Denne uka har Bellona og ildsjeler fra Lofoten i Voktere av vår felles blå åker (tidligere Lofoten mot Sellafield) arrangert en konferanse sammen med eierne av Sellafield-anlegget, British Nuclear Group (BNG). Et sentralt tema på konferansen var gjenåpningen av reprosesseringsanlegget THORP på Sellafield, som ble sterkt kritisert av flere deltakere.

For Bellona var hensikten med konferansen å gjøre det klart at Bellona er en motstander av gjenåpningen.

60 år med Sellafield

Rett etter andre verdenskrig satte statsminister Clement Atlee i gang arbeidet med å bygge atomreaktorer på den gamle våpenfabrikken Sellafield i West Cumbria i Nord-England. Han hadde ett mål for øyet: å skaffe Storbritannia atomvåpen. Senere ble anlegget utvidet til også å produsere energi til mer fredelige formål, og i 1956 stod Dronning Elizabeth II for den høytidelige åpningen av Calder Hall-reaktoren, verdens første kommersielle atomreaktor.

I dag, 60 år senere, er arbeidet med å demontere anlegget i gang. Prosessen skal være ferdig i 2120 og regningen er ventet å komme på drøye 40 milliarder pund, nesten 550 milliarder norske kroner.

Skandaleombrust

I 1957 skjedde den hittil alvorligste ulykken på Sellafield. Windscale-reaktoren, som produserte plutonium til bruk i atomvåpen, brant. De lokale utslippene var alvorlige og Windscale-ulykken var datidens Tsjernobyl. Etter dette har Sellafield-anlegget hatt en rekke mindre utslipp og ulykker, og den siste førte til stengingen av reprosesseringsanlegget THORP (THermal Oxides Reprocessing Plant) i 2005.

Lekkasjen ingen oppdaget

– Det som skjedde var at overvåkingsanlegget hadde vært i ustand så lenge, forteller Neill Staggs, informasjonsmedarbeider på Sellafield til Bellona Web under en omvisning på THORP-anlegget.

– Derfor trodde ikke operatørene på det når overvåkningsanlegget meldte om en lekkasje. Det var ingen lys eller kameraer i det området, så de kunne ikke undersøke det nærmere, fortsetter han.

Slik gikk det altså til at 83 m³ høyradioaktivt avfall lakk ut av en tank og ble liggende på gulvet i hele ni måneder før noen oppdaget det. Riktignok var det ingen utslipp til nærområdet, men ulykken ble gradert til nivå tre på INES-skalaen for atomulykker, som går fra en til sju. THORP har siden da vært stengt.

Nok er nok!

Nå ønsker britiske myndigheter å gjenåpne THORP-anlegget for reprosessering av brukt atombrensel. Tidligere miljøvernminister Børge Brende (H) er en av de mange nordmennene som er sterkt i mot dette.

– Hadde jeg sagt i 2001 at det ville komme et så stort utslipp fra Sellafield som det i 2005 så vet jeg ikke hva dere ville ha sagt om meg. Hvilke garantier har vi for at noe sånt ikke vil skje igjen, spurte Brende på konferansen i Sellafield.

Brende holdt et innlegg hvor han var meget kritisk til planene om gjenåpning som, ifølge BNG, kan gjennomføres før utgangen av mai måned.

– Nok er nok! Avfallet som produseres fra Sellafield blir værende i en million år. Dette er en ekstrem arv å etterlate til de som kommer etter oss, sa Brende, og understreket at den norske regjering deler hans syn og jobber med å legge press på sine britiske kolleger.

Forpliktende avtaler

Reprosessering av atomavfall er å ”resirkulere” brukt atombrensel, slik at det kan brukes om igjen. Ulempene er at avfallsmengden øker betraktelig i volum, og at man frigjør plutonium som kan brukes i atomvåpen.

Mye av bakgrunnen for gjenåpningen av THORP er at Sellafield har kontrakter med blant annet italienske, japanske og tyske atomreaktorer om reprosessering av atomavfall. Noe av avfallet er så gammelt som 30-40 år, og kundene har allerede betalt Sellafield. Pengene har blitt brukt til å bygge THORP-anlegget, som stod ferdig så sent som i 1994. Dersom de får grønt lys til oppstart i løpet av sommeren mener BNG at de kan være ferdig med alt sammen i løpet av 2011. Bellonas atomfysiker Nils Bøhmer er skeptisk:

– Før de ble stengt så lå de to år etter tidsplanen for å bli ferdig til 2010. Så har de vært stengt i to år – og dermed blir det et rimelig stramt tidsskjema for å rekke å bli ferdig til 2011, sier Bøhmer, som deler Børge Brendes bekymring for at 2011-fristen fort kan forskyves.

Lokal motstand

– Mange mennesker her mener at reprosesseringen må slutte. Den fører med seg masse forurensing og usikkerhet, sier Martin Forwood fra organisasjonen CORE (Cumbrians Opposed to a Radioactive Environment).

CORE ble etablert i 1980 og har siden da jobbet med alle aspekter ved Sellafield-anlegget, blant annet avfallsproblematikk og kreftfare. Men motstand mot kjernekraft er ikke alltid like lett på et sted hvor 70 prosent av innbyggerne jobber på atomkraftverket.

Photo: (Foto: Nils Bøhmer/Bellona)

– Sellafield ansetter 12.000 mennesker direkte, i tillegg kommer alle som driver med noe i forsyningskjeden. Det sier seg selv at vi er helt avhengige av Sellafield her, det er det som er problemet, sier Forwood til Bellona Web.

– Det er derfor vi ikke ville ha THORP-anlegget til å begynne med. Ingen andre industrier vil flytte til området, og det går vitser om at folk i West Cumbria er selvlysende, og at sauene har to hoder. Dette er selvfølgelig bare tull, men så lenge reprosesseringen fortsetter får vi ingen andre næringer hit, sier han.

Norsk motstand

Kritikeren Forwood er i klart mindretall i West Cumbria. Derfor er det nordmenn som har stått for det meste av motstanden mot Sellafield-anlegget. Da det viste seg at technesium-utslipp fra Sellafield påvirket norskekysten ble det satt i gang en stor kampanje mot disse utslipene. Denne kampanjen var svært vellykket, og i dag er det ingen technesium-utslipp fra Sellafield. Men frykten for flere og alvorligere ulykker samt de daglige utslippene fra Sellafield gjør at den norske motstanden fortsatt er sterk.

– Etter å ha konsultert myndigheter og fagfolk har vi skjønt at det fortsatt er behov for vår innsats, sier Per Kåre Holdal fra Vokterne av vår felles blå åker.

Han lover å fortsette kampen mot Sellafield.

Gasskraftverk

Det er nesten ikke elektrisitetsproduksjon på Sellafield lenger, og i dag bruker BNG det meste av ressursene sine på det svært ressurskrevende demonterings- og oppryddingsarbeidet. Det er blitt bygget et eget gasskraftverk på Sellafield, blant annet for å skaffe strøm til oppryddingsarbeidet.

Det nye slagordet til BNG er ”Intelligent nuclear clean-up”. Bedriftens arbeid med å rydde opp i alt avfallet de har laget de siste 60 årene vil mest sannsynlig vare fram til 2120.

Nylig gikk britenes påtroppende statsminister Gordon Brown ut og sa at han ville satse på kjernekraft for å kutte CO₂-utslippene. De ansatte på Sellafield legger ikke skjul på at de godt kunne ønske seg noen av de nye reaktorene til sitt anlegg.