Nyheter

Godt enøk-budsjett vedtatt i Trondheim

Foto: Roberto Di Trani/Bellona

Publiseringsdato: 9. desember, 2011

Guro Nereng skryter av Trondheims budsjett for neste år som ble vedtatt 8. desember. Midler er avsatt til både enøkinvesteringer og drift av bygninger med enøktiltak. Et skår i gleden er at reglene i noen tilfeller hindrer optimale tiltak, på grunn av snever definisjon av hva som faktisk er et enøk-tiltak.

Av Guro Nereng, Fagrådgiver energieffektivisering, Bellona

Energieffektivisering i bygg er et viktig tiltak i klimakampen, fordi energien vi sparer kan brukes til andre formål og erstatte fossil energibruk. I dette bør offentlige myndigheter gå foran, stat så vel som kommune. Sentrum-venstrepartiene i Trondheim (SV, AP, Krf, Sp og MDG) fortjener honnør for å styrke bevilgningene til energieffektiviseringstiltak i kommunens egen bygningsmasse.. I vedtatt budsjett for 2012 bevilges åtte millioner kroner til enøk-investeringer, mens driftsbudsjettet får en million – øremerket til enøktiltak.

Mer penger til enøk-investering i egne bygg
I fjor ble det foreslått kutt i alle bevilgninger til energieffektiviseringstiltak i Trondheims kommunale eiendommer på 2011-budsjettet. Heldigvis tok politisk ledelse til fornuft og bevilget fire millioner kroner til formålet. I årets vedtak ser vi en gledelig utvikling; beløpet for 2012 økes til åtte millioner kroner, og det signaliseres at liknende beløp vil bevilges i de kommende år. Midlene brukes blant annet til etterisolering, tetting og bedret energistyring i flere av Trondheims skoler, idrettshaller og helse- og velferdssentre. Dette er veldig bra! 

Politikerne tar inn over seg at driftsmidler er essensielt
Kommunens investeringsreglement fastsetter at minimumsbeløp per prosjekt er 100 000 kroner. Det innebærer at dersom man ikke bevilger midler over driftsbudsjettet har man ikke mulighet til å iverksette mindre, men like fullt lønnsomme tiltak, som for eksempel innstallering av sparedusjer. I rådmannens opprinnelige forslag til 2012-budsjett ble det ikke bevilget enøkmidler på eiendomstjenestens driftsposter, men paradokset ble heldigvis tydeliggjort i den grad at politikerne har tatt affære. Sentrum-venstrepartiene i Trondheim bevilget dermed en ekstra million til dette formålet. Partiene spesifiserer dessuten hva slags tiltak denne summen skal brukes på: Varmepumper, sparedusjer og isolering av rør i skoler og barnehager.

Viktig for å nå målene
Bevilgningene på begge postene er en viktig forutsetning for å oppnå målet i Energi- og Klimahandlingsplanen som er ti prosents reduksjon av energibruken i egne bygg fra 2008 til 2012.  I følge kommunens miljøenhet hadde man ved utgangen av 2010 nådd en reduksjon på 3,7 % sammenliknet med 2009. Det er et stykke på vei, men det er essensielt at kommunen viser befolkningen og næringslivet at energieffektivisering i egne bygninger prioriteres og gjennomføres. Slik kan også vyene i prosjektet Trondheim Smart City lettere gjennomføres.

Enda bedre neste år?
Like oppløftende er det at i tillegg til selve bevilgningene ber politikerne om råd fra rådmannen og hans byråkrater om prioritering av tiltak for kommende år. Da forventer Bellona at svakheter som fortsatt eksisterer vil bli rettet opp. Det er nemlig slik at Trondheim kommunes regler gir begrensninger for hva som kan defineres som enøk-investering. Dette stikker kjepper i hjulene for enkelte gode prosjekter fordi gjennomføring av energieffektivieringstiltak kan medføre at øvrig teknisk anlegg må oppgraderes til dagens forskriftskrav, anlegg som ikke omfattes av ordningen.

For eksempel er det slik at dersom man skal skifte et utdatert ventilasjonsaggregat med et langt mer energieffektivt ett, kan kun selve aggregatet dekkes av enøk-investeringer. Samtidig tilsier byggeforskriftene at luftmengden på oppgraderes og at kanalene derfor også må skiftes ut. Dessuten gjør kompleksiteten i prosjektet at eksterne rådgivere må hyres inn.  Begge de to siste utgiftspostene må gå over vedlikeholdsbudsjettet. Manglende bevilgninger til vedlikehold og drift kan altså i verste fall blokkere optimal benyttelse av investeringsmidlene. Neste års tiltaksspesifiserte driftsmidler løser ikke opp i denne problemstillingen.

Vi i Bellona håper derfor at Trondheims-politikerne ser paradokset vi har pekt på, og enten bevilger enda mer penger over driftsbudsjettet til kommunale bygninger neste år eller endrer reglene for definisjon av hvilke tiltak som utløser enøk-investering.

Lenker:

Rådmannens forslag til økonomiplan 2012-2015 – budsjett 2012 
http://www.trondheim.kommune.no/budsjett2012pdf/

Sentrum/venstrepartienes budsjettforslag:
http://www.trondheim.kommune.no/attachment.ap?id=40623