Bellona gjorde en vri i Mo i Rana og arrangerte «bare» et halvdagsseminar – men maken til suksess! Sjefen selv, Frederic Hauge, fikk riktignok en litt annen start på dagen enn han kanskje hadde tenkt, siden en av de eksterne fordragsholderne ble sittende fast på Værnes uten sjanse til å rekke frem i tide, men det tok han på strak arm.

Innledningsvis passet Hauge på å dra hele Bellonas historie; energi, utslipp og avfall, for å nevne noe. Han etterlyste videre en statlig industripolitikk, og sa at det var en skandale at norske myndigheter har vist så liten interesse for å kommersialisere all den renseteknologien som faktisk er utviklet i Norge. Hauge snakket også om at vi må finne en løsning på kvikksølvutslippene fra Fundia. – Jeg forventer at regjeringen setter av 25 millioner på i statsbudsjettet til dette, sa han.

Han mente at en slik støtte ville gi Fundia et konkurransefortrinn, og at dette var fullt gjennomførbart i henhold til EØS-reglene til støtte for miljøvern. Han lot heller ikke sjansen gå fra seg til å komme med en kommentar til alle næringskonsulentene i nord som ville ha kaianlegg slik at de kan drive service på oljeplattformer; – det er jo så liten kapasitet på de anleggene som finnes sør i landet, sa Hauge en smule syrlig

Bellonas energipolitikk – når gårsdagens løsninger etterspørres og morgendagens løsninger fortrenges
Fagmedarbeider på energi, Marius Holm, tok for seg Norges forbruk av energi og hvordan vi utnytter energien. – Elektrisitet bør i utgangspunktet ikke brukes til oppvarming, sa Holm, og snakket ivrig om energieffektivisering av bygningsmassen og hvordan kraftkrisen skviser industrien på grunn av ustabile kraftpriser med tilsvarende usikkerhet for industrien.

– Energieffektivisering i bygningsmassen er et forsømt område, sa Holm. Han mente at tiden nå er inne for forandring, siden Norge må implementere EU-direktivet om bygningers energimessige ytelse innen januar 2006. Dette direktivet setter krav til en felles standardisert metode for kalkulering av bygningers totale energiforbruk og definerer nasjonale energikrav for både nye bygg og bygg som renoveres. Direktivet setter også krav til innføring av energisertifikat, samt inspeksjon av klima- og fyringsanlegg.

Dette vil gi en fantastisk mulighet til å realisere det sparepotensialet som ligger i bygningsmassen, ifølge Holm. – Men det må gjøres riktig, understreket han. Bellona ønsker byggeløsninger som selv produserer energi fra fornybare kilder. Holm harselerte også over det faktum at vi i det siste har sett at kravet til tilkobling på fjernvarmenettet har fullstendig slått bena under satsningen på lavenergibygninger. Som han presiserte; det et fullstendig «høl i hue» å forlange bygninger med forsvinnende lite behov for oppvarming, for så i neste øyeblikk å kreve at de samme bygningene installerer løsninger for fjernvarmesystem. – Fjernvarme skal etter Bellonas mening kun benyttes i bygninger der det gir miljømessig gevinst, konkluderte Holm.

–> Femtidige miljø- og energiløsninger i Mo Industripark
De eksterne foredragene ble ivaretatt av blant annet prosjektleder Walter Nielsen, Mo Industripark (MIP), som ga seminardeltakerne et innblikk i industriparkens planer for et termisk kraftverk. – Prosjektet tar sikte på å gjenvinne spillenergi fra bedrifter i Mo Industripark og utnytte denne energien til produksjon av fjernvarme og elektrisk kraft, sa Nielsen. Han viste til et forprosjekt som ble gjennomført i første halvår i år, hvor Kjelforeningen Norsk Energi (KNE) vurderte spillenergikildene, og som konkluderte med at det finnes flere kilder hos prosessindustrien i MIP som kan være aktuelle for dampproduskjon til et termisk kraftverk. Han trakk spesielt frem avgassene fra de to smelteovnene til FESIL Rana Metall AS, men sa at også avgassen fra Fundias stålovn vil være velegnet etter at det planlagte forvarmingsanlegget for jern- og stålskrap er bygget.

