sine inntekter hvis de velger alternativ (I), men ikke hvis de velger de mindre miljøskadelige alternativene (II) og (III). ENØK hos sluttbruker eller lokal, fornybar energi kan altså være den beste miljøløsningen OG være faktisk billigst, men likevel ikke bli lønnsomt for nettmonopolene. En studie utført av Energiforsyningens Fellesorgansisasjon har vist hvordan dette slår ut i praksis. Det ble i denne studien installert mer energieffektivt utstyr hos 794 sluttbrukere istedenfor å bygge ut nettet og levere mer strøm. Inntektstapet for nettselskapet(ene) var på 240 000 kroner pr. år, og for å få lønnsomhet i ENØK-alternativet var de derfor avhengig av at ENØK-investeringene var 3 millioner kroner billigere enn tilsvarende investeringer for å levere mer strøm!!!

Dersom nettselskapene hadde fått vurdere ENØK opp mot økte strømleveranser på en likeverdig måte, ville i praksis nettselskapene gå over til å fokusere mer på hvordan folk og bygg skal få lys og varme på billigste måte og mindre på hvordan de skulle få solgt mer strøm på billigste måte. Erfaringene fra tiltakene hos de 794 sluttbrukerne tilsier at Norge på den måten kunne frigjort ca. 10 TWh av ENØK-potensialet på en lønnsom og kostnadseffektiv måte. Det tilsvarer 25 Alta-karftverk, 2-3 eventuelle gasskraftverk eller 10 fulle Øvre Otta utbygginger.

Kjappe entreprenører slår knock-out på fjernvarme
Når nye bygninger og boligfelt skal planlegges, er det av svært stor betydning at man får lagt ut fjernvarmenett samtidig ellers blir det altfor dyrt. Dette er det i dag den enkelte kommune som isåfall vedtar i form av tilknytningsplikt til fjernvarmenett for de nye (evt. gamle) byggene. Problemet mange steder er bare at entreprenørene er så mye kjappere enn kommunene. Mens kommunen ofte kan bruke år på å finne ut at det er lurt med fjernvarme og dernest få det vedtatt, kan entreprenørene stå klare med byggeplanene i løpet av noen måneder. Når så kommunen begynner å diskutere fjernvarme, er det lett for entreprenøren å hevde at det er for sent. Det var ihvertfall omtrent det som skjedde i Drammen. Bellona har derfor foreslått at også nettselskapene må kunne vedta tilknytningsplikt for fjernvarme i et område dersom de kan dokumentere at det er billigere. Nettselskapene er private bedrifter som daglig følger med på driften av sine nett, og de VET lenge før alle andre om det lokale nettet er i ferd med bli sprengt. De er også de beste til å vurdere kostnadene ved fjernvarme kontra mer elektrisitet.

Det er imidlertid all grunn til å utnytte kommunens myndighet til å vedta tilknytningsplikt for fjernvarme i flest mulig av de nye bolig og næringsbyggområdene. Ethvert slikt vedtak er en viktig byggekloss i arbeidet mot forurensende gasskraftverk eller nye, naturødeleggende vannkraftverk.

Lik pris er feil pris
I mindre tettbebygde områder er det dyrt å bygge ut elektrisitetsnettet. På landsbygda vil det derfor oftere være lønnsomt å investere i varmepumper, bioenergi og jordvarme enn i mer tettbebygde strøk. For bøndene er slike alternativer dessuten ekstra gunstige ettersom de har store bygningsmasser som skal varmes opp, og både ved og bekker til varmepumper er tilgjengelig.

