IFE og Strålevernet enige

Det er Institutt for Energiteknikk (IFE) som nå søker om å få transportere atombrensel mellom Haldenreaktoren og IFE sitt laboratorium på Kjeller. Til tross for at et uhell under en av transportene vil kunne få store miljømessige og økonomiske konsekvenser for berørte kommuner er saken ikke sendt ut på høring. Statens Strålevern karakterisere saken som rutinemessig.

30 år gammel
Hvis atomtransportene blir godkjent kan kommuner som Sarpsborg, Rakkestad, Askim, Trøgstad, Råde, Moss, Skedsmo, Rælingen og Oslo bli berørt, avhengig av hvilke transportruter som velges. Ingen av kommune er forhåndsvarslet om at det skal fattes vedtak i saken.

Transportene skal foregå med en 30 år gammel transportbeholder, som IFE selv satte sammen en gang på slutten av 1960-tallet, den såkalte Kjellerflaska.

Brukt atombrensel regnes som høyaktivt atomavfall. Internasjonalt stilles det derfor strenge krav til transport av denne type avfall. Beholderne må skjerme mot radioaktiv stråling, og tåle store påkjenninger i tilfelle uhell, terroraksjon eller forsøk på tyveri av transporten. En rekke tester gjennomføres av transportbeholderne før de godkjennes for bruk. Blant annet skal beholderen tåle fall fra store høyder, påkjenninger ved kollisjon med tog og ekstremt høye temperaturer. Bellona er ikke kjent med at liknende tester er gjennomført med Kjellerflaska. Bellona finner det lite sannsynlig at Kjellerflaska, som i stor grad er konstruert av trevirke, vil kunne isolere det sterkt radioaktive materialet i tilfelle en brann ved kollisjon eller terroraksjon.

Det er ikke mer enn ti dager siden en tankbilen med olje og diesel tok fyr etter en kollisjon på Sjursøya i Oslo. Det tok mange timer å få slokket brannen. Denne gangen ble ingen mennesker skadet. En kollisjon med en atomtransport kunne fått langt større konsekvenser.

Bagatell for Strålevernet
Søknaden for sertifisering av den gamle flaska ble sendt Strålevernet 17. januar i år. Det burde ha gitt Strålevernet nok tid til å sende dokumentene ut til berørte parter. Men det har ikke Strålevernet tenkt å gjøre. I en e-mail til Bellona, skriver saksbehandler Sverre Hornkjøl:

”Det er noe bagatellmessig slitasje (På flaska) som IFE allerede har utbedret, men før jeg skriver ut et fornyet sertifikat skal jeg inspisere beholderen og spesielt de utbedringer IFE har gjort.”

Dermed kan det se ut til at Strålevernets saksbehandler allerede har avgjort saken alene, og uten innspill fra berørte parter.

De bagatellmessige slitasjene Hornkjøl refererer til er lokalisert av Det Norske Veritas (DNV). DNV har blant annet påpekt at det er skader i flaskens støtabsorberende treverk, og det er oppdaget skader (delaminering) i treverket rundt beholderen.

20. februar ba Bellona om innsyn i alle dokumenter som kan vise om transportbeholderen fremdeles er i tilfredsstillende stand. Disse forespørslene har Bellona enda ikke fått svar på.

–> Forhandlet fram avtale
Kjellerflaska opererte lenge under såkalt særordning. Det betydde at IFE måtte søke Statens Strålevern om tillatelse for hver enkelt transport. Den 18. september 1998 påla Statens Strålevern IFE å anskaffe en ny transportbeholder i henhold til spesifikasjonskrav fra det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Den gang klarte IFE å forhandle seg fram til en sertifisering av den gamle transportbeholderen. Men heller ikke den gangen var saken ute på offentlig høring. Mange trodde IFE nå hadde fått en foreløpig tillatelse til å bruke Kjellerflaska, inntil en ny transportbeholder var på plass. IFE sa de trenge ca. et år på å utarbeide en spesifikasjon hvor alle krav fra IAEA ble tatt hensyn til, og anslo at en ny transportbeholder kunne være på plass innen utgangen av 2001.

Men en ny transportbeholder kom aldri på plass. Etter en kontroll fra DNV godkjente Statens Strålevern videre bruk av Kjellerflaska, og den 29 februar 2000 ble beholderen plutselig sertifisert som en godkjent B(M)F beholder. Dette til tross for at beholderen aldri hadde gjennomgått internasjonale tester, og saken aldri ble sendt ut på offentlig høring. I stedet for at IFE ble pålagt innkjøp av en ny beholder, endte saken med at Strålevernet lempet på tidligere krav om tillatelse for hver enkelt transport. Strålevernet følger heller ikke transportene, som dermed er overlatt helt og holdent til operatøren selv.

Den hårreisende sertifiseringen for tre år siden benyttes nå som argument for at en ny sertifisering er ”rutinemessig”. Sverre Hornkjøl skriver:

”Jeg har som du ser hatt god tid til saksbehandlingen, og ettersom dette er en fornyelse er det først og fremst spørsmål om å vurdere eventuelle endringer siden sist”.

Uhell på 1970-tallet
1977 skjedde det en ulykke med Kjellerflasken. Den gang ble Kjellerflasken med bestrålte brenselsstaver fraktet på en lastebil tilhørende Lillestrøm Transportsentral. Litt før klokken 11 på formiddagen, i en bratt bakke på Riksvei 22 en snau mil sør for Mysen, mistet sjåføren plutselig kontrollen over lastebilen. Kjøretøyet veltet i en sving nederst i bakken og Kjellerflasken ble slengt av lasteplanet. Beredskapsbilen fra det daværende Statens Institutt for Strålehygiene (SIS) kom frem til ulykkesstedet to timer senere. Lastebilen var da tauet bort, og sjåføren og hans kone var brakt til sykehus. Kjellerflaska lå imidlertid fortsatt igjen i veikanten. Representantene fra SIS målte ikke utslipp fra beholderen. Det er den samme transportbeholderen IFE nå søker om å få fornyet sertifikat for.

Sertifikatet for Kjellerflaska utløper den 31. mars i år.