Tilskuddene til fornybar energi var under hardt press i årets statsbudsjett, og det vedtatte beløpet ligger langt under det som var nødvendig for å gjennomføre Stortingets egne planer. Det var derfor med stor glede vi konstaterte at Stortinget den 1. desember ba regjeringen utrede Bellonas alternative forslag: Et krav om at alle som selger elektrisitet må selge en viss mengde ny fornybar energi. Et slikt system kan i praksis sikre finansiering av 10 TWh fornybar energi i 2010.

Systemet betyr i praksis at når energiselskapene selger 100 kWh strøm til en forbruker så må de dokumentere at en viss andel av denne strømmen kommer fra ny fornybar energi. Denne andelen vil kanskje være 2-3 % i 2004 og 8 % i 2010.

Energimeldingen som ble vedtatt i fjor har en målsetting om å bygge ut 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme fra fornybar energi innen 2010. Dersom vi i tillegg tar med alle andre fornybare energikilder, vil et mål om 10 TWh ny fornybar energi innen 2010 være en rimelig målsetting for Norge. Dette tilsvarer ca. 8 % av strøm-markedet i 2010.

Utviklingen i EU

I EU har diskusjonene rundt et slikt krav versert i flere år uten at landene har klart å bli enige. I mellomtiden har imidlertid sju av EUs medlemsland vedtatt nasjonale krav. Årsaken er antakelig todelt: De landene som går først er land med høye miljøambisjoner og med et ønske om tempo i miljøpolitikken. Samtidig vil de landene som innfører slike krav 2-3 år før de andre landene antakelig få store nasjonale fordeler.

Fordeler med å være tidlig ute

For det første vil de nye bedriftene og deres forskning innenfor ny fornybar energi mest sannsynlig etableres i pionerlandene, som deretter kan eksportere til de landene som kommer etter. Dernest vil pionerlandene få fordelen av å velge nasjonale kriterier for hva som må til for å få et bevis (også kalt grønt sertifikat) på at en viss mengde fornybar energi er produsert. Det siste er svært viktig ettersom ressurs-situasjonen er svært ulik i de Europeiske landene.

Norge har for eksempel et større behov for energi til oppvarming enn de andre landene, og vi har også en større tilgang på bioenergi enn landene lenger sør. Det er derfor svært viktig for Norge at bioenergi til oppvarming, f.eks. gjennom fjernvarme, blir en del av sertifikatmarkedet. Ved å være tidlig ute øker sjansen for at EU vil ta hensyn til dette når det senere etableres et felles Europeisk marked for handel med grønne sertifikater.

Hva vil dette koste og hvem betaler?

I Norge er strømprisen i dag ca. 15 øre/kWh (uten avgifter). Ny fornybar energi kan bygges ut til kostnader fra ca. 25 øre og oppover, men for enkelhets skyld kan vi anta at fornybar energi i større målestokk kan bygges ut til en kostnad av ca. 30 øre/kWh. Prisen på et grønt sertifikat blir da lik prisen på utbygging av fornybar energi minus markedsprisen på vanlig strøm. I dette tilfellet 30 øre – 15 øre = 15 øre/kWh for det grønne sertifikatet.

Forbruker må i praksis betale for ca. 8 % ny fornybar energi i 2010. Det betyr at strømprisen til forbruker går opp fra dagens 15 øre til 15 øre + 8 % av prisen på sertifikatene i løpet av en 10-årsperiode. I sum blir dette ca. 16 øre/kWh i 2010 – altså en økning på 1 øre/kWh. Dette ene øret sikrer til gjengjeld hele utbyggingen i motsetning til dagens avgifter på 10 øre/kWh som i praksis ikke finansierer utbygging i det hele tatt. Et marked med omsettelige sertifikater sikrer også at det blir maksimal konkurranse om å bygge ut til lavest mulig kostnad.

Bort fra statsbudsjettet

Dagens tilskuddsordning over statsbudsjettet er blitt utsatt for stadig større press og har beviselig vært en salderingspost, med ditto uforutsigbar størrelse. I praksis har det betydd at bedriftene må lage en masse planer for utbygging av fornybar energi, departementet må studere disse, og så havner de i en skuff. Stortinget må også diskutere 2 ganger hvert år hvor viktig det er med fornybar energi og hvor mange penger de skal bevilge. Det gir både en enorm uforutsigbarhet for bedriftene og må føles noe meningsløst for politikerne.

Bellona er derfor svært glad for at det nå ser ut til at vi kan få et effektivt og markedsbasert virkemiddel for utbygging av fornybar energi.

Stortingets Vedtak

Ordlyden i energi- og miljøkomiteens merknad til statsbudsjettet er som følger: «Flertallet vil i denne sammenheng vise til arbeidet med et pliktig grønt sertifikatmarked som er under utvikling i EU, der det setttes krav til leveranse av en viss andel fornybar energi til sluttbruker. Flertallet vil be regjeringen utrede et tilsvarende system med grønne sertifikater tilpasset norske og nordiske forhold.»