Kilde til utslipp
Utslippene av radioaktivt avfall til Nitelva kommer fra IFE’s anlegg på Kjeller, og det er virksomheten ved isotop produksjonen og metallurgisk laboratorium som produsere mesteparten av avfallet. Ved metallurgisk laboratorium utføres det undersøkelser av brukt atombrensel fra Halden-reaktoren. På 50- og 60-tallet stammet mesteparten av utslippene fra reprosesseringsanlegget for brukt atombrensel som var i drift på Kjeller.

Pågående utslipp
IFE’s virksomhet på Kjeller bidrar fortsatt til radioaktiv forurensing av Nitelva. Blant annet slippes det den dag i dag ut plutonium og andre radioaktive stoffer som forurenser sedimentene i Nitelva. Det er mye som tyder på at de forhøyede nivåene av plutonium som er målt i de øverste lagene av sedimentene skyldes dagens utslipp, og ikke bare stammer fra tiden da reprosesseringsanlegget på Kjeller var i drift på 60-tallet.

Det er på bakgrunn av den nye gjennomgangen av de siste års utslippstall, samt den nye informasjonen som viser at deler av det forurensede området i Nitelva tørrlegges i visse deler av året, at Bellona har valgt å gå til umiddelbar aksjon for å få stanset utslippene. De årlige utslippene til Nitelva har i de siste ti årene variert mellom noen % til over 70 % av utslippsgrensene, slik IFE tolker konsesjonen. I følge de siste offentlige tilgjengelige opplysninger om utslipp til Nitelva ble det i 1997 sluppet blant annet 21 MBq ¹³⁷Cs, 4,6 MBq ⁹⁰Sr og 0,15 MBq ²³⁹Pu. Totalt ble det i 1997 sluppet ut en radioaktivitet på 1070,45 MBq. Det tilsvarende tallet for 1996 var 3336,68 MBq. (Disse tallene omfatter ikke tritium).

Tabell 1: Utslipp av radioaktivitet til Nitelva 1995-1997 (Kilde: IFE).
Alle tall i MBq

Konsesjonen brytes
Bellona har nå fått dokumentert at deler av de forurensede sedimentene utenfor utslippsrøret tørrlegges i visse deler av året på grunn av reguleringer av vannstanden i Nitelva. Dette kan medføre at radioaktive partikler spres som støv over et større område, enten med vinden eller med mennesker eller fugler som er i kontakt med de tørrlagte sedimentene. Gjeldende utslippstillatelse er knyttet til betingelsen av at IFE holder utslippene under de mengder som kan avledes av fastsatte maksimale grenseverdier for effektiv dose som en følge av utslippene. For utslipp til vann er denne satt til 1 mikroSv/år.

IFE sine beregninger av utslippsgrensene tar kun utgangspunkt i at personer drikker en liter Nitelv-vann per dag. De ferske opplysningene om at deler av de forurensede sedimentene ligger tørrlagt visse deler av året gjør at det kan forekomme andre eksponeringsveier som gjør at dosegrensene i utslippstilatelsen blir overskredet. Denne mangelfulle beregningsmetoden fra IFE er et klart brudd på betingelsene i konsesjonen gitt av Statens Strålevern for utslipp av radioaktivt avfall til Nitelva.

Den eksisterende konsesjonen for utslipp av radioaktivt avfall til Nitelva fra IFE/Kjeller ble gitt av Statens Strålevern, 4. desember 1992. Statens Strålevern sorterer under Sosial og Helsedepartementet.

Tidligere utslipp
Institutt for Atomenergi (IFA), senere IFE, har siden 1954 sluppet ut radioaktivt avfall til Nitelva. Det var imidlertid først i 1963 at instituttet fikk sin første søknad om slike utslipp innvilget. Tillatelsen IFA fikk i 1963 gjorde det mulig for instituttet å slippe ut opptil 74 000 MBq per måned. Denne tillatelsen varte frem til 1984, da den ble erstattet av en strengere regulering av utslippene. Det har per dags dato ikke vært mulig å oppdrive en oversikt over de faktiske utslippene i perioden 1954 til 1973. Det opplyses fra IFE at en slik oversikt vil komme, men det er samtidig uttrykt tvil om det virkelig er mulig å fremskaffe en fullstendig oversikt over alle utslippene som fant sted i denne 20-års perioden.

Radioaktivitet i sedimentene
I henhold til utslippstillatelsen skal IFE kontrollere omfanget av radioaktive stoffer i og utenfor IFE’s område. Disse resultatene blir publisert i årlige rapporter. Frem til 1996 har sediment prøvene ved utslippsrøret kun blitt tatt fra det øverste laget. Radioaktiviteten i dette laget har vært forhøyet, men ikke alarmerende høy. Eksempelvis er typiske konsentrasjoner av 239Pu opp mot 1000 Bq/