Institutt for Energiteknikk (IFE) opplyser at de har åtte transporter av bestrålt brensel mellom atomreaktoren i Halden til forskningslaboratoriet på Kjeller hvert år. Transportene skjer med den såkalte Kjellerflasken, en beholder som første gang ble tatt i bruk i 1969. Bestrålt atombrensel kan være svært radioaktivt og Kjellerflasken er konstruert for å skjerme omgivelsene mot stråling. På tross av at Kjellerflasken er over 32 år gammel var det først i februar 2000 at den ble sertifisert, og at bruken av den dermed ikke lengre må skje under særordning.

I tillegg til transporten av brensel med Kjellerflasken transporteres det fast radioaktivt avfall fra Halden til Kjeller. Dette er avfall som skal til deponiet for lav- og mellomaktivt avfall i Himdalen.

Etter forespørsel fra Bellona skriver Statens Strålevern i et brev at de ikke lengre har noen egen oversikt over antallet transporter av brensel mellom Halden-reaktoren og Kjeller. Statens Strålevern baserer seg på at IFE selv har oversikt og kontroll med transportene. E6 gjennom Østfold er en av de mest ulykkesutsatte veistrekningene i Norge og veiene i indre Østfold er svingete og smale.

Photo: Foto fra boken "Strålende forskning"

Statens «Fram og tilbake» Strålevern
Institutt for Energiteknikk har bare en transportbeholder for det brukte brenselet som fraktes mellom Halden og Kjeller og tilbake. Beholderen, eller Kjellerflaska som en har valgt å kalle den, er ikke akkurat moderne. I forkant av behandlingen av Stortingsmeldingen om framtida for Halden-reaktoren på slutten av 90-tallet, ble det av en rekke instanser påpekt at Kjellerflaska var så gammel at den burde erstattes av en ny transportbeholder.

Den 18. september 1998 påla Statens Strålevern IFE å anskaffe en ny transportbeholder i henhold til spesifikasjonskrav fra det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Strålevernet skriver i sitt brev til IFE at gjennomføringen av tiltakene skal skje snarest mulig og ber IFE komme tilbake med en tidsplan.

Tilbakemeldingen kommer i form av et brev fra IFE til Strålevernet 21. oktober samme år. I brevet henviser IFE til at de vil søke om å få Kjellerflaska sertifisert som godkjent transportbeholder. Videre informerer IFE om at de vil trenge ca. et år på å utarbeide en spesifikasjon hvor alle krav fra IAEA vil bli tatt hensyn til. IFEs beste estimat for en ny transportbeholder er i begynnelsen av 2001.

–> Det Norske Veritas
Det Norske Veritas godkjente den seks tonn tunge beholderen som en beholder B(M)F og på bakgrunn av dette valgte Statens Strålevern og godkjenne videre bruk. Dermed gikk Strålevernet bort fra sitt krav fra 1998 om at IFE måtte anskaffe ny transportbeholder. Kjellerflasken sitt sertifikat går ut 31. mars 2003.

Det var trolig økonomiske grunner til at IFE selv ikke ville gå til anskaffelse av en mer moderne beholder. En ny transportbeholder vil koste IFE flere millioner kroner.

Tidligere ulykke
I 1977 skjedde det en ulykke med Kjellerflasken. I slutten av juni ble Kjellerflasken med bestrålte brenselsstaver fraktet på en lastebil tilhørende Lillestrøm Transportsentral. Litt før klokken 11 på formiddagen, i en bratt bakke på Riksvei 22 en snau mil sør for Mysen, mistet sjåføren plutselig kontrollen over lastebilen. Kjøretøyet veltet i en sving nederst i bakken og Kjellerflasken ble slengt av lasteplanet.

Beredskapsbilen fra det daværende Statens Institutt for Strålehygiene (SIS) kom frem til ulykkesstedet to timer senere. Lastebilen var da tauet bort, og sjåføren og hans kone var brakt til sykehus. Kjellerflaska lå imidlertid fortsatt igjen i veikanten. Representantene fra SIS målte ikke utslipp fra beholderen.

Ulykken beskrives grundig i boken «Strålende forskning» av Olav Njølstad (side 312 – 316).

Det er den samme gamle Kjellerflaska som ble utsatt for en ulykke i 1977 som den dag i dag ruller rundt på veien i Østfold og Akershus.

Danske rapporter
I Danmark skriver Sundhedsstyrelsen hvert år detaljerte rapporter om transporten av radioaktivt materiale på vei og med skip. I de danske rapportene fra de siste årene kan en også lese om transport fra og til Halden-reaktoren hvor Danmark brukes som transittland.

Fra og til Halden har det gått transporter av blant annet MOX-brensel til Frankrike, Tyskland og Sveits. Det er omtrent åtte transporter av atombrenselsmateriale inn og ut av Norge hvert år.

Ser ikke poenget
Statens Strålevern skriver i brevet til Bellona at de ikke har sett behovet for på eget initiativ å utarbeide noen slik rapport om transportene her i Norge.

Strålevernet poengterer at de aldri har fått noen anmodning fra Storting eller Regjering om norsk transport av radioaktive stoffer.

Etter terrorangrepene i USA 11. september utarbeidet det internasjonale atomenergibyrået IAEA strengere tiltak for å beskytte atomanlegg mot terrorangrep. Frakt av atommateriale skal i følge IAEA vedtaket skje under enda strengere vakthold.

— Norge har vært en pådriver i dette, uttalte avdelingsdirektør Erling Stranden i Statens Strålevern til Aftenposten i forbindelse med at IAEAs nye tiltak ble kjent.

Men å ha oversikt over de få norske atomtransportene har altså ikke Statens Strålevern sett noe behov for. Så langt.

–> Statens Strålevern svikter
Det er ikke første gang Statens Strålevern velger å overlate kontrollansvaret til IFE. Etter uhellet med et testelement i Halden-reaktoren 28. januar i fjor, valgte Statens Strålevern å vente i ni dager før de i det hele tatt satte seg i bilen og kjørte til Halden for å se på forholdene. Dette på tross av at hendelsen 28. januar var et av de mest alvorlige atomuhellene i Norge noen sinne.

Halden-reaktoren var nedstengt i nesten fire måneder, mens oppryddningsarbeidet pågikk.