Bellona-rådgiver Guro Nereng er irritert på den rødgrønne regjeringens manglende evne til å følge opp Stortingets klimaforlik knyttet til energieffektivisering.

 Her sto det følgende: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et mål for energieffektivisering av bygg i løpet av 2012.»

-Regjeringen viser med dette at de verken tar energieffektivisering, eller Stortingets brede klimaforlik, på alvor, sier Nereng.

Ifølge Bellonas fagekspert var det hele tiden ment at myndighetene mål for energieffektivisering skulle være tallfestet og etterprøvbart. Dette for å kunne gi retning for politikk fram mot 2020, i likhet med EU-landenes målsetting.

Nylig kom olje- og energidepartementet tilbake med et svar til Stortinget, der departementet kommer med en såkalt målsetting. I dokumentet står det: «Regjeringa sitt overordna og langsiktige mål er at nye bygg skal være bærekraftige med eit lågt avtrykk på miljø i heile byggets levetid».

– Dette er kun floskelfylt prosa om hvor bærekraftige nybygg skal bli, og det først i 2040. Hvorfor i all verden skrev regjeringspartiene under noe de åpenbart ikke hadde planer om å overholde? spør Nereng.

Hun trekker frem to momenter som Bellona vektlegger i sin kritikk av de rødgrønne.

– For det første kommer regjeringen med mangelfullt mål for energieffektivisering som er ett utspekulert brudd på et bredt stortingsvedtak, sier Nereng.

Hun mener regjeringen, med Borten Moe i spissen, holder seg på utspekulert vis innenfor ordlyden i vedtaket.

– Dette er å regne som et moralsk brudd på et stortingsvedtak. Utspekulert, sier Nereng.

For det andre mener hun det regjeringen bommer fullstendig når den ikke åpner for økonomisk støtte til smartere energibruk til landets husholdninger.

– Vi snakker her om muligheter for en hel sektor som regjeringen rett og slett ikke bryr seg om, sier Guro Nereng, som er skuffet over svak og ufullstendig politikk.

Gjennom behandlingen av målsettingen har regjeringen signalisert at landets 2,2 millioner husholdninger, som står for over halvparten av energibruken i bygg, ikke skal få økonomisk støtte til energieffektivisering.

– Erfaring viser at folk trenger en symbolsk direkte støtte eller alternativt skattefordeler for å komme i gang. Nå som vi går inn i årets kaldeste måneder med vinterkulde er det et paradoks at folk flest ikke skal få noen stimulans fra myndighetene, sier Nereng.

– På fire år har Regjeringen nådd ut til 13 000 husholdninger. Dette er selvsagt altfor dårlig. Bellona ønsker å mangedoble dette antallet.

Bellona mener at regjeringen burde nå ut til fler og foreslår 40.000 nye husholdninger hvert eneste år. Skal man gi støtte gjennom Enova, slik regjeringen foretrekker gir dette myndighetene årlige utgifter på ca. 300 millioner kroner.

– Hvordan finansiere disse 300 millioner kronene uten at det går utover andre klimatiltak?

Enova må da få midler over statsbudsjettet eller energiregningen, ved å øke prisen med 0,5 øre per kilowattime.

– I dag koster det ca. en krone pr kilowattime for hver husholdning. En gjennomsnittlig husholdning bruker cirka 20.000 kilowattime i året, sier Nereng.

Hun er opptatt av at de husholdningene som går foran, og gjennomfører effektiviseringstiltak, vil få lavere energiregninger årene som kommer.

Nereng presiserer:
– Bellona har foreslått flere alternative virkemidler til en slik husholdningsstøtte, som skattefritak eller energisparebevis. Dette tror vi er mer effektivt vil nå ut til husholdningene.

Ifølge regjeringen er noen av de viktigste punktene fra klimaforliket følgende:

• at man forserer klima- og teknologifondet. Fondskapitalen skal utgjøre 50 milliarder kroner i 2016, med en økning på 10 milliarder kroner i 2013, 5 milliarder kroner i 2014, 2015 og 2016.
• at det skal innføres forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode.
• at dagens avgiftsfordeler for kjøp og bruk av rene nullutslippsbiler videreføres ut neste stortingsperiode (2017), så fremt antall rene nullutslippsbiler ikke overstiger 50 000.
• at belønningsordningen for kollektivtrafikk skal økes med 500 mill. kroner i 2013 og 2014, hvorav 250 mill. kroner bevilges i 2013 og 250 mill. i 2014.
• at regjeringen i de kommende statsbudsjett skal øke bevilgningene til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og at det opprettes et FME-senter for geotermisk energi.