Størsteparten av millionene kommer over budsjettet til Department of Energy (DOE) og inkluderer bl.a. 183 millioner dollar til DOEs program for energieffektivisering og fornybar energi, og 33 millioner til DOEs forskningsprogram.

– Budsjettforslaget til Bush er interessant. Det er nok flere grunner til at hydrogen har fått en så fremtredende rolle. Ikke bare vil hydrogen redusere amerikansk oljeimport, men hydrogenbilen vil på sikt utkonkurrere den konvensjonelle bilen. Dette gir enorme fordeler til de bilprodusentene som mestrer teknikken best. Budsjettforlaget tyder på at Bush har tatt amerikansk bilindustri på alvor, sier Isak Oksvold som leder Bellonas hydrogenarbeid. Han minner om at bl.a. General Motor har gitt tydelige signaler om at hydrogen kommer før eller siden, og at bilindustrien derfor flytter sin aktivitet til de regionene hvor forholdene ligger til rette for utvikling.

Hydrogen Fuel Initiative
Til tross for et noe frynsete miljørykte har president Bush i lengre tid vært en ihuga hydrogen-forkjemper. I 2003 la han fram sitt Hydrogen Fuel Initiative for å snu USAs avhengighet av oljeimport ved bl.a. å utvikle teknologi for hydrogen brenselceller til biler og andre kjøretøy, samt til elektrisitetsproduksjon. Hydrogeninitiativet er også en del av presidentens miljøpolitikk. Under lanseringen i 2003 lovet han 1,2 milliarder dollar til prosjektet, over en femårsperiode. Dette initiativet søker å utvikle hydrogenteknologi , brenselceller og infrastruktur for å gjøre det praktisk mulig for den vanlige amerikaner å velge hydrogenbil som fremkomstmiddel innen 2020.

Hydrogeninitiativet komplimenterer Freedom CAR-prosjektet som jobber spesifikt med å utvikle hybridteknologi som skal danne grunnlaget for å utvikle hydrogenbiler til et bredt marked.

Forskning reduserer kostnadene
Det mektige DOE står også bak finansieringen av ulike typer energiforskning og et av disse prosjektene har vært med på å få ned volumkostnadene for brenselceller til bruk i biler fra 275 dollar per kilowatt i 2002, til 200 dollar per kilowatt i 2004. For å få brenselcelledrevne hydrogenkjøretøyer konkurransedyktige i forhold til dagens biler regner imidlertid DOE med at må man ned på et nivå på 50 dollar per kilowatt.

Samarbeider med EU
I 2003 inngikk USA og EU et hydrogensamarbeid for å sikre en fremtidig stabil, ren energitilførsel. Samarbeidet går primært ut på å forsterke samarbeidet om forskning på brenselceller. Amerikanske og europeiske forskere både fra privat og offentlig sektor skal samarbeide om å få brenselceller til å bli kommersielt konkurransedyktige ved å redusere kostnader, forbedre ytelsen og forlenge levetiden. Samarbeidet skal også se på hvordan ulike hinder kan bli overvunnet, og skal komme fram til hvilke felles forskningsprosjekt man skal satse på. Den felles forskningsinnsatsen skal fokusere på sju hovedområder: transport, brenselceller og hjelpestrøm-systemer, reguleringer og standarder, drivstoffvalg, solid-oksid brenselceller og ulike støttestudier.