Dagens lovgivning sier imidlertid at alle kundene innenfor samme nettområde skal ha den samme nettleien. Rent økonomisk betyr det at de stedene der det er billig å bruke mer strøm subsidierer de stedene der det er dyrt å bruke mer strøm. I praksis betyr det at også hos de kundene der det dyreste alternativet er å bruke mer strøm, vil dette bli valgt fordi kunden slipper å betale hele regninga selv. Dersom det skal være et politisk mål at de som bor i distriktene ikke skal ha dyrere energiregning enn de som bor sentralt, må det derfor stilles ekstra bevilgninger til rådighet for ENØK i distriktene slik at man som et minimum velger energieffektivt ustyr der hvor det faktisk også er det billigste.

Har du miljøvennlig oppvarming: Klag på strømregningen!!!
For å bruke energien vi har til rådighet mest effektivt, er det nødvendig at den energien som bare kan brukes til oppvarming faktisk blir brukt til oppvarming. På den måten blir mer elektrisitet tilgjengelig for de formål der bare elektrisitet kan brukes. Bruk av elektrisitet i panelovner utnytter i praksis bare 7 % av elektrisitetens evne til å varme opp bygg, og er en ekstremt dårlig bruk av elektrisitet. Det er derfor svært god ENØK å erstatte panelovner med bruk av fjernvarme, varmepumper, bioenergi /ved eller jordvarme. Hvis du eller din bedrift har gjort dette allerede, har dere ifølge lovverket krav på billigere nettleie (fastavgift og pris per kWh) på den strømmen dere fortsatt bruker. Det skyldes at nettselskapene sparer mye penger på å selge like mye strøm gjennom ledningene hele året i forhold til å skulle bygge sterkere ledningsnett som bare brukes fullt ut i vinterhalvåret når panelovnene står på. Svært få nettselskaper har imidlertid begynt å gi slike rabatter av den enkle grunn at de vil tape penger på det gjennom økte administrasjonskostnader og ved at det vil gjøre det billigere for kundene å velge alternativer til økt elforbruk. Du som kunde har imidlertid rett til å få billigere strømregning hvis du ikke fyrer med panelovn, og nettselskapet er pliktig til å gi deg dette.

Hvilket strømforbruk er det som kan reduseres?
I et kapittel om ENØK bør det naturligvis ikke bare sies noe om priser, drivkrefter og rammebetingelser, men også litt om hvilke praktiske grep som må gjøres for å redusere strømforbruket. I Bellona rapporten "Grønn kraft og varme" fra 1999 står dette mer utførlig beskrevet, men tabellen til høyre viser de viktigste mulighetene i et 5-10 års perspektiv. Nedenfor følger en kort kommentar til de største enkeltpunktene.

4-6 TWh Fjernvarme fra biomasse og avfall.

Det meste av dagens industri- og husholdningsavfall får ligge og råtne med kontinuerlige utslipp av den sterke drivhusgassen metan som resultat. Dagens utslipp av metan fra norske avfallsdeponier er anslått til ca. 325.000 tonn per år, tilsvarende ca. 7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (St meld nr 29, 1997-98), eller 11-12 prosent av Norges samlede utslipp av CO₂. Dette estimatet er imidlertid noe omtrentlig, fordi det hersker usikkerhet om både størrelsen på utslippene og vurderingen av metanets klimaeffekt i forhold til CO₂. Både ECON (1998) og Bruvoll (1998) har pekt på at direkte forbrenning av avfallet er et særdeles billig klimapolitisk tiltak. Med Energos’ nyutviklede teknologi for avfallsforbrenning med 50-100 % energigjenvinning kan dette i tillegg bidra til produksjon av 3-4 TWh ny energi i form av varme og elektrisitet, noe som gir rom for tilsvarende reduksjoner i oljefyringen. I tillegg kommer den store muligheten for utstrakt bruk av bioenergi til oppvarmingsformål.

1-4 Twh jordvarme.

