NUPI-rapport slakter MOX-forskningen:

Helt siden slutten av 1960-tallet har Institutt for Energiteknikk (IFE) drevet forskning på såkalt MOX-brensel i Haldenreaktoren. Nå møter forskningen motbør fra NUPI, som mener deler av Haldenprosjektet strider mot forurensings- og ikkespredningshensyn.

Stammer fra Sellafield
Mixed Oxide Fuel (MOX) er et kontroversielt atombrensel, produsert av uran og plutonium, fra reporosesseringsverkene i Sellafield og La Hague. Testing av dette brenselet er etterhvert blitt en viktig del av virksomheten i Halden, og representerer omlag 20 prosent av inntjeningen. Oppdragsgiverne er blant andre British Nuclear Fuels, som eier og driver Sellafield anlegget.

– Vi har gått langt i retning av å si at dette er virksomhet som strider mot intensjonen i arbeidet mot forurensning og ikke-spredning av kjernefysisk materiale, sa NUPI-direktør Sverre Lodgaard under overrekkelsen av rapporten til miljøvernminister Børge Brende.

Rapporten skal nå behandles av miljøvernministeren, og Næringsminister Ansgar Gabrielsen, før regjeringen tar stilling til om forskningen i Halden skal videreføres.

Gir nye utslipp
Flere miljøorganisasjoner har tidligere kritisert MOX-teknologi for å tilrettelegge for reprosessering, og dermed bidra til at utslippene fra Sellafield opprettholdes. NUPI fastslår imidlertid også at MOX kan medføre en ”vesentlig forretningsmulighet” for Sellafield og at dette kan legge til rette for ”fornyet og eventuelt utvidet aktivitet” ved anlegget. Noe som igjen vil føre til økte utslipp. Det fastslås også at forskningen i Halden kan legge til rette for dette gjennom å bidra til økt bruk av MOX.

Rapporten fastslår at det er ”store sikrings- og kontrollproblemer knyttet til bruken av plutonium (i MOX red. Anm.), høye investeringskostnader, forurensningspotensiale, (samt) reaktortekniske og strålevernmessige utfordringer”. Videre fastslås det at ”lisensieringskrav, samt usikkerhet ved de finansielle prognosene (…) gjør MOX til en usikker industriell aktivitet”.

Plutonium på avveie
Tidligere har det vært diskutert om MOX kan være en måte å kvitte seg med de store lagrene med våpenplutonium som kommer for en dag som resultat av nedrustningsavtalen START 2. Ideen er å produsere MOX av våpenplutoniumet for så å ”forbrenne” dette i en atomreaktor. Men også en slik MOX-bruk kritiseres i NUPI rapporten.

”Fra et rent ikkespredningshensyn er immobilisering sannsynligvis en raskere, rimeligere og sikkerhetsmessig bedre løsning”, står det å lese. Dette begrunnes blant annet med at økt bruk av MOX nødvendigvis vil føre til flere transportere av plutonium. Vår egen miljøvernminister Børge Brende har varslet at han vil kritisere britiske planer om slike transporter, under Nordsjøkonferansen i Bergen onsdag og torsdag.

–> Russisk rulett
Det stilles også spørsmålstegn ved om det vil være bra å tilrettelegge for at russiske verk velger å bruke MOX; ”Plutoniumsdestruksjon gjennom MOX-forbrenning kan medføre drift av russiske reaktorer langt ut over deres forventede levetid”, skriver forfatteren, Morten Bremer Mærli.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har nylig kritisert måten Utenriksdepartementet har fulgt opp handlingsplanen for atomsaker. Nettopp med den begrunnelse at tiltakene har ført til forlengelse av høyrisiko reaktorer som egentlig burde vært stengt. Nå kan det vise seg at Haldenprosjektet har samme virkning.

Selv om det gjøres undersøkelser av MOX i Haldenreaktoren, er ikke noe av dette produsert av våpenplutonium. IFE fastslår imidlertid at forskningen de driver kan være med på å skape parametre for bruk av også våpenplutonium i vanlige reaktorer.