Statens Forurensingstilsyn
Postboks 8100 Dep
0032 Oslo

Høringsuttalelse vedlegg II til avfallsforskriftens kapittel 9

Det vises til høringsbrev av 20.12.2005 hvor Statens Forurensingstilsyn (SFT) foreslår endringer i vedlegg II i avfallsforskriftens kapittel 9. Forslaget er i stor grad en implementering av EUs rådsbeslutning 2000/33/EF om fastsettelse av kriterier og fremgangsmåter for mottak av avfall på fyllplasser. Bellona støtter i all hovedsak SFTs forslag.

Generelt må det være slik at vi skal vite mest mulig om kvalitetene til avfallet som deponeres. De siste årene har vi blitt stadig mer klar over kunnskapsmangelen knyttet til helse- og miljøkvalitetene til store menger tilsetningsstoffer som brukes i produkter vi omgir oss med til daglig. Mange gamle (kommunale) deponier har i dag status som forurenset grunn hvor kostbare opprydningsprosjekter må gjennomføres, på grunn av utlekking av forurenset sigevann til kommunalt avløp eller direkte til omgivelsene, eventuelt fordi tomtene skal utnyttes kommersielt, for eksempel til næringsarealer.

Det sier seg selv at å grave ned avfall ikke er en god måte å utnytte ressurser på. Deponering, selv med metangassoppsamling, gir en meget begrenset ressursutnyttelse av avfallet og innebærer at miljøgifter i avfallet ikke destrueres. Det er alminnelig at sigevann fra avfallsfyllinger slippes på offentlig avløpsnett. Dette representerer således en potensiell fare for forurensing av slam fra renseanleggene.

Det er reist spørsmål rundt samkjøringen av deponiforbudet mot organisk avfall, som er planlagt innført senest 2009, og SFTs endringsforslag til vedlegg II til avfallsforskriftens kapittel 9. Bellona mener SFT samkjører disse virkemidlene svært godt ved å foreslå at vedlegg II trer i kraft senest 1. januar 2007. I dag ser vi en tendens til at eiere av deponier med lav miljømessig standard, som ikke skal drives videre etter 2009, har hastverk med å fylle sine deponier før deponiforbudet trer i kraft. SFTs forslag er et sterkt signal om at deponiforbudet skal innføres, og at deponier som ikke skal drives videre etter 2009, skal avsluttes fortløpende.

SFTs forslag pålegger deponieiere å investere i utstyr for å kunne foreta stikkprøver av mottatt avfall. Deponier som ikke tilfredsstiller disse miljøkravene, vil neppe foreta slike investeringer nå. Det er anslått at omlag 40 deponier skal legges ned de neste tre årene. Opprinnelig var fristen for å stenge miljømessig dårlige deponier 1. januar 2006. Mange av disse deponiene driver videre på dispensasjon i dag. SFTs forslag vil føre til at de beste miljømessige deponiene foretar investeringer. Andre deponier avsluttes frem mot 2009, slik at avfallet vårt styres i retning av gjenvinning og energiutnyttelse som danner grunnlaget for ny industriell produksjon. Dette er i tråd med den foregående og den nåværende regjerings miljøpolitikk.

Bellona ønsker videre å gi følgende innspill:

1. Bellona støtter SFTs forslag om å ikke åpne for en generell adgang til å etablere deponi for ordinært organisk avfall som en underkategori til ordinært avfall (deponiklasse II). SFT bemerker ganske riktig at dette vil gå imot nåværende avfallspolitikk. Bellona mener at det vil være en særdeles dårlig miljøpolitikk å legge organisk avfall på deponi, all den tid avfall bør benyttes som innsatsfaktorer i industriell produksjon. Det er derfor meget viktig at SFT håndhever det kommende deponiforbudet strengt. Bellona oppfatter SFTs forslag til vedlegg II som et skritt i riktig retning på dette punktet.

2. SFT ønsker å innlemme en unntaksmulighet for klasse I og klasse II deponier når det gjelder å kunne ta imot avfall med egenskaper som overskrider mottakskriteriene inntil tre ganger høyere utlekkingspotensial eller innhold av farlig stoff. Bellona forstår ikke bakgrunnen for at denne unntaksmuligheten ønskes innlemmet. Det er også uklart hva som er kriteriene for at forurensingsmyndighet skal kunne gi en slik dispensasjon. SFT skriver at ”det skal være gjennomført en miljørisikovurdering som viser at høyere grenseverdier ikke medfører økt risiko for menneskers helse og miljø”.

Dette er i beste fall uklart og bør spesifiseres dersom unntaksmuligheten opprettholdes. SFT må i denne sammenhengen ta høyde for at kvaliteten på miljørisikoanalyser kan variere, og at det sannsynligvis er mulig å kunne påvise såvel økt risiko som samme risiko ved å bruke de samme tallene. Dette vil kunne avhenge av hvem som utfører rapporten, og hvordan man velger å bruke tall og statistikk. Et annet moment som må vektlegges, vil være om deponiet i fremtiden skal fjernes. Da er det ikke uten betydning hva som har blitt deponert opp gjennom tidene. Bellona anbefaler derfor at unntaksmulighet på dette punktet ikke gis.

1. Paragraf 9.4 bokstav g) omhandler såkalte underjordiske deponier. Bellona er usikker på hva SFT legger i dette begrepet og mener dette bør spesifiseres i paragraf 9.3.

2. Etter hva Bellona forstår er det en bekymring at ulike fylkesmenn praktiserer avfallsforskriften ulikt, og at det savnes klare retningslinjer fra SFT. Et eksempel er i hvilke tilfeller avfall som bringes til deponi skal avvises dersom avfallet ikke oppfyller kriteriene for deponering. På SFTs høringsmøte 6. mars ble problemstillingen eksemplifisert ved å stille spørsmålstegn om det er tilstrekkelig å plukke ut en mobiltelefon fra et lass restavfall før det blir deponert, eller om alt avfallet må avvises i tilfeller hvor det i alminnelig avfall oppdages mindre mengder farlig avfall. Bellona vil anmerke at det er lov å bruke hodet i slike sammenhenger, men at SFT gjerne må skrive inn klargjørende retningslinjer i forskriften.

Bellona mener ellers at SFTs krav til avfallsprodusent og deponieier, samt frist for når vedlegg II trer i kraft, virker fornuftig og i overensstemmelse med god miljøpolitikk.

Med vennlig hilsen

Gunnar Grini

Miljøstiftelsen Bellona