Ved det nye Rikshospitalet bores det nå ned til 600 meters dyp for å utnytte den varmen som ligger der. Planen er å pumpe kaldt vann ned og det oppvarmede vannet opp igjen gjennom et annet borehull. Anlegget skal gi varme tilsvarende 2 MW til en energipris på 17,8 øre/kWh (Aftenposten Interaktiv, 18.03.98). Til sammenligning koster fjernvarme fra Viken Energinett i dag 37 øre/kWh. Dersom dette forsøksprosjektet blir en suksess og videreføres med flere tilsvarende anlegg, vil store deler av Oslo kunne varmes opp av geovarme. Viken Energinett antyder at opptil 150.000 boliger og næringsbygg i sentrale deler av Oslo kan varmes opp på denne måten. Det vil tilsvare ca. 2 TWh reduksjon i el- og oljeforbruket bare i Oslo. Andre storbyer uten tilgang på billig prosessvarme har den samme muligheten, og i byene Stavanger, Bergen, Drammen, Tromsø og Bodø bør det til sammen være mulig å hente ut omtrent den samme mengde geotermisk energi som i Oslo.

1-2 TWh Fjernvarme fra prosessindustrien

Norge har en sterk og stor prosessindustri som hvert år sender 30 TWh varme opp i lufta eller ut i sjøen. Daglig brukes enorme vannmengder på å kjøle ned anleggene. Dette er varme som relativt raskt kan gjøres tilgjengelig for nærliggende bebyggelse. Den er også prismessig konkurransedyktig med dagens elektrisitet (f.eks. 31 øre/kWh levert i Tønsbergområdet), men det kreves en samordnet lokal innsats for å realisere muligheten. Et av de få stedene som har utnyttet denne muligheten er Ila Lilleby Smelteverk og Trondheim kommune. Blant de mest aktuelle andre kandidatene er:

Tabell 1: Noen aktuelle områder for utnytting av prosessvarme

1) Våre foreløpige anslag basert på samtaler med lokale aktører
2) Jørn Brangerød, ENØK-senteret i Østfold, pers.med., 15. mars 1999
3) Sverre Brydøy, Esso Slagentangen, pers. med. basert på rapport fra Oslo Energikonsult

Tørkeprosesser, vaskerier, bakerier, badeparker, drivhus m.m. bør generelt legges til områder nær prosessindustrien.

Minimumskrav til lyspærer og lysstoffrør frigjør 4 TWh

Det siste tiåret har det skjedd en rivende teknologiutvikling innen både lyspærer og lysstoffrør. Mens de aller dårligste lyspærene har en energivirkningsgrad på bare 3 %, finnes det i dag både lyspærer og lysstoffrør som er opptil 10 ganger så effektive, og som altså har en energivirkningsgrad på hele 30 %. På samme måte som det settes visse minimumskrav til bygninger, elektriske ledninger, vannforsyning og avløp, må det derfor være på tide å sette visse minimumskrav til lyspærer og lysstoffrør. Lyskvaliteten (fargen) til de aller mest effektive teknologiene er imidlertid ikke helt den samme som for konvensjonelle glødelamper slik at det kan være hensiktsmessig å sette et minimumskrav et sted mellom den beste og verste tilgjengelige teknologi.

Basert på samtaler med lampe- og pæreprodusenter, mener Bellona derfor at minimum energivirkningsgrad for belysning solgt og/eller installert i Norge etter 1. januar 2001 bør være på ca. 12 %, eller 40 lumen/Watt. Tilsvarende krav for installasjon og eller utskifting i yrkesbygg bør være 70 lumen/Watt fra og med 1. januar 2001. I løpet av de påfølgende 5-10 år vil dette tiltaket ved normal utskifting av lyspærer og lysstoffrør redusere el-forbruket med minimum 4 TWh.

Hva er god ENØK i eget hjem?

• Fjerning av panelovner til fordel for fjernvarme, varmepumper, bioenergi eller jordvarme

• Bruk av energieffektive lyspærer og lysstoffrør

• Urstyring av varmekabler

• Dagsenking av innetemperaturen

• Kjøp av energieffektive kjøleskap, TV, stereoanlegg etc.