Aftenposten vil ha internasjonal effekt av en norsk investering i CO₂-fangst og –lagring, skriver avisen i sin leder 22. april. Aftenposten er samtidig redd for at Norge skal «kaste bort milliarder» dersom Stortinget tar en investeringsbeslutning om statlig støtte før høsten.

Det er det ingen grunn til å være. Det er heller omvendt: En raskere beslutning vil øke sannsynligheten for at EU bruker milliarder på CO₂-fangst og på et norsk CO₂-lager.

EU-satsing kommer

Det norske prosjektet vil medvirke til kutt langt utover Norges grenser. Aftenposten har skrevet om global effekt og kostnadskutt som følge av elbilpolitikken. I sommer lyser EU ut nye midler til fullskala klimaprosjekter. EUs nye Innovasjonsfond kan dekke opp til 60 prosent av merkostnadene ved klimatiltak, for eksempel bygging og drift av CO₂-fangst og -lagring.

Samtidig har det aldri vært større interesse for CO₂-fangst i Europa. Industri- og avfallsaktører i blant annet Sverige og Danmark har konkrete planer. Aker Solutions skal levere fangstanlegg til Nederland.

…men Equinor kan miste kunder

Spiller det så noen rolle om det norske CO₂-lageret blir vedtatt nå eller om et halvt år? Ja. En norsk beslutning i mai vil gjøre at europeiske CO₂-fangstprosjekter kan begynne å skrive prosjektsøknader til EUs nye Innovasjonsfond med én gang. Da vet de at det kommer et CO₂-lager utenfor vestlandskysten om få år. Grundige og tidlige søknader øker sjansen for at det norske CO₂-lageret blir brukt.

Men da bør ikke prosjektsøknader i Europa måtte vente til senhøsten før de får vite noe. Da blir alt forsinket, og Equinor og konsortiet Northern Lights vil trolig gå glipp av kunder til CO₂-lageret sitt.

EU-kommisjonen anslår at fondets størrelse kan bli på rundt 10 milliarder Euro fram til 2030. Det vil si drøyt 11 milliarder norske kroner i året med dagens kurs. Dersom et CO₂-lager står klart, vil fondet kunne delfinansiere flere fangstprosjekter hvert år.

Nok utredninger

Vi trenger ikke mer kvalitetssikring nå. Industriaktørene Norcem, Fortum Oslo Varme og Northern Lights-konsortiet har modnet disse prosjektene for fangst, transport og lagring av CO₂ over flere år. Det har vært mange runder med utredninger, rapporter og avklaringer mellom industriaktører, konsulenter og departement.

Teknologiene er kjent, og har vært i bruk i flere tiår. Videre har aktørene jobbet svært aktivt opp mot industribedrifter i Europa. Equinor har signert intensjonsavtale med sju store selskaper om transport og lagring.

Nå er det produsert nok ord, antakelser og beregninger. Det er på tide å bygge ting.

To fangstanlegg er mest lønnsomt

Vil det komme billigere CO₂-fangst-prosjekter enn de som nå ligger på tegnebrettet i Norge? Ja. Men vi må starte et sted. Å bygge anlegg gir læring, og senker kostnadene for neste prosjekt.

Samtidig må industrien, offentlige innkjøpere, og staten utvikle forretnings- og finansieringsmodeller for framtidige prosjekter. Kostnads- og risikofordeling er mer komplisert enn selve teknologien.

Les også: North European Cities aim at zero emission with carbon capture

Derfor bør regjeringen og Stortinget støtte CO₂-fangst både fra avfallsforbrenning i Oslo og sementproduksjon i Telemark. Infrastrukturen for transport og lagring må bygges uansett. Den vil kunne ta imot CO₂ fra flere anlegg. Derfor får vi mer klimakutt per krone når vi bygger flere fangstanlegg.

I tillegg skaper dette en sunn og helt nødvendig konkurranse på pris og kvalitet mellom forskjellige teknologileverandører.

Nullutslipp skaper ny giv for CO2-fangst

Bellona har via ekspertgrupper og i jevnlige møter med EU-kommisjonen bidratt til utvikling av kriteriene for EUs Innovasjonsfond. Her har vi jobbet sammen med europeiske industriaktører for å sikre at fondet er fleksibelt, og for at det skal kunne støtte storskala fangst, transport og lagring av CO₂.

Samtidig gjør EUs planer om et nullutslippssamfunn at stadig flere industriaktører ønsker å fange CO₂. I lys av dette er det merkelig når Aftenposten skriver at CO₂-fangst og -lagring kan bli viktig for å nå klimamålene i Paris-avtalen. Det er en grov undervurdering. Rapportene til FNs klimapanel viser tydelig at vi ikke har noe reelt valg.

Les også: Bellonas innspill til EUs «Green Deal»

Velg CO₂-fangst eller klimakatastrofe

Den ubeleilige sannheten er at vi garantert vil passere både 1,5 og 2 graders oppvarming dersom vi ikke tar i bruk CO₂-fangst og -lagring.

Vi må kutte alle utslippene vi kan, og vi må gjøre det nå. Sement og stål alene står for godt over ti prosent av verdens klimagassutslipp. Dette kan verden redusere kraftig i løpet av få år dersom vi nå bestemmer oss for å bygge CO₂-infrastruktur i stor skala.

Les også: An Industry’s Guide to Climate Action

Alternativet er å fortsette å dumpe CO₂ i atmosfæren. Noen syns det er greit, og refererer til samfunnsøkonomer som forteller oss at dette er billigere på kort sikt. Men da vil vi etter hvert stå overfor brutale valg når hyppigere flom og tørke, eller mer spredning av sykdommer, gjør at kravene til klimakutt blir mye sterkere. Uten CO₂-infrastruktur blir alternativene da å legge ned CO₂-intensiv industri, og med den mange velferdsskapende arbeidsplasser. Eller i verste fall å gi opp klimakampen.

Norge og EU med felles innsats

Både Bellona og stadig flere andre aktører jobber for at industrien skal ha reelle muligheter for å kutte utslippene raskt. Spørsmålet nå er hvordan, og om vi får rullet ut CO₂-fangst og -lagring i tide til å unngå de verste klimaendringene. Europeisk samarbeid her er helt avgjørende.

Norge har en unik mulighet til å bidra med klimalederskap. Derfor må regjeringen og Stortinget sørge for to fangstanlegg, og for at vi har et CO₂-lager tilgjengelig.