Bellona avslører

Uhellet førte til det største enkeltutslippet av strontium-90 (Sr-90), som er målt på Kjeller de seinere år. Utslippene av cecium-137 (Cs-137) var også høyt sammenliknet med det som er vanlig ved normal drift, og oversteg det som nå er fastsatte varslingsgrenser.

Brukt atombrensel
Uhellet oppsto i IFE sitt atomlaboratorium på Kjeller (Met.lab 2). Her drives det eksperimenter med atombrensel som har vært bestrålt i Haldenreaktoren. Atombrenselet er svært radioaktivt, og behandles i egne blyskjermede celler. Forskningen skaper radioaktivt støv som kontaminerer blycellene. Resten av det høyaktive avfallet lagres i en tilstøtende lagerbygning fra 1960-tallet.

Da forskerne kom på jobb om morgenen 2. desember 1993, oppdaget de at det dryppet vann fra taket i sveiseanlegget i kjelleren. Da de tok seg opp i laboratoriet var gulvet dekket med vann som var radioaktivt kontaminert. Vaktmesteren ble tilkalt, og han fikk skrudd av vanntilførselen til hele bygget.

Mange feil
Lekkasjen skyldes at en vannslange til en kjølekolbe inne i en av blycellene hadde røket som følge av trykkøkning i vanntilførselen. Det urensede vannet fylte de kontaminerte cellene og fant veien via en overvannsledning til Nitelva. Mye vann hadde også strømmet ut over gulvet i det gamle laboratoriet.

Normalt ville ikke en slik lekkasje ha fått et slikt omfang. Men en rekke feil og mangler i det gamle laboratoriet førte til unødvendige utslipp til naturen. Årsaken var dårlig vedlikehold og rengjøring fra IFE sin side. Fordi celler og avløp ikke hadde blitt renset på mange år, tettet sikkerhetsavløpet seg så snart vannet begynte å flomme inn i blycellen. Da vannet flommet inn i en tilstøtende blycelle, viste det seg at også dette avløpet var tett. Dermed rant vannet ut i et tredje avløp som førte det urenset ut i Nitelva. Resten av det forurensede vannet rant ut på gulvet i laboratoriet.

Kjøleslangen som brast hadde heller ikke vært dimensjonert for små trykkforskjeller i vanntilførselen. Dette til tross for at IFE hadde skiftet ut slangene få måneder før uhellet inntraff.

Kunne blitt verre
Cellen med den ødelagte slangen ble til vanlig brukt til kjemisk oppløsning av brukt reaktorbrensel for å anslå utbrenning og kjemisk sammensetning. Det er ikke kjent om det var rester av brukt atombrensel inne i cellen da uhellet fant sted.

IFE anslår i sin rapport at det i gjennomsnitt ble sluppet ut 18 liter vann i timen fra den brutte vannledningen. Ifølge IFE gikk det 21 timer fra uhellet skjedde til det ble oppdaget. Dermed er det sluppet ut over 370 liter vann. 330 liter kontaminert vann ble tappet ut av den gamle cellen, mens 20 liter ble tørket opp fra gulvet i laboratoriet.

IFE anslår derfor at det totale utslippet til Nitelva må ha vært lite. Konsentrasjonene i utslippet førte likevel til at de totale Sr-90 utslippene for 1993 var mer enn syv ganger så høyt som året før, og over 20 ganger så høyt som året etter. Hadde ikke utslippsledningen til Nitelva tettet seg, og hadde vannledningen sluppet ut like mye vann som normalt, ville utslippet vært langt større. Normalt gikk det 30 liter vann i timen gjennom den aktuelle vannledningen. I så tilfelle ville 600 liter vann ha strømmet ut i den forurensede betongcellen. Rapporten til IFE sier ikke noe om hvorfor det nesten gikk et døgn før uhellet ble oppdaget.

Photo: Foto: Erik Martiniussen/ Bellona

Varslingsnivåer
Rapporten til IFE konkluderer med at det maksimalt kan være snakk om et utslipp på 25 liter forurenset vann til Nitelva. Dette tilsvarer 120 Megabequerel (MBq) Sr-90 og 220 MBq Cs-137, over det som i dag er fastsatt som varslingsgrenser for årlige utslipp fra Kjeller-anlegget. I dette tilfellet dreier det seg om ett enkelt utslipp.

IFE søker i disse dager om fornyet utslippstillatelse fra Statens Strålevern. Det var i arbeidet med høringsuttalelsen til denne søknaden at Bellona oppdaget de oppsiktsvekkende utslippstallene for 1993. Miljøstiftelsen kontaktet Statens Strålevern for nærmere opplysninger, men Strålevernet kunne ikke framskaffe mer informasjon. Rapporten fra det eiendommelige uhellet hadde rett og slett forsvunnet fra Strålevernets arkiv. Etter påtrykk fra Bellona, har Statens Strålevern nå hentet inn IFE sin internrapport fra det gamle uhellet. Det er uvisst om Strålevernet vil foreta seg noe i saken.

Bellona vil i utgangspunktet ha slutt på de kontroversielle eksperimentene med atombrensel på Kjeller. Nå vil stiftelsen ta kontakt med Statens Strålevern for å forsikre seg om at liknende uhell aldri skal skje igjen.

I laboratoriet på Kjeller er det også gjort eksperimenter på oppdrag av Sellafield-eieren British Nuclear Fuels (BNFL). Dette er eksperimenter med såkalt Mixed Oxide Fuel (MOX). Miljøvernminister Børge Brende har sagt han vil vurdere om IFE skal få lov til å fortsette med MOX-eksperimentene, men har forløpig ikke tatt stilling i saken.
————————————————-
For ytterligere informasjon om uhellet i 1993, og IFE sin søknad om fornyede utlsipp:
Informasjonssjef ved IFE, Viktor A Wikstrøm jr:
Mobil: 91 57 59 49
Kontor: 63 80 60 00

Ole Reistad, Statens Strålevern: 67 16 25 00.