– Jeg ønsker å understreke at dette ikke skal være en erstatning for arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge, forsikrer minister Tord Lien. Statsråden var taus om andre nyheter om en ny norsk CCS-satsing etter Mongstad.

Leder i Bellona Europa, Jonas Helseth, er fornøyd med at statsråden har tatt denne beslutningen om å levere på både norsk og europeisk klimaarbeid:

– Denne delfinansieringen av ROAD er Norges mulighet til å hjelpe til med litt lommepenger for å få et av Europas viktigste CCS-prosjekter opp og stå. At Norge viderefører sine egne nasjonale prosjekter, både for ikke å miste kompetanse og infrastruktur som Mongstad begynte å utvikle, og for å levere på norske klimamål, er den neste gode nyheten vi forventer.

Når finansieringsgapet er lukket

Norge økonomiske bidrag vil være en del av minimumssummen på 40 millioner euro som europeiske land må gi for at EU skal bidra med ytterligere 20 millioner euro. Hvis statene holder seg til dette minimum på 60 millioner euro er det en sjanse for at dette ikke er tilstrekkelig. Operatørene for ROAD-prosjektet, E.ON og GDF Suez, har hevdet de siste månedene at så mye som 100 til 150 millioner euro er nødvendig. Bare denne uken hørte Bellona E.ON estimere mellom 130 og150 millioner. Men Bellona mener disse kontinuerlige prisøkningene kan være et forsøk på ikke-levering av prosjektet fra disse leverandørene, som gir dem anledning til å fortsette driften av et forurensende nylig ferdigstilt kullkraftverk.

Strenge vilkår må derfor være tilknyttet midlene til ROAD-prosjektet:

o Bøter bør innkreves dersom prosjektet ikke blir levert.

o Bellona har et langt samarbeid med E.ON og GDF Suez. Det er ikke klart om disse selskapene virkelig ønsker å levere dette prosjektet.

o Anlegget (hvis bygget) er ventet å fange og lagre CO2 i 4 år. Forventet levetid for fangstanlegget er 20 år. Bestemmelser knyttet til midlene bør forby operatørene fra å demontere fangstanlegget etter den første operative fasen.

ROAD i sentrum av et europeisk CCS-eventyr

E.ON og GDF Suez skal i ROAD-prosjektet levere CO2-fangst på et kullkraftverk i Maasvlakte utenfor Rotterdam. ROAD kan leveres relativt raskt, og vil være i stand til å hindre 1,1 millioner tonn CO2-utslipp hvert år fra 2017. Denne CO2 vil bli lagret i et utarmet gassfelt i Nordsjøen, fraktet dit av en rørledning. Nordsjøen har det største CO2-lagringspotensialet i Europa og er direkte tilgjengelig for andre ledende CCS-land, inkludert Storbritannia og Norge.

ROAD vil gjøre Rotterdam til det europeiske kontinentets første CO2-transport-knutepunkt opp mot Nordsjøen, slik at CO2 fanget i Vest- og Sentral-Europa vil bli permanent lagret offshore. Studier har også vist at Rotterdam kan motta CO2 via rørledning eller lekter fra den tungt industrialiserte og CO2-intensive Rhindalen-regionen i Tyskland. Rotterdam havn har også allerede satt av plass til CO2-frakt som kan transporteres til andre potensielle nordsjølagringssteder. Dette nettverket kan utvides til å bygge ut Europas første CO2-hub. Faktisk har Rotterdam-området allerede utviklet et CO2-transportnettverk, utviklet for bruk i lokal industri og veksthus.

– Selv om ROAD er et kulldrevet prosjekt, vil suksessen være kritisk for gassdrevet norsk sektor. Hvis CCS ikke er tilgjengelig i viktige europeiske land, vil klimamål uunngåelig fjerne både forurensende kull og naturgass fra strømsystemer i Europa, påpeker Helseth.