Nyheter

Haldenreaktoren: Ukultur og nestenulykker

Atomfysiker Nils Bøhmer.
Atomfysiker Nils Bøhmer.
Pavel Tishakov, Nordisk Sikkerhet AS

Publiseringsdato: 28. februar, 2017

Tar de som styrer Norges atomreaktorer sikkerheten på alvor? En ny rapport gir grunn til bekymring.

25. oktober kom det meldinger om utslipp av radioaktivt jod fra Haldenreaktoren. Institutt for Energiteknikk (IFE) fikk trukket tilbake driftstillatelsen sin og Statens Strålevern har påpekt flere utfordringer som IFE må løse før de kan få den tilbake.

Dette er ikke første gang IFE får påpakninger. Myndighetene har hatt IFE under oppsyn siden 2014 pga manglende sikkerhetskultur. Hendelsen i oktober viser at denne ukulturen fortsatt er til stede.

 

Ventilasjonen stoppet reaktorkjølingen

Utslippet startet da IFE skulle håndtere skadet reaktorbrensel inne i reaktorhallen. Det førte til at radioaktive stoffer ble sluppet ut via ventilasjonsanlegget. Utslippet startet mandag 24. oktober kl 13:45, men ble først meldt til Statens strålevern morgenen etter.

Dagen etter varslingen kom Strålevernet på et uanmeldt tilsyn hos IFE. Da var situasjonen fortsatt uavklart, og det var fortsatt radioaktive utslipp fra reaktorhallen. Ventilasjonsanlegget ble stanset for å begrense utslippet til omgivelsene.

Det viste seg å skape et enda mer alvorlig problem: Da man stengte ventilasjonsanlegget måtte også prosessluften stenges av. Denne trykkluften holder ventilene i kjølekretsen åpne. Dermed stanset også sirkulasjonen av kjølevann i reaktoren.

 

«En svært spesiell tilstand»

I dagene som fulgte ble sikkerheten fulgt opp daglig av Strålevernet. Man stilte gjentatte spørsmål om reaktorsikkerheten og stengingen av primærkjølekretsen. IFE meldte tilbake at situasjonen ikke var unormal. 1. november ba Strålevernet om skriftlig dokumentasjon signert av ansvarlige drifts- og sikkerhetsledere. Få timer senere mottok Strålevernet bekymringsmelding fra IFE om at reaktoren var i «en svært spesiell tilstand».

Det hadde da blitt oppdaget temperaturforskjeller i reaktortanken, indikasjon på økt nøytronfluks i reaktorkjernen og dermed fare for hydrogendannelse. Bellona ønsker å bemerke at det var hydrogendannelse i reaktorkjernen som førte til en rekke eksplosjoner ved atomkraftverket i Fukushima i 2011.

IFE måtte dermed be Strålevernet om tillatelse til å åpne ventilene igjen, selv om det førte til utslipp av radioaktivitet. Utslippet som fulgte skal ifølge Strålevernet ha vært innenfor utslippsgrensen i tillatelsen som forelå.

 

Kort oppsummert:

IFE har vært under særlig tilsyn fra Statens Strålevern, men for Bellona virker det ikke som IFE har tatt kravet til økt rapportering særlig alvorlig. Det virket heller ikke som de forsto alvoret i situasjonen som oppsto i oktober. IFE har neglisjert rutinene de skal følge, gjort utilstrekkelige målinger eller unnlatt å rapportere om resultatene på en tilfredsstillende måte.

Bellona mener det gir særlig grunn til bekymring at reaktorkjernen kan gjøres ustabil bare ved å stenge ventilasjonsanlegget. Hydrogendannelse i reaktorkjernen er svært alvorlig, ref. Fukushima. IFE har også tidligere har hatt stans i sirkulasjonen i primærkjølekretsen, bla.a i forbindelse med vedlikehold mens reaktoren har vært ute av drift.

Innbyggerne i Halden har tidligere slått seg til ro med garantier om at fjellhallen rundt reaktoren kan lukkes hermetisk ved et eventuelt utslipp. Hendelsen i høst viser at denne garantien ikke lenger gjelder.

 

Denne kronikken ble først publisert i Halden Arbeiderblad 27. februar 2017.