Disse to energikildene, sammen med damp fra energigjenvinningsanlegget for avfall som er planlagt i MIP, er i den anbefalte systemløsningen beregnet å ville gi en årlig energiproduksjon på 275 GWh, fortalte Nielsen. Av dette er 50 GWh tenkt levert som fjernvarme til det eksisterende fjernvarmenettet i Mo, sa han, og la til at de resterende ca. 224 GWh vil være ny elektrisk kraft. Denne kraften kan enten tilføres markedet, eller den kan forbrukes i MIP, noe som igjen vil medføre et redusert uttak av elektrisk kraft fra Sentralnettet. Det reduserte uttaket vil ha samme virkning på den norske kraftbalansen som en tilsvarende mengde tilført ny elektrisk kraft, sa han.

– Ny elektrisk kraft basert på spillenergi vil være blant den aller mest miljøvennlige energien som finnes, ifølge Nielsen, fordi den ikke fører til naturinngrep av noe slag. – På den måten vil den fremstå som mer miljøvennlig elektrisitet enn både vannkraft og vindkraft, hevdet han. Han sa at dersom finansieringen går i orden i alle ledd, planlegges byggestart i 2005, etter at en hovedstudie er gjennomført som første del av realiseringen. Dette hovedstudiet er vurdert igangsatt allerede høsten 2004, ifølge Walther Nielsen.

Avfall – en industriell ressurs 
– Bellonas historie er også en historie om avfall, sa Bellonas styreleder Olaf Brastad da han entret talerstolen, og la til at man ikke må bli så opptatt av å brette drikkekartonger at man glemmer hvilke avfallsmengder det er snakk om. – I 2002 genererte vi i Norge 8,8 millioner tonn avfall, sa Brastad, hvorav 76 % er næringsavfall, 17 % er husholdningsavfall og 7 % er farlig avfall. Norske myndigheter har satt som mål at 75 % av avfallet skal gjenvinnes innen 2010. Bellona mener at dette målet er altfor beskjedent, og har arbeidet for å innføre deponiforbud allerede fra 2006, mens myndigheten har valgt å vente til 2009. Dette medfører liten interesse for utvikling og inverstering i avfallsbransjen, sa Olaf Brastad.

Han gjorde rede for noen av de hovedproblemene han mente eksisterer i forhold til avfallshåndtering; ressurser på avveie, metangass fra deponier og miljøgifter i produkter og avfall. – Vi trenger en avfallsbransje for å løse disse hovedproblemene, sa Brastad. Han sa videre at det er et tankekors hvordan vi gjentar oss selv ved stadig å gjenoppdage «gamle» miljøgifter i nye omgivelser; PCB, dioksiner, PAH og bromerte flammehemmere, i tillegg til de uoppdagede som foreløpig anses som ufarlige. -Det finnes dessuten en ikke tallfestet mengde farlig avfall på avveie som utgjør en stor trussel for natur, mennesker og dyr, sa Olaf Brastad.

– Norsk og europeisk avfallspolitikk støtter seg til et virkemiddelhierarki som innbærer: Avfallsminimering, materialgjenvinning, forbrenning med og uten energiutnyttelse, samt deponering. Men dette avfallshierarkiet er ikke lenger dekkende, sa Brastad, og la til at det stadig økende tilfanget av tilsetningsstoffer og og miljøgifter i produktene etter Bellonas mening øker kravene til vektlegging av produktdesign og behovet for derstruksjon som et middel til å fase ut miljøfarlige stoffer.

Bellona krever at produsentansvar må være et førende virkemiddel i miljødebatten – produsentene må ta ansvaret for produktene fra vugge til grav. Dette ble glassklart formulert av Bellonas styreleder. Han sa også at et snarlig deponiforbud er en av nøklene til å få kontroll med utslippene og en bedre ressursutnyttelse. – Det finnes ingen gode argumenter for å utsette et deponiforbud til 2009, sa Olaf Brastad.

Siste innslag under vignetten avfall kom fra Jacob Steinmo, teknisk direktør i Finnfjord smelteverk og styremedlem i Ferrolegeringsindustriens forskningsforening (FFF). Han kunne fortelle at FFF siden 1997 har gjennomført to store prosjekter for å finne ut på hvilken måte ferrolegeringsindustrien kan bidra til reduserte utslipp av klimagasser.

– Det første prosjektet gikk frem til 2002, og hadde en ramme på 22 millioner, sa Steinmo, og dette er nå videreført i et prosjekt med ramme på 8,5 millioner, og begge med mål om å kunne erstatte bruk av fossilt karbon med biologisk karbon, som anses som klimanøytralt, sa han.
Steinmo var også inne på dette med impregnert trevirke. – Ferrolegeringsindustrien utnytter både karbon og energi fra avfallsvirke, sa Jacob Steinmo, og la til at industrien bidrar til lokale løsninger på nasjonale problemer. Han nevnte eksempler som at biologisk karbon erstatter fossilt karbon, korte transportavsstander av materialer og gjenvinning av energi fra prosessgassene.
– Impregnert trevirke kan deles inn i to hovedkvaliteter; kreosotimpregnert trevirke og CCA-impregnert trevirke, sa Steinmo – hvorav begge står overfor utfasing og avfallsbehandling i årene fremover, sa Jacob Steinmo avslutningsvis.

Hvordan skape en industri- og miljøkommune?
Ordfører i Mo i Rana, Inge Myrvoll, holdt dagens siste innlegg der han, etter å ha mimret litt om hvordan man i «gamle» dager ikke skulle snakke om forurensning fordi det var illojalt overfor lokalsamfunnet, sa at dagens strategi må være å utvikle et miljøforsprang som rent konkurransefortrinn.

– Vi er, og kan utvikle oss videre som gjenvinningsbyen, sa ordføreren, og trakk frem gjenvinning av stål til økologisk stålproduksjon og gjenvinning av energi til industriell bruk og fjernvarme som gode eksempler på dette. – Men vi har større ambisjoner enn som så, fortsatte han, og introduserte Rana som et offensivt og miljøvennlig fremtidslaboratorium.

Men la meg først si noe om det som har vært mest i fokus, nemlig Fundia og kvikksølvrensing, sa ordfører Myrvoll, og noen få ord om hva Fundia er. Fundia er siste ledd i Norges største gjenvinningkjede for materialer – en miljøbedrift som tar 90 % av norsk skrapmetall, samt mye fra utlandet. Men: Råvarene er ikke rene, og de produseres ikke av Fundia, poengterte han.

Inge Myrvoll kunne opplyse om at Fundia til nå har brukt 22 millioner kroner til forskning og utvikling, deriblant et pilotprosjekt, som bl.a vil ha følgende virkning dersom det gjennomføres; 90-95 % reduksjon av kvikksølv, 90 % reduksjon av dioksinutslipp, redusjon i utslipp av andre tungmetaller, reduksjon i støvproblemer, redusert energiforbruk og bedre arbeidsmiljø. Altså en lang rekke med gode effekter – men er det rimelig at Fundia skal ta hele regningen for andres synder? spurte ordføreren retorisk. Han besvarte selv spørsmålet med å si at etter hans mening er det rimelig med en ansvarsfordeling.

Men det er imidlertid kke departementet med på. Hittil har pengepungen vært godt igjenkneppet – departementet har nemlig bestemt seg for at dette ikke er deres bord! – Da Hareide tok over som miljøvernminister, sa han til Dagbladet at det må lønne seg å være miljøvennlig. Han har dessuten sagt at det må lønne seg å forske på miljøvennlig teknologi, sa Myrvoll.

Ordføreren sa at det vanligvis blir henvist til EØS-avtalen når spørsmålet om støtte fra staten kommer på bordet. – Det er imidlertid helt feil, sa Myrvoll, og viste til EØS-reglene for regional statsstøtte, hvor det heter at det støtte kan gis til tiltak som fører til et høyere miljøvernnivå enn fastsatt EØS-standard. – Denne regelen er midt i blinken for Fundia, sa han, og vil også bety at vi blir med på å legge lista når de internasjonale standardene for «best mulig teknologi»(BAT) blir lagt. I stedet for at miljøkrav blir en trussel mot arbeidsplasser, blir den et fortrinn som skaper arbeidsplasser. På den måten blir miljøteknologien både en produksjonsfaktor og en salgsvare, sa ordfører Inge Myrvoll.