Tall fra Statsnett viser at det norske forbruket av kraft har økt med seks prosent i forhold til fjoråret. Frem til 1. august har vi brukt 4,3 TWh mer strøm enn i samme periode i fjor. Forbruksøkningen i denne perioden tilsvarer alene det samlede årlige forbruk av strøm i Oslos husholdninger. Husholdninger og næringsliv unntatt kraftkrevende industri, har alene hatt en økning i forbruket på 3,7 prosent. Europa-kommisjonen har på sin side nettopp godkjent en ny grønnbok som har som målsetning at energiforbruket til medlemslandene skal reduseres til 1990-nivå innen 2020. For Norge innebærer dette en netto reduksjon av energiforbruket med 30 TWh.

Nye virkemidler nødvendig
Energieffektivisering er den reneste måten å frigjøre elektrisk kraft til bruk i kraftforedlende industri, fordi man unngår både utslipp av forurensing og arealforbruk. Bellona etterlyser derfor nye virkemidler for å øke lønnsomheten i energibesparende tiltak. Blant alternativene er strenge energikrav til nye bygninger, diffenensiering av bilavgiften utfra utslipp av klimagasser og gunstige avskrivningsregler for innkjøp av energibesparende installasjoner, som varmepumper og energieffektive lyskilder.

I Europa snakkes det mye om innføring av et hvitt sertifikatmarked. Hvite sertifikater defineres som ”sertifikater utstedt av en uavhengig tredjepart som bekrefter energisparing hos markedsaktører som en konsekvens av energieffektiviseringstiltak hos sluttbruker”. Kort fortalt vil et hvitt sertifikatmarked pålegge energileverandør å kjøpe sertifikater som bekrefter en viss mengde spart energi per år, tilsvarende en gitt prosentsats av sin totale energileveranse. Bellona ønsker nå en gjennomgang av hvilke virkemidler man bør satse på for å få ned energiforbruket i Norge. Tallene fra Statnett viser at tilskuddsordninger gjennom Enova ikke er nok til å redusere energiforbruket, og at også andre virkemidler må iverksettes.