Nyheter

Elavgiften endelig på plass

Per-Kristian Foss følger opp fra Statsbudsjettet 2004 og får på plass et nytt elavgiftssystem med virkning fra 1. juli.
Foto: Hanne Bakke /Bellona

Publiseringsdato: 11. mai, 2004

Skrevet av: Hanne Bakke

Regjeringen innfører ny elavgift for næringslivet fra 1. juli. – Bortfallet av elavgift for næringslivet skapte investeringsstopp for nye fornybare energikilder. Derfor er det gledelig og viktig at Regjeringen ikke somler unødig med å få avgiften på plass, mener Bellona.

REVIDERT 2004:

I sin høringsuttalelse til Finansdepartementet, anbefalte Bellona å gjeninnføre elavgift for næringslivet. Departementet sendte to ulike forslag til utforming av elavgiften ut på høring, og Bellona mente den såkalte ”danske modellen” var mest lovende. Regjeringen valgte likevel en modell som tilsvarer Sveriges elavgift. Den ”svenske modellen” skiller mellom industri og øvrige sektorer på samme måte som den gamle norske elavgiften, ved at industrien betaler kun 0,45 øre/kWh, mens andre bransjer må betale 9,67 øre/kWh.

– For Bellona er imidlertid en rask innføring av elavgiften viktigere enn avgiftens innretning, og vi oppfordrer derfor Stortinget til å gi tilslutning til Regjeringens forslag, sier Marius Holm, fungerende leder i Bellonas energiavdeling.

Ny energi har potensiale på oppvarming
Det er særlig på oppvarming at nye fornybare energikilder og energibærere har et stort potensiale til å erstatte elforbruket, og derfor er det her en avgift vil være mest effektiv, sier Marius Holm, leder i Bellonas energiavdeling. Han fremhever fjernvarme og bioenergi som gode løsninger for oppvarming av næringsbygg. –Potensialet her er stort, men vi må ha rammevilkår som gjør det lønnsomt for næringslivet å satse på framtidsrettede energisystemer, mener Holm.

-Panelovner er sløsing
Bakgrunnen for at Bellona engasjerer seg i dette spørsmålet, er de miljøproblemene energiproduksjon skaper. Selv om norsk vannkraft ikke har noen utslipp, vil vekst i energiforbruket i Europa i stor grad dekkes av gass- og kullkraftverk med store utslipp av klimagassen CO2.

– Behovet for nye forurensende kraftverk reduseres kraftig hvis vi lar elektrisitet være forbeholdt de formål hvor man faktisk trenger elektrisitet, for eksempel til drift av maskiner, elektronikk og apparater. Det er sløsing å bruke el til oppvarming, når man like gjerne kunne benyttet miljøvennlig bioenergi eller varmtvann fra fjernvarmeanlegg og industri, sier Marius Holm.

God miljøpolitikk og god energipolitikk
En overgang til oppvarming basert på bioenergi og fjernvarme er ikke bare god miljøpolitikk, det er også god energipolitikk, mener Bellona. Norge har nok kraft og tilstrekkelig kapasitet i nettet gjennom mesteparten av året. Det er kun toppene i elforbruk, som oppstår når det er kaldt, at det blir mangel. Dersom oppvarmingsbehovet dekkes av fjernvarme og bioenergi, slipper man å bygge ut el-produksjon og nett for å klare toppene. På denne måten kan man dekke energibehovet på en miljøvennlig og kostnadseffektiv